I slutten av mai ble Wiiware lansert på Wii. Det er et sted der du kan laste ned fullverdige spill til en billig penge. Et av spillene som er tilgjengelig her er Lostwinds. Her får du kontroll over selve vinden i en vakker 2D-verden. Som vindånden Enril kan du styre den lille gutten Toku rundt og løse store og små oppgaver. Den onde ånden Balasar er nemlig på frifot, og Lostwinds er første kapittel i kampen mot slemmingen. I så måte er den en rolig start, en svært fristende smakebit med 3-4 timers spilletid.

Full kontroll

Det er først og fremst bruken av Wii-kontrollene som gjør Lostwinds så genialt. Den eneste konvensjonelle styringen av Toku er via spaken på nunchucken, resten gjøres ved hjelp av den presise Wii-moten. Her har du bokstavelig talt vinden i høyrehånden din. Litt utover i spillet har du en rekke luftige muligheter, slik som å dytte Toku oppover med vindpust, skape oppdrift slik at Toku kan stige ved hjelp av en kappe eller lage kraftig virvelvind som raskt blir fiendens verste mareritt.

Alt i dette spillet er så lekent, så flørtende med Wii-ens unike egenskaper som spillkonsoll. Derfor gjør det ikke noe at historien er litt spinkel, det glemmer du med det samme du kaster Toku opp i luften første gangen.

I tillegg til den enkle navigeringsgleden vindkontroll gir deg, får du også en enorm tilfredsstillelse av å løse diverse gåter i spillet. Disse blir aldri veldig vanskelige, men de gir likevel en fin mestringsfølelse hver gang du lykkes. Slike gåter involverer ofte dører som må åpnes for å komme til nye områder. Et eksempel her er at du står overfor to fallemmer. Begge inneholder objekter du trenger, men bare én lem kan åpnes om gangen. Jeg skal ikke avsløre noe mer, men slikt blir det fin gåteløsning av.

Jeg er også glad i hvordan vindens interaksjon med miljøet rundt Toku fungerer. Etter hvert som du får nye krefter kan du bruke både ild og vann til din fordel. Ilden kan for eksempel brukes til å brenne ned hindringer, mens vann kan gi næring til planter som bringer deg til nye områder på kartet. Det fine er at nesten alt du kan foreta deg i Lostwinds er intuitivt og logisk. Du slipper å irritere deg for mye over dårlige desingvalg, og det skal utvikler Frontier ha en god porsjon skryt for.

Eventyr

Spillet belønner deg også for å være eventyrlysten og eksperimentering. Hvis du bruker vindens makt til sitt fulle potensial kan du finne skjulte ruter og gjenstander, noe som bare øker kvaliteten på dette plattformeventyret.

Litt utover i spillet oppleves imidlertid enkelte av målene som litt uklare, og det kan bli mye tusling frem og tilbake i den relativt lille verdenen. Dessuten oppleves fiendene som litt for puslete, og det er kjedelig at de automatisk kommer tilbake på nøyaktig samme sted hver gang du forlater området – det gjør det hele litt forutsigbart.

Skulle du mot formoding bli skadet av fienden, eller falle fra store høyder, kan du spise frukt for å få mer helse. Du har også tre liv å gå på, og hvis du mister ett kan du fylle på med ny livsenergi ved å samle små blå energifluer.

Verdenen i Lostwinds har ikke bare fordelaktig design, den er sannelig min hatt svært vakkert også. Grafikken er enkel, men uhyre innbydende for eventyrere. Her snakker vi sterke farger og klare linjer, du får nesten lyst til å hoppe inn i skjermen slik at du kan være med og flyte på vinden. Det er nemlig herlig å se luft i bevegelse leke seg med trær og busker. Det er så organisk, så lekkert. Dessuten er spillet helt lastefritt, så her stykkes ikke spillopplevelsen opp i det hele tatt.

Lyden er også midt i blinken, da spesielt musikken. Den følger på mange måten vinden, med lette berøringer av sjelen mens Toku farter rundt i sin lille verden. Om fiender dukker opp får musikken straks en mer alvorlig tone, og du vet det er fare på ferde. Miljølydene er også svært tilfredsstillende, fra den delikate raslingen i blader til barnelatter når en gruppe unger føler vinden i håret. Det er bare å smile og nyte, ørene vil elske deg mens du spiller Lostwinds.

Konklusjon

Lostwinds er ikke et episk eventyr av uante proporsjoner. Spilletiden er begrenset og du blir aldri satt på prøver som setter grå hår i hodet på deg. Likevel er det vanskelig å ikke nyte hvert eneste øyeblikk sammen med vindånden Enril og pjokken Toku. Vindkontrollen sitter som et skudd i en verden så vakker og spennende at du nesten feller en tåre over at du ikke kan delta fysisk sammen med Toku. Hvis du har en Wii som er koblet opp til nettet skylder du deg selv å kose deg med Lostwinds i sommer. Vi gleder oss stort til oppfølgeren.

Merk: Lostwinds kan kun kjøpes og lastes ned via Wiiware. Prisen er omtrent 80 kroner.