Littlebigplanet til Playstation 3 fikk mye velfortjent ros da det ble sluppet for et drøyt år siden. Er juniorutgaven like godt selskap?
Takk for sist, Sackboy
Hvis du ikke kjenner til Littlebigplanet fra før av, så er opplegget temmelig lett å få taket på. Du styrer en liten filledukke kalt Sackboy (eventuelt Sackgirl, det er helt opp til deg), og målet ditt er å forsere en lang serie med oppfinnsomme baner hvor løping, hopping og lek står i fokus.
Mye av sjarmen ved Littlebigplanet kommer av at omgivelsene ser hjemmesnekrede ut. Banene du besøker ser ut som om de er sydd sammen av stoffbiter, vatt og smårask, og dekoren består stort sett av klistremerker.
Det var uimotståelig på Playstation 3, og PSP-utgaven har heller ingenting å skamme seg over når det gjelder grafikken. De fleste detaljene har blitt ivaretatt fra første spill, og de eneste forskjellene du egentlig legger merke til er at banene har mistet et dybdelag siden sist. Før kunne man hoppe mellom tre lag innover eller utover i skjermen, på PSP finnes bare to.
Du ser godt ut, har du slanket deg?
Den reduserte dybden i brettene har ingen stor betydning for spillopplevelsen, spesielt ikke når man får spilt et stykke. Dette er prima vare helt fra start, med mange morsomme brett å leke seg gjennom. Akkurat som før må Sackboy farte rundt på den lille store planeten og hjelpe folk med ymse oppgaver.
Eventyret starter i Australia, går videre til Kina, og før spillet er ferdig er man innom blant annet Hollywood og de østerrikske alper. Variasjonen er det ingenting å si på, verken i omgivelsene eller i utfordringene man må overvinne.
PSP-utgaven har bare ett nytt spillelement sammenlignet med forrige utgave, og det er ganske viktig: Det er slutt på å måtte gi opp en bane midtveis fordi man går tom for liv. Heldigvis. Sackboy har ikke blitt udødelig, men du får nå uendelig mange forsøk på å gjøre ferdig en bane.
Like kvikk som før, ser jeg
Denne endringen er sårt tiltrengt, for akkurat som på PS3 blir banene rimelig hårete etterhvert. Selv om det eneste som virkelig er helt nytt er de grafiske objektene og klistremerkene som til sammen utgjør banene man utforsker, føles det ikke som om utviklerne hos Sony har hatt særlige problemer med nytenking.
Selv om stilen er umiskjennelig lik den vi så i PS3-spillet, skorter det ikke på nye høydepunkter i denne versjonen. Her får vi ville kjelketurer, listige tokt inn i røverhuler, sinnssyke filminnspillinger, dragejakt, kreativ kodeknekking og mye mer.
Det begynner stille og forsiktig, men det kreative kaoset kjent fra PS3 blir fort normen her også. Littlebigplanet har nok av farer på lur, og selv garvede plattformspillere kommer til å få noe å bryne seg på her.
Men hva er dette?
Underveis i enspillerdelen samler du opp klistremerker, objekter, materialer, lydeffekter og andre objekter du kan bruke til å lage dine egne baner. Disse kan igjen deles over Internett, slik at hvem som helst som eier et eksemplar av spillet kan oppleve dem.
Det triste med PSP-utgaven er at selv om utviklerne helt tydelig har brukt noen magiske knep for å realisere Littlebigplanet-opplevelsen på den vesle boksen, er banekonstruksjon rett og slett blitt for begrenset og slitsomt.
Følelsen jeg sitter igjen med er at utviklerne forlanger akkurat litt for mye av PSP-en. Hadde banekonstruksjonsverktøyet vært litt mer brukervennlig, ville vi kunne snakket om en udelt positiv opplevelse. Slik det er, forbeholdes banekonstruksjon de få som orker å bruke timevis på å sette seg ordentlig inn i verktøyet.
Den andre skuffelsen i spillet er at Sackboy nå er nødt til å tusle rundt alene. Flerspillermodusen er ikke tilgjengelig på PSP, verken over Internett eller lokalt nettverk. Det føles helt absurd at man ikke engang kan opprette flere separate spillerprofiler, for familier hvor flere deler én PSP.
På gjensyn, da
Littlebigplanet til PSP var helt fra starten av dømt til å være lillebror til PS3-utgaven, på alle måter. Selv om mye av det som gjorde forløperen så fengende fortsatt er til stede, er det ikke til å komme fra at opplevelsen nødvendigvis blir fattigere av å presses inn på den mindre kraftige PSP-en.
Når det er sagt: Dette er fortsatt en utrolig sterk prestasjon. Den kreative gnisten som kjennetegnet forløperen er fortsatt til stede. Opplevelsen vi får servert her byr på mange timer moro, uansett om man kjenner til Littlebigplanet fra før av eller ikke.
Selv om PSP-spillet legger sterkere bånd på kreativiteten din enn før, og ikke lar deg dele opplevelsen med andre, er det ingen grunn til å hoppe over Sackboy denne gang heller.
