Alienware Alpha

Det er mange måter å ta til seg sin daglige dose dataspill, og der enkelte liker friheten og styrken ved en skikkelig barsk datamaskin, er det andre som foretrekker tryggheten og komforten ved en nymotens stuekonsoll. Det å finne en mellomting har ikke nødvendigvis vært det letteste i verden, men da Dell tidligere i vinter lanserte et nytt produkt i sin evigvoksende Alienware-kolleksjon, var det med et ønske om å fylle dette hullet i markedet.

Resultatet er Alienware Alpha, en liten, sort og spennende sak – en sak som ikke bare fungerer som en enkel og behagelig inngangsportal til datamaskinens verden for de mindre erfarne, men som også har noe å tilby for de som vet nøyaktig hva de vil ha.

Mot forventing

Alienware Alpha kommer i en gedigen, kullsvart og anonym eske, og sånn sett er det et blandet førsteinntrykk jeg danner meg, allerede før maskinen har fått se dagens lys. Tanker om hvordan jeg skal få plass til dette monsteret av en datamaskin under TV-benken, raser gjennom hodet mitt idet jeg river av det beskyttende plastlaget, hiver et par bruksanvisninger unna vei og dykker dypere ned i isopor og papp.

Mine bekymringer viser seg derimot å være ubegrunnet, først og fremst fordi apparatet er knøttlite. Leksaken kan lett løftes opp med én hånd, og sammenlignet med den høye, mørke og kjekke PlayStation 4, eller den sexylubne Xbox One, er Alienware Alpha en miniatyr å regne.

Boksens design bærer også preg av dette, og ved siden av et par sirlige graveringer på topplokket, den sedvanlige Alien-logoen og et trekant på forsiden, er det svært lite som vekker oppsikt eller interesse ved produktets utseende. Det er stilrent og beskjedent, og gjør sånn sett ikke så mye ut av seg. Hedersplassen blir raskt utdelt, på toppen av PlayStation 4.

Installasjonsprosessen viser seg også å være en svært enkel affære. Med i esken følger det med en HDMI-kabel og en ekstern strømkloss, og så fort disse ledningene har funnet sin naturlige plass er man i gang. En trådløs Xbox 360 kontroller melder også sin ankomst, og det er stort sett denne som brukes når Alienware Alpha skal til pers.

Soloprosjekt

Fra første stund av utgir nemlig Alpha seg for å være en vaskekte spillkonsoll, med en enkel hjemmeny og rask tilgang til spillsamlingen din via Steam. Tilknytningen til Steam er for øvrig en viktig del av pakken, og alt annet enn tilfeldig. Det er jo viden kjent at spillguruene hos Valve lenge har pludret med alt annet enn spillutvikling, og én av idéene som har funnet veien fra det Washington-baserte studioet er tanken på såkalte «Steam Machines».

Dette er maskiner som er spesiallagd for å kjøre Steam og de mange spillene som befinner seg på Valves nettbutikk; basert på Valves eget operativsystem og med deres egenproduserte, og smått uortodokse, spillkontroll. Alienware Alpha skulle i utgangspunktet være en slik maskin, men da Valve offisielt utsatte utgivelsen av både styrespak og spillsystem tidlig i 2014, valgte Dell å fullføre prosjektet sitt på egenhånd. Nå bruker boksen Windows 8 som operativsystem, noe som øyeblikkelig gjør boksen mer fleksibel. Resten er, som de sier, historie.

Hvorvidt dette soloprosjektet var noe de hadde planlagt lenge er derimot ikke godt å si, men mitt første møte med systemets menysystem får meg til å undre litt. Det er som tidligere nevnt svært enkelt, men føles samtidig merkelig tappet for visuell og mekanisk polering – med bare fire store knapper å trykke på skulle man tro at det ikke var mye som kunne gå galt, men det kan være både stivt og klønete å manøvrere den rødlige hjemskjermen.

