Flott musikk
Musikken er slik vi kjenner den fra den første filmen, og mens den hele tiden ligger ubemerket i bakgrunnen stopper du av og til opp og tenker på hvor rå den egentlig er. I de større kampene, når du har virkelig har litt av hvert å henge fingrene i, tar musikken seg opp og korer sverdslagene dine sammen med susende piler. Den mektige musikken gjennomsyrer spillet, og det er simpelthen herlig. Vi må heller ikke glemme at skuespillerne fra filmen også gir stemmer til karakterene i filmen. Samarbeidet med skuespillerne har Electronic Arts valgt å fokusere på ved å lage en håndfull dokumentarer bare for dette spillet. Etter hvert som du kommer deg videre låser du opp bilder fra produksjonsperioden og intervjuer med de forskjellige skuespillerne, men mest interessant er dokumentaren om utviklingen av spillet. Her kan vi høre litt om hvordan det ble jobbet, og vi får et lite innblikk i hvordan man gjenskapte scenene fra filmene.
Da jeg puttet spillet inn i PS2-en for første gang var jeg ivrig etter å komme i gang, så jeg forsøkte å hoppe forbi de første cut-scenene og komme i gang. Det var da det skjedde, det som aldri har skjedd meg før og ei heller siden, maskinen krasjet. Ja, du leste riktig. En omstart var eneste utvei, og neste gang var jeg snill gutt og lot spillet fortelle meg historien før vi sammen begav oss ut i Middle-Earth. Etter å ha gjennomført et par oppdrag bestemte jeg meg for å teste på nytt. I det vi var på vei til å begynne hamret jeg løs på startknappen, men spillet fortsatte som vanlig. Nesten skuffet måtte jeg konkludere med at jeg ikke klarte å tvinge den sorte boksen i kne, og ikke har jeg opplevd noe krasj siden. Samtidig lærte jeg at det ikke er mulig å hoppe forbi cut-scenene, noe som faktisk blir frustrerende i lengden, men mer om det senere.
Litt kort
Lord of the Rings: Two Towers er ikke av de lengste spillene der ute, og det er fullt mulig å spille seg gjennom det på under 10 timer. Setter du deg ned en lørdags formiddag og spiller det intenst har du nok kommet deg gjennom det innen kvelden er omme. Spillet kan by på 13 ordinære brett, samt et par hemmeligheter du kan låse opp etter å ha fullført det på vanlig vis. Selv om antallet nivåer ikke er så imponerende, er selve brettene nettopp det. En har maktet å gi hver plass sitt eget særpreg, og man beveger seg såpass kjapt fra område til område at spillet aldri føles repetitivt eller resirkulerende. Å kjempe mot huletrollet i Balin's Tomb, eller å gjøre ditt beste for å beskytte Helm's Deep er øyeblikk enhver fan av Ringenes Herre vil vite å sette pris på. Bemerkelsesverdig er det også at det hele tiden foregår noe i bakgrunnen under de store kampscenene. Tidvis foregår det så mye på skjermen at du blir helt svett der du sitter.
Likevel holder spillet en fjellstø framerate. Den eneste gangen det var antydning til slow-down var i et par sekunder på det neste siste nivået. Dette var under en episode hvor du må kjempe mot titalls fiender samtidig mens tusenvis av orker angriper i bakgrunnen. Grafisk sett er spillet en perle, og alle karakterene du møter på i spillet er modellert på like nøyaktig og imponerende vis. Mot slutten av spillet, når det regner som verst, kan du også merke at det regner på skjermen din, slik at det kan føles som om du ser litt uklart av og til. Av og til vil du også legge merke til den veldig stile lyssettingen. Ta en kikk på den kraftige lysstrålen i Balin's Tomb og du er solgt. Fiffige detaljer som bidrar til å heve stemningen et par hakk. For å låse opp alt spillet har å by på må du også spille store deler av spillet med alle de tre tilgjengelige karakterene, og dette byr definitivt på noen timer av ekstra spilleglede. Presentasjonen fra introduksjonssekvensen til selve menyene er også meget god, og det er akkurat slik du forventer det skal være. Du kan tydelig se at de har hentet sin inspirasjon fra Tolkien og designet i filmen, noe som er et stort pluss.
