Mangfoldig fantasygrafikk
Lords of EverQuests sterke side grafikkmessig er utvilsomt mangfoldet og det høye fantasy-nivået, da kvaliteten på det hele ikke er spesielt mye å skryte av. Figurene er firkantede og animasjonene kjelkete, og selv om sekvensene i spillet gjør en god jobb i å fortelle historien den skal, ser det sjeldent særlig imponerende ut. Miljøene er der i mot ofte svært detaljerte og ofte ganske pene. Her vil du støte på is-kjemper og ildsprutende drager i mørke undergrunnsområder og fuktige sumper. Noe av det meste fordelaktige ved Lords of EverQuest er det svært funksjonelle grensesnittet. Alt er bygd opp av bevegelige vinduer som kan flyttes over alt på skjermen, fjernes, og reduseres i størrelse. Kameraføringen er også veldig god, da du kan zoome inn og ut, samt rotere kameraet fullstendig fritt. Alt dette er med på å dra opp det ellers labre bildet Lords of EverQuest maler.
Den middelmådige produksjonen fortsetter over på lyd og musikk, for selv om spillet tidvis kan by på et par melodiøse godbiter, er det som regel ganske døvt og kjedelig. Lydeffektene fungerer i sin kontekst og fremstår som i andre typiske strategispill, uten å imponere noe særlig. Musikken er for begrenset og for lite knyttet opp til det som skjer, noe som egentlig er ganske synd da melodiene onlinespillet har presentert i flere år er noe av den mest atmosfæriske fantasymusikken noensinne. Lords of EverQuest byr også på en rekke talentfulle skuespillere som har lånt bort stemmene sine, der i blant dvergesjefen selv: John Rhys-Davies, også kjent som rappkjeftede Gimli i Ringenes Herre-filmene. Stemmearbeidet er godt hele veien gjennom, dog utviklerne kunne ha tatt seg bryet å legge litt flere replikker inn. Gjentakelsesfaktoren er rimelig stor i Lords of EverQuest.
Ut på nett, aldri trett
Lords of EverQuest byr på en typisk flerspiller-modell hvor du kan utfordre PC-en og andre spillere enten over nettverk eller Internett. Du kan blant annet finne likesinnede over Sonys nye onlinetjeneste SOEGames.net, hvilket er rimelig likt Blizzards Battle.net. Du kan velge blant forskjellige moduser slik som ”last man standing” hvor du ganske enkelt skal utrydde all motstand, eller ”platinium rush” hvor du skal samle inn så mye platinium som mulig innen en viss tid. ”Body harvest” fungerer nesten på samme måte, bortsett fra at du skal drepe så mange som mulig i stedet for å samle inn platinium. ”Lord of levels” er kanskje spillets mest eksklusive modus, hvor det ganske enkelt er om å gjøre å utvikle din Lord raskest mulig.
Det er også en klar bonus for Lords of EverQuest at du kan ta del i såkalte ”skirmish”-spill hvor du velger en PC-styrt motstander for der etter å prøve å utrydde vedkommende. Dette er som en slags ultra-utgave av Lords of EverQuest, hvor du går inn i endeløse kamper, utvikler Lord-en din i større fart enn i kampanjen, samtidig som du kan sanke inn platinium på den tradisjonelle måten, samt ved å drepe generelle monstere på kartet. Dette er faktisk underholdende når kampanjen omsider er utspilt.
Konklusjon
Til tross for å være støttet av en særdeles populær franchise som hver dag underholder hundretusenvis av mennesker verden over, er det klart at Lords of EverQuest aldri vil kunne leve opp til sin storebror. Det er ganske synd at spillet i seg selv er rimelig middelmådig. Det har sine unike kvaliteter, slik som Lord-konseptet og de klare rollespillelementene. Likevel føles mye unødvendig og underutviklet, og spillet faller raskt i skyggen av klassikere slik som Blizzards WarCraft-serie. Trofaste EverQuest-tilhengere vil nok ikke ha store problemer med å identifisere seg med dette strategispillet, men for øvrige spillere er Lords of EverQuest en ganske forglemmelig tittel.