Det faktum at man stort sett alltid vil hoppe rett inn i Steam, uten hverken om eller men, gjør selvfølgelig denne lille feilen enklere å overse. Man trenger nemlig ikke mer enn ett enkelt knappetrykk før man står ved produktets kjerne: Spillene.

Stort bilde

Veien går sporenstreks til Steams egen «Big Picture»-modus, hvor man enten kan logge seg inn med en eksisterende bruker eller lage en ny, alt ettersom hvor erfaren man er med Steam. Vel inne i selve systemet får man servert det selvsamme brukergrensesnittet som tas i bruk når man aktiverer «Big Picture» på datamaskinen sin.

Dette brukergrensesnittet er både pent, pyntelig og spesialtilpasset for bruk med en kontroller, ala den som følger med Xbox 360, og det å bevege seg rundt her føles øyeblikkelig langt mer naturlig. Gjeldende valg i hovedmenyen er butikk, bibliotek, eller en mer sosial seksjon, hvor du kan interagere med venner og fiender.

I sistnevnte oppdager man imidlertid hvor Dell og Valve har skilt lag, for så fort man dykker dypere ned i de sosiale elementene blir man prompte kastet ut i en nettleser. Det å rote rundt i sine egne eller venners skjermbilder, achievements, spillsamling eller grupper blir derfor en unødvendig tung opplevelse – en opplevelse jeg er nødt til å tro vil sys bedre sammen med resten av «Big Picture» når SteamOS rulles ut i løpet av 2015.

Det å bevege seg rundt i biblioteket og butikken fungerer finfint. Spill får man uansett tak i, og det tok ikke lang tid før jeg var i gang med å laste ned store deler av samlingen. Maskinen kommer med en diger harddisk, og det måtte nærmere 50-60 spill, i alle regnbuens størrelser, til før det begynte å bli trangt om plassen.

Usikker fremtid

Omlag 60 spill viste seg imidlertid å være mer enn nok for å sette Alpha på prøve, og det å faktisk spille på denne maskinen er en utrolig behagelig opplevelse. Den trådløse kontrolleren gjør at man kan lene seg pent tilbake og ta innover seg spillene sine på storskjermen – de ser heller ikke så aller verst ut.

Innsiden av boksen har hestekrefter som fint kan nærme seg, eller til og med overgå det PlayStation 4 og Xbox One har å by på. Aberet er dog det at spillene ofte ikke er like optimalisert for en datamaskin, noe som kan føre til uheldige opplevelser.

I den anledning testet vi flere grafisk krevende spill på maks styrke, i håp om å kjøre konsollen til ytterpunktet. Vi oppdaget flere spennende resultater: Blant de barskeste spillene som gjorde det best finner vi blant annet Alien: Isolation, Metal Gear Solid V: Ground Zeroes og Far Cry 4, mens de litt eldre røverne, deriblant Ryse: Son of Rome og Tomb Raider anno 2013 fikk maskinen til å hakke og stutre med jevne mellomrom.

Det at maskinen ikke nødvendigvis kjører alt knirkefritt på maks er litt alarmerende, spesielt med tanke på hvor fort markedet utvikler seg for datamaskiner. Heldigvis kommer Alienware Alpha i flere utgaver, hvor pris og styrke går hånd i hånd – samtidig er det fullt mulig å bytte ut de fleste delene i boksen, med unntak av GPU-en, som av ukjente grunner ikke lar seg skifte på egenhånd. Merkelig, men resten kan altså byttes som man selv vil.

Denne muligheten blir derimot bare en svak trøst for de som kjøper Alpha for nettopp å unngå denne problematikken. Hele poenget med boksen er jo å tilby en tryggere løsning for de som fremdeles vil nyte godene ved PC-spilling, og det å kjøpe inn og bytte deler kan fort virke avskrekkende på flere. Forhåpentligvis vil Alpha kunne holde tritt med markedet en god stund til. I verste fall får man bare skru ned grafikken et hakk eller to for bedre ytelse, noe som egentlig ikke er så veldig farlig.

