Transport Tycoon tok verden med storm da det kom i 1994, og 10 år senere sitter vi fortsatt krumbøyd over tastaturet og river av oss store hårtuster når det nye ekspresstoget med passasjerer fra Sillytown roter seg bort på et avsidesliggende sidespor. Den gamle klassikeren har for lengst gjort krav på en helt spesiell plass i mang en gamers hjerte. Flere har prøvd å kopiere suksessen, men de har falt ned i en haug på kulen. Til slutt måtte Wirkola hoppe etter Wirkola, resultatet ble Locomotion.
En kjapp innføring
Det hersker uenighet om hvorvidt spillinteresserte som ikke har prøvd Transport Tycoon har livets rett, men vi lar tvilen komme den ene stakkaren det eventuelt måtte gjelde til gode, og serverer en kjapp innføring i spillets magiske verden. Der SimCity lot deg legge ut tomter og planlegge en by, fokuserte Transport Tycoon utelukkende på transport. Byene utviklet seg på egenhånd om du la til rette for det med gode transportforbindelser. Industrien trengte også transportører av råvarer og produkter. Hva du ville satse på, og ikke minst hvordan, var fullstendig opp til deg. Til rådighet var tog, busser, lastebiler, fly, skip og helikoptre. Dette konseptet videreføres nå av Locomotion.
Den mest iøynefallende forandringen siden Transport Tycoon, er at Locomotion bygger på RollerCoaster Tycoon 2-motoren, noe som merkes godt på brukergrensesnittet og kontrollene. Til å begynne med kan bygging virke tungvint og knotete for innbitte Transport Tycoon-spillere, men du vil snart oppdage at det faktisk er ganske praktisk. Mulighetene er langt større, og den gamle måten å bygge på ville neppe egnet seg. En rekke forskjellige svinger, avanserte broer og en nærmest fullstendig frihet i tunneler gir muligheter du bare kunne drømme om i bestefar Tycoon.
Diagonale spor
Noe som taler mot nylig ankomne Transport Giant, er mangelen på 45-graders svinger. En jernbane mellom to punkter som ikke ligger på linje, må bygges i trappetrinn eller i en stor omvei. Skal du ta toget fra Stavanger til Trondheim må du riktignok ta turen om Oslo, men det skyldes neppe at det er umulig å legge diagonale spor. Locomotion gir deg riktignok ikke full frihet, men flere typer 90-graders svinger og en 45-graders sving muliggjør stor fleksibilitet, inkludert diagonale spor.
Stasjonene gir deg også langt mer frihet enn tidligere. Hver enkelt plattform kan være av ulik lengde, og kan stå atskilt eller peke i forskjellig retning. Det er også mulig å bygge stasjoner på broer og i tunneler. Det siste kan med hell brukes for å lage stasjoner under storbyer. I bygryta over bakken lar du buss eller trikk overta passasjertransporten. Trikk er en rimelig måte å flytte store passasjermengder over korte distanser, og utkonkurrerer gjerne bussene på lokaltransport. Trikkeskinner legger du i gatene, og de kommer ikke i veien for andre transportmidler. En trikk og du er hekta.
Det beste med Locomotion er den fantastiske grafikken. Sylskarpe teksturer, vanvittige spesialeffekter og et levende og meget detaljert landskap. Ja, jeg tuller. Locomotion er åpenbart ikke skapt for å lure noen med flott grafikk og kraftsugende spesialeffekter. 2 dimensjoner var nok for 10 år siden, og tro det eller ei, det holder fortsatt. Fokuset er 110% på spillbarhet og pur underholdningsverdi. Om du er blant de som får spasmer og sure oppstøt av det enkle men funksjonelle utseendet, kan du imidlertid lindre symptomene en anelse ved å velge høy oppløsning. Ulempen er at du da ikke får studert kjøretøyene på like nært hold.
Lyden er også tydelig retro. Enkel pianoklimpring og simple lydeffekter kan neppe sies å være toppen av hva spill kan tilby i 2004. Hvorvidt dette er negativt kan likevel diskuteres. Lyden er klart med på å videreføre den spesielle Transport Tycoon-følelsen, og skulle den tære på nervene er spillet heldigvis fullt spillbart også uten lyd.
