Linedansende Liquid
Vanskelighetsgraden i spillet ligger noe lavt, spesielt om du har en del erfaring fra spill i samme sjanger tidligere. Dessverre må vi også her konkludere med at spillet er ubalansert og virker noe forhastet i produksjonen. Etter å ha spilt igjennom nesten alle oppdragene for det frie folket uten større problemer blir man presentert med et siste, særdeles utfordrende oppdrag. Det er ingen progresjon i vanskelighetsgraden og det hele kommer derfor veldig overraskende på. Spillet hadde nytt godt av en mer naturlig progresjon i vanskelighetsgraden og at det var flere oppdrag tilgjengelig. De ulike enhetene rekker knapt nok å bli introdusert til bruk (dette gjøres også gradvis igjennom de forskjellige oppdragene) før spillet er over. Ikke misforstå, det er atskillige timer med oppdrag å utføre her, men så lenge ting slutter i det de er i ferd med å bli morsomme blir det litt for dumt.
Enkelte nyskapninger
I motsetning til i tidligere nevnte konkurrerende strategispill, har ikke WotR noe manasystem. Etter at en helt har utført en av de spesielle egenskapene de har, trenger du bare vente en liten stund før du nok en gang kan nyte en bit av superkreftenes tre. Sett i sammenheng med at helteenhetene er gjort farlig mektige skaper dette en situasjon hvor det oppstår en ubalanse mellom hvor verdifulle heltene er i forhold til de vanlige enhetene. Spillet tipper enkelt og greit mot at så lenge du klarer å holde disse enhetene i live (og klarer du ikke det, kan du alltids regenerere de ved et senere tilfelle), vil du komme deg seirende igjennom historien.
Oppdragene tillater noen ganger at enkelte av heltene dør underveis, noe som virker merkelig med tanke på grunnlaget som historien bygger på. WotR klarer imidlertid å inkludere deg som spiller på en litt mer gudommelig måte enn det spill i samme sjanger har klart tidligere. Etter hvert som styrkene dine utkjemper slag og tilegner seg erfaring får man tildelt såkalte "Faith Points". Disse poengene kan du bruke til å oppgradere heltene dine, utføre diverse spesialtriks under kamp og generelt sett være en likandes kar. Forskjellige artifakter som befinner seg rundt på de ulike brettene fungerer som magiske objekter som tilfører riket ditt en eller annen egenskap så lenge du fysisk holder kontrollen over de. Disse to elementene tilfører sjangeren et friskt pust og gjør at spillet ikke blir identisk med Warcraft 3 på tilnærmet alle punkter.
Historien dras kun framover av enkle tekster som glir over skjermen vertikalt, samtidig som de leses opp av en kvinnestemme. Det er ingen form for filmsekvenser, annet enn små introduksjoner til oppdragene i form av animasjoner i selve spillmotoren. Det burde være mulig å fortelle denne historien med bedre virkemidler enn dette, spesielt når det hele er kortet ned til å få plass på den rammen spillet tilbyr. Skuespillerene som står for stemmene har gjort en god og solid jobb, samtidig som lydsporet passer fint inn i stemningen som spillet forsøker å skape.