Et vindu ut mot skrivebordet

Likhetene til en datamaskin strekker seg langt, og mest interessant er kanskje det faktum at man kan gi blanke i Dells hjemmelagde brukergrensesnitt, og gå rett til Windows’ eget skrivebord. Herfra kan man bruke Alienware Alpha akkurat som en vanlig datamaskin, og kobler man til mus og tastatur er man dermed skuddsikker i sin ferd ut på internett, ned i «Min Datamaskin» eller hvorhen man ønsker å bevege seg.

Med dette i bakhodet blir det dermed lett å installere andre spillklienter, som for eksempel EAs Origin, aktivere ulike modifikasjoner til favorittspillet ditt, og litt attåt – ja, den fungerer som en helt vanlig datamaskin.

Muligheten til å bruke mus og tastatur kommer også godt med når man skal bryne seg på spill som krever nettopp dette for å fungere. På denne måten kan man spille alt fra Counter Strike: Global Offensive og Dota 2 til This War of Mine og det originale Call of Juarez uten å blunke. Hvor optimalt det er å bruke mus og tastatur i samband med storskjerm kommer selvfølgelig helt an på hvor langt unna du har mulighet til å sitte og hvor du skal gjøre av de trofaste data-verktøyene.

Verdt å merke seg er også det faktum at Steam gjør en dårlig jobb med å markere hvilke spill som faktisk bruker de ulike metodene. Ofte fant jeg ut at spill markert med mus og tastatur egentlig fungerer helt fint med kontroller, og til og med vice versa. Andre ganger måtte jeg ufrivillig dra fram et tastatur for å kopiere og lime inn produktkoder, rote meg innom Uplay, og så videre.

Her må Valve selv komme på banen for å opprettholde en standard, slik at de som kanskje ikke har disse verktøyene tilgjengelig slipper å møte veggen når de sparker i gang et nytt spill.

Konklusjon

Alienware Alpha er en liten, diskré og spennende boks, som med en enkel installasjonsprosess og sitt enkle grensesnitt gjør det til en smal sak å få servert dagens storspill på TV-skjerm av ønske. Rent praktisk er det veldig lite å utsette på maskinen, muligheten til å veksle mellom å være en Steam-boks eller en vaskekte datamaskin gir deg mer enn nok frihet for penga.

Det at den teknisk holder følge med de moderne stuekonsollene er også et pluss, selv om Alphas framtid er ikke nødvendigvis like sikker som den PlayStation 4 og Xbox One går i møte. Man kan kjøpe og bytte inn nye deler etter hvert som tiden går, men dette er ingen optimal løsning for de som er på utkikk etter en trygg og behagelig løsning. Heldigvis var hakking vi møtte kun noe som dukket opp i enkelttilfeller, med spill satt på høyest mulige innstillinger, slik at man lett kan justere ned grafikken for bedre ytelse.

Ellers er det noe smårusk her og der, som for eksempel hvordan man må ha et tastatur tilgjengelig for å være sikker på at man får tilgang til alle spill, det at Steam feilmarkerer spill med kontrollerstøtte, et upolert menysystem fra Dells side, samt det faktum at «Big Picture» ikke inkluderer alle ledd av Steam-opplevelsen helt enda.

Som en ren spillmaskin fungerer likevel Alienware Alpha svært godt, og har du lett etter en stuekonsoll med frihet en datamaskin verdig, er det godt mulig Dell har funnet en liten og lett løsning for nettopp deg.

Gamer.no setter ikke karakter i vår vurdering av konsoller eller spillmaskiner. Alienware Alpha har forventet lansering i Norge i løpet av mars. Veiledende pris for Alienware Alpha-modellen vi testet er 499 dollar, eller 3800 kroner.