Da Capcom med brask og bram debuterte på Xbox 360 med Dead Rising var det mange som sperret opp øynene og lot forventningene stige til Lost Planet, som så dagens lys i 2008. Spillet om menneskehetens desperate forsøk på å kolonisere planeten E.D.N. III solgte bra, men fikk en lunken mottakelse fra anmeldere. Unntaket var Xbox 360-versjonen, som generelt opplevde gode omtaler. Den blandede mottakelsen av dette og senere spill har skapt stor spenning rundt oppfølgeren, Lost Planet 2. Capcom har ikke spart på kronene hva markedsføring angår, men kan spillet leve opp kvalitetsmessig i en sjanger hvor spillere er bortskjemt med høye produksjonesverdier og mange alternativer?
Se også:Må kutte ned Lost Planet 2
Velkommen tilbake til E.D.N. III
Handlingen i Lost Planet 2 er satt til ti år etter hendelsene i originalspillet. Det har brutt ut borgerkrig på E.D.N. III og flere fraksjoner kjemper en beinhard kamp for overlevelse. Dette innebærer kniving om planetens viktigste ressurs T-ENG (Thermal Energy) som brukes til alt fra ammunisjon til medisin. De innfødte, enorme monstre kalt Akrid, er også begeistret for T-ENG og kan dukke opp når som helst, og gjerne mens du er i intens kamp med pirater eller lignende.
Planeten har forandret seg siden sist. Snøen og isen har smeltet og den pågående kampen mellom monstrene og mennesker ser ut til å ha en direkte påvirkning på planetens økosystem. Du styrer din karakter i klassisk tredjepersonsvinkel og sammen med et lite team skal du utføre en rekke oppdrag, ofte med flere delmål du skal oppnå. Kampanjen er delt opp i episoder, som igjen er delt opp i kapittel, som igjen er delt opp i oppdrag. Denne ekstreme fragmenteringen av handlingen gjør det vanskelig å følge med på historien i spillet, og det blir heller ikke enklere av at du spiller flere forskjellige karakterer, som alle er meget anonyme.
Se også:Trailer: Gears of War 3
Ikke et spill for Viggo Onlinevenneløs
I kjent stil fra mange spill av japanske utviklere får du karakter etter hvert oppdrag. Dette er ikke noe jeg har sansen for og skulle heller sett at spillet var delt opp i lengre kapitler og med muligheten for å lagre når man har lyst. Men det er vel noen av dem som ønsker å konkurrere om å få "S" på alle oppdragene i spillet. En annen grunn til denne oppstykkingen er at fokuset på kampanjen ikke ligger på enspiller, men på flerspiller. Du kan spille gjennom historien alene, med en venn i split screen-modus, eller med opptil tre venner over verdensveven.
Det er ingen tvil om at fokuset til utviklerteamet har ligget på flerspillerdelen. Å spille gjennom kampanjen alene er både frustrerende og kjedelig, og det er i samspillet mellom deg og dine medspillere at det som er av moro i Lost Planet 2 er å finne. Spillbarheten i seg selv er ikke så verst. Et godt utvalg av skytevåpen, granater og større maskineri du kan kontrollere, kombinert med variasjonen av fiender, gjør at du stadig møter nye utfordringer.
Se også:Anmeldelse: Alan Wake
Lost Planet 2 har desverre mange designfeil. Brettene er laget for at du skal spille dem med andre og enkelte oppdrag er så å si umulige å fullføre på egenhånd. Kameraet er ofte for nært karakteren din, slik at du står i veien for kameraet og ikke ser hvor du skyter. Flere ganger har jeg også oppnådd å drepe all motstand på et kart, men må gå langt tilbake for å plukke opp et eller annet som aktiverer cutscenen som sier at jeg var flink og drepte alle fiendene. Det er ofte frustrerende og den kunstige intelligensen til både med- og motspillere er langt under pari.
Et sjeldent glimt av underholdning
Det som derimot er moro er kampene mot de enorme monstrene som dukker opp. Disse er ikke nyvinnende på noe vis, snarere minner de om klassiske bosskamper fra for eksempel The Legend of Zelda: Ocarina of Time. Skyt på de store rødblinkene områdene for å drepe monsteret. Likevel er disse ofte såpass vanskelige og tidkrevende å knekke at når du og dine allierte endelig har klart å felle monsteret, gir det en god mestringsfølelse. Desverre er det alt for langt mellom disse øyeblikkene og de veier ikke opp for all frustrasjonen du må gjennom for å komme til dem.
Dersom du legger bort kampanjeoppdragene og fokuserer på onlinekampene mot andre spillere har Capcom en rekke gode ideer. Her leker de med sjangeren, uten at de nødvendigvis skyter blink hver eneste gang. De forskjellige modiene gir underhholdning for en stund, men også her er det lite som skiller spillet nevneverdig ut fra sine konkurrenter.
Se også:Dead Space 2 også til PC
Generelt sett er det mange snedige påfunn og ideer i Lost Planet 2, det er bare ingen som har tenkt på å sy dem sammen til et helhetlig spill. Det er også påfallende at spillet har en klart seriøs profil, samtidig som du kan bytte ut hodet ditt med hodet til en legofigur, ryggsekken din med en stor teddybjørn, og låse opp emotes som får karakteren din til å hoppe som en fnisete fjortis.
Til syvende og sist faller spillet mellom alle stolene i den store spillstolleken. Med den veldig seriøse profilen og de underliggende naturvernmotivene, fremstår det som et typisk vestlig skytespill. Men ved å kaste inn en rekke absurditeter blir det ikke seriøst nok til å appelere til fans av Gears of War, og det blir heller ikke tøysete nok til å bli en parodi av sjangeren. Det blir rett og slett bare rart. Du bryr deg ikke om historien, du kommer aldri innpå de anonyme karakterene og spillbarheten i seg selv er brukbar, men ikke bra nok til å kunne dra lasset på egen hånd.
Konklusjon
Lost Planet 2 fokuserer primært på flerspiller, og gjør det så godt som umulig å spille gjennom på egen hånd. Spillet er identitetsløst, da det prøver å være mange ting på en gang og ikke klarer å være noe. Historien er for fragmentert og karakterene for anonyme til at du blir noe særlig engasjert i det som skjer, og det eneste du sitter igjen med er onlinemoro.
Når du til gjengjeld spiller sammen med venner har Lost Planet 2 sine øyeblikk. De store monsterkampene er underholdende og utfordrende, men samtidig bør det blinke noen varsellamper hos Capcom når den beste delen av spillet er basert på eldgammel spillmekanikk. Utvalget av våpen og variasjonen i fiender gjør at spillet ikke føles alt for repetitivt, men spillet er rett og slett ikke morsomt nok i seg selv til at du gidder å tilbringe timesvis på E.D.N. III.
For min del kommer Lost Planet 2 til å bli plassert langt bak i spillhylla og neppe dras frem igjen med det første, i hvert fall med tanke på alle de andre gode spillene som kommer bare denne måneden. Det som kunne vært en sprudlende "Avatar"-utgave av Gears of War har i stedet blitt et grått og uengasjert eventyr som raskt vil gå i glemmeboken.
