Etter å ha tilbrakt flere år på det høyeste nivået den norske Telenorligaen har å tilby, fikk Anders «Sharp» Lilleengen i januar muligheten til å følge i fotsporene til blant annet «Nukeduck», «Norskeren», og «Hatrixx» i søken etter større utfordringer utenlands. Lilleengen forteller til Gamer.no om hvordan han han har kjent på overgangen til en internasjonal klubb basert i Berlin.
Med introduksjonen av franchising i den Europeiske toppligaen har flere store klubber satset i økende grad på akademilag hvor de kan oppfostre talent innad i klubbene gjennom sterk infrastruktur og god oppfølging. På grunn av trøbbel med visum for den startende jungleren, «Tierwolf», har Lilleengen de siste månedene fått muligheten til å vise seg frem på nettopp et av disse akademi-lagene, Splyce Vipers.
Lagt til i siste liten
Det var imidlertid gjennom en tidligere lagkamerat som nå stiller som
mid-laner for Vipers at Lilleengen fikk kontakt med organisasjonen.
– Et par dager før lagoppstillingen skulle være klar fikk laget problemer med visumet til «Tierwulf», som er jungleren på laget. De prøvde ut et par spillere, men ville ikke ta noen av dem. En time før lagoppstillingen skulle være klar hadde laget enda ingen jungler, og da fikk jeg en telefon fra Jørgen «Hatrixx» Elgåen, som lurte på om jeg ville spille for dem til visumet til «Tierwulf» trer inn.
Til tross for å være halvveis gjennom en årsenhet i psykologi, trengte ikke den tidligere Celestial Gaming spilleren å tenke seg om to ganger før han grep sjansen
– Jeg sa umiddelbart ja og begynte å tenke på hva jeg skulle gjøre med skole og hybel. Heldigvis har jeg muligheten til å fullføre skoleåret mitt mens jeg er her, så jeg får tatt to fluer i en smekk, sier Lilleengen.
Å studere og spille som semi-proff samtidig opplever Lilleengen som travelt, men gjennomførbart.
– Akkurat studiet jeg går på krever forsåvidt ikke så mye, men det kan sammenlignes med å studere i tillegg til å ha en fulltidsjobb. E-sportmessig er det snakk om åtte timer på kontoret om dagen, seks dager i uka, vanligvis, sier Lilleengen før han legger til.
– Livet som semi-proff har alltid vært noe jeg har ønsket, så valget var ikke vanskelig når tilbudet kom.
Det europeiske sentrumet for e-sport
Med arenaen for den europeiske storligaen LEC stasjonert i Berlin, er det naturlig at Berlin de siste årene har utviklet seg til å bli en av de viktigste byene for europeisk e-sport. Også tyske fotballag, som for eksempel Schalke 04, har de siste årene plukket opp egne e-sportlag og deltar aktivt i ligaen. Selv synes han det er spennende å møte de største skikkelsene i den Europeiske ligaen.
– Vi på akademi-laget får muligheten til å bli med hoved-laget til LEC, og jeg var backstage der for noen uker tilbake. Det var en ganske spesiell opplevelse å se legender som «Gorilla», «Soaz», «Broxah» og flere rett ved siden av meg.
Ellers virker Lilleengen til å trives med livet i Berlin:
– Livet i Berlin er ganske bra, den største forskjellen fra Norge er nok prisene på ting, alt koster veldig lite her sammenlignet med i Oslo. Berlin er også en veldig multikulturell by så det er ting for hver sin smak her når det gjelder både mat og fritidsaktiviteter.
– Hvordan er det sosiale miljøet innad i laget?
– Miljøet på kontoret er helt greit. Jeg kjente to spillere på laget fra før av, så det har ikke vært så vanskelig å komme inn i gruppa litt senere enn de andre. Det er ikke alt for ofte at vi gjør noe etter arbeidsdagen er over, men det hender vi går og spiser, drar på LEC sammen, eller drar ut en tur i helga.
