Mainstream følger etter
Med den stormende utviklingen av grafikk og historiefortelling mot slutten av åttitallet og utover nittitallet, begynte mainstreamspill så smått å eksperimentere med sex de også. Selv om sex nå ble brukt som en del av historiefortellingen og ”uskyldig” avkobling i enkelte tilfeller, var verden fremdeles ikke klar for å se dampende hete scener. Spillerne måtte nøye seg med i beste fall hete kyss før spillfigurene skyndet seg inn i et annet rom, skjermen gikk over i svart, eller at lyset ble slått av.
Etter endt sengekos ville ofte spilleren få livsenergien sin fylt opp, og for å sitere Ultima VII: – A while later, after the woman/fellow has shown you more tricks than a mage on stage, you emerge from the community room a much happier Avatar.
I denne perioden fortsatte Sierra å produsere sine populære Larry-spill og sendte ham på mer og mer vågale tegnefilmeventyr. I 1998 fikk han konkurranse i tøysesexspill-kategorien av tyske Lula: The Sexy Empire, et eventyr/firmasimulatorspill hvor man sammen med den brystfagre blondinen Lula skulle bygge opp et pornofilmimperium.
Sex og nakenhet gikk igjen gjennom hele spillet, men alt var gjort i en overdreven tegneseriestil, med masse humor, og hele tiden møbler, hoder og busker som dekket til de siste visuelle detaljene. Flere oppfølgere og spinoff-spill ble produsert senere, det meste av tvilsom kvalitet, inkludert en Tamagochi-variant.
Sex tok også turen innom de mer skumle spillene. I Sierras eventyrgrøsser Phantasmagoria fra 1995, har hovedpersonen ufrivillig sex på baderommet med sin demonbesatte ektemann. Også i oppfølgeren Phantasmagoria: A Puzzle of Flesh var det flere innslag av sex, men denne gangen av den frivillige typen.