En ny kolonimakt å skue i horisonten
Etter at kongen med den lille kroppen, men store hjernen, vender tilbake fra et vellykket raid, samles de innsankede skattene inn av nevnte Howser. Skattene støpes om til den gjeldende valutaen, og disse midlene brukes deretter til å bygge større og bedre virksomheter og bygninger. De gir deg tilgang til flere og bedre undersåtter, som igjen gir deg mulighet til å få bedre skatter. På denne måten bærer det av sted, og det tar ikke lange tiden før riket ditt spenner relativt langt fra øst til vest. Det gir en god følelse å vandre rundt i sitt eget kongedømme og inspisere de tilsynelatende hardtarbeidende landsmennene sine, mens man med besynderlig stolthet betrakter de nye, stilige bygningene som dukker opp fra dag til dag.
Noe av det herligste i Little King’s Story er faktisk å se riket vokse frem. Innbyggertallet stiger ved at stadig større hus og slott bygges og undersåttene gifter seg og stifter familier. De første soldatene jeg forfremmet måtte etter hvert pensjoneres som følge av høy alder. Du begynner kjapt å bry deg om de forskjellige innbyggerne, til tross for at ingen av dem har noe interessant å by på samtalemessig. Gleden blir ekstra stor hver gang en hovedfiende beseires, for dette betyr enda flere områder som dine kjære slaver må bygge ut og sivilisere. Jeg følte meg rett og slett som kongen av dette lille riket, og innlevelsen og atmosfæren spillet har å by på er ganske unik.
De etter hvert takknemlige innbyggerne i Alpolco skriver mange intetsigende, men også til tider morsomme fanbrev til kongen sin. En av de mindre lukrative jobbene du har som konge, er å lese gjennom brevene, og finne det som er av interesse. En innbygger har gjerne sett en demonku utenfor handelsdistriket, mens en annen har oppdaget en faretruende stor og livaktig sopp i skogen. Disse merkes deretter på kartet, og kongen har et visst antall dager på å ta seg av problemet. Belønningen er skatter, og i tillegg får nye og uutforskede områder den tvilsomme gleden av å bli offer for den mindreårige kongens koloniaktige styresett, helt til hele verden er under Alpolcos regime.
Her kan det passe med en liten advarsel: Denne bragden vil etter alt å dømme ta deg svært lang tid å gjennomføre. Verdenen i Little King’s Story er stor, og progresjonen er langsom. Dessverre vil du i tillegg, etter de 70-90 timene spillet tar deg, ha gjort det samme opptil flere ganger. Spillet er egentlig svært gjentakende, noe som er ganske opplagt med tanke på spillets oppbygning og få ulike spillmekanikker. Du vil bruke ekstreme mengder av tid på såkalt "grinding" av skatter og ressurser. Men om du er noe som helst lik meg, så vil ikke dette ødelegge alt for mye.
Little King’s Story oser nemlig av sjarm og utstråling. Du gjør det samme om og om igjen, men det er aldri så gjentakende at det frister å slå av maskinen. Spillet er skremmende vanedannende, og bli ikke overrasket om en hel helg plutselig har gått med på å drepe sopper og trær. Spillets appell ligger i at man må bare spille litt til for å få nok Bol til å låse opp den neste formasjonen, eller den neste yrkesgruppen. Det er også svært enkelt å drømme seg bort i fantasien om Alpolcos nydelige gressletter og kugalskap.
Konklusjon
Little King’s Story er en liten ulv i fåredrakt, for å bruke en klisjé. Det er lett å forhåndsdømme spillet og trekke konklusjonen at dette er ett av flere simple og familievennelige spill til Nintendos konsoll. Men det ville være en ekstremt urettferdig, for ikke å si helt gal dom. Little King's Story er dypt, utfordrende og gir masse verdi for pengene.
Spillet krever mye av deg, både fordi man må investere mye tid i det, men også fordi et lite øyeblikks uoppmerksomhet kan bety at trofaste Lily, eller en av de andre lojale undersåttene dine, kreperer for godt. Du begynner etter hvert virkelig å bry deg om riket ditt, og de som bor der.
Little King’s Story kunne med fordel ha tatt i bruk Wii-ens muligheter på bedre måte, og opplevelsen er unektelig ganske preget av repetisjon. Men spillet gir en unik og varm følelse av mestring og samhold; de gale kuene og de late dagdriverne i Alpolco har et innbydende eventyr å tilby.
Dette er et spill for deg som vil ha litt mer dybde og substans fra dine Wii-spill, men som samtidig ikke er redd for å bli fersket med noe som for en gangs skyld ikke inneholder sex, banning og store mengder blod. Little King’s Story fremstår som mer barnevennlig enn Teletubbies, og jeg ville ikke hatt det på noen annet vis.