Samarbeid med Jørgen «Hatrixx» Elgåen
En av disse spillerne som Lilleengen kjente fra før var nettopp Jørgen Elgåen, som han i kortere perioder har spilt sammen med i Telenorligaen, og som nå stiller som mid-laner for Vipers.
Elgåen har selv fortalt i tidligere intervju med Gamer.no at han har slitt med lite produktive holdninger og krangling med lagkamerater, men Lilleengen mener Elgåen har forbedret seg siden de spilte sammen sist.
– Han har definitivt rista av seg mye av det han drev med for noen år tilbake, men han er fortsatt en ganske emosjonell spiller. Samtidig så er han klar for problemene sine, så han jobber med å ikke la følelsene hans påvirke kommunikasjonen og evnene hans, mener Lilleengen.
Etter en kort tilvenningsperiode skryter han også av lagkameratens individuelle prestasjoner på laget
– I starten var han veldig opptatt av å sørge for at jeg gjorde det jeg skulle mens vi spilte, og vi snakket mye om hvordan vi burde spille og hvordan dynamikken vår bør være. Etter hvert begynte han å fokusere mer på seg selv, og da gikk den individuelle prestasjonen hans helt i taket.
LES OGSÅ: Hvor fiendtlig er League of Legends-miljøet egentlig?
Annerledes atmosfære på godt og vondt
På spørsmålet om hvordan treningen og tilnærmingen til spillet i Splyce Vipers skiller seg i fra den i Telenorligaen, svarer Lilleengen at det er en betydelig forskjell i satsingen, men at det også er ting han savner med den norske ligaen.
– Det er vel mer satsing, men det kommer naturlig ved å ha flere ressurser tilgjengelig. Jeg tror den største forskjellen ved hvordan treningen foregår på et høyere nivå er at nesten alt fokuset er på kommunikasjon og bevegelse på kartet etter det tidlige stadiet i spillet, altså makro-spill. Jeg savner den norske ligaen fordi det er mer som en kameratgjeng som spiller, og da er det ikke alltid så seriøst.
Han legger imidlertid til at dette ikke nødvendigvis trenger å være noe positivt:
– Det kan jo selvfølgelig være negativt også, men det gjør det mer gøy i alle fall, sier Lilleengen.
LES OGSÅ: Slik vurderer vi lagene før vårsesongen av League of Legends
Har ikke så mange faste arbeidsoppgaver
Etter fire runder spilt i den spanske ligaen som resulterte i en seier og tre tap, fikk laget omsider fikset visum-problemene til «Tierwulf», som igjen inntok rollen sin som startende jungler. For Lilleengen betyr dette at han foreløpig er innbytter.
– Akkurat nå har jeg ikke så mange faste arbeidsoppgaver. Jeg sitter med mye frihet akkurat på hvordan jeg bruker tiden min, men i utgangspunktet så blir jeg her en stund fremover og jobber på å forbedre meg selv i tilfelle laget trenger meg.
Om Lilleengen får spilt flere kamper i den spanske ligaen virker foreløpig til å være usikkert. Også på spørsmål om hvordan han har opplevd oppholdet i Splyce, og om han kunne tenkt seg å fortsette mot en profesjonell karriere innen League of Legends gir han uttrykk for å ha litt delte meninger.
– I starten var det veldig stressende, ikke bare med spillinga, men også på grunn av skolearbeid. Etter hvert ble det ganske greit, men mye av det kommer an på hvordan lagkameratene kommuniserer med hverandre, og selvfølgelig resultater. Om jeg kommer til å fortsette med spillet på fulltid eller om jeg i det hele tatt får muligheten er vanskelig å si, sier Lilleengen før han fortsetter.
– Om jeg får en god mulighet kan det fort hende, men det største problemet med en slik karriere er at det blir hele livet ditt. Det er ikke nødvendigvis noe galt med det så lenge en trives med det, men om det går dårlig med laget kan det ha veldig stor påvirkning på hverdagen din generelt. Samtidig kan alt gå veldig bra hvis du vinner det meste, avslutter Lilleengen.
