Etter en årrekke og et halvt dusin filmer, har Resident Evil-serien omsider tatt spranget fra spill til film og hele veien til TV-serienes vidunderlige verden. Fjorårets animasjonsserie ga helt klart mersmak, mens årets «live action»-versjon tilsynelatende er noe man enten elsker eller hater. Heldigvis for meg, lener jeg meg langt i retning av det første.
Fram og tilbake i tid
Handlingen i denne nye serien er fordelt på to forskjellige tidsperioder. Den første finner sted i 2036, og kaster oss ut i en verden som allerede har gått til hundene. Her møter vi Jade Wesker, en ung og spenstig overlevende som tar oss med på rundreise gjennom verdens undergang.
Den andre halvdelen av sesongen finner sted i 2022, hvor Albert Wesker nettopp har flyttet til New Racoon City i Sør-Afrika. Jade Wesker dukker jaggu også opp her, denne gangen 14 år yngre og flankert av tvillingsøsteren Billie Wesker.
Serien hopper jevnt og trutt fram og tilbake i tid mellom de to epokene – ofte med en slik intensitet at man noen ganger kan kjenne på en slags «whiplash»-effekt – og det store spørsmålet blir da hvordan de to halvdelene henger sammen.
Hvordan går verden fra det melodramatiske tenåringsdramaet vi ser i vår tid, til verdens ende på så kort tid? Hvor er Billie i 2036? Og hvem er egentlig denne nye utgaven av Albert Wesker?
Wesker meg her, Wesker meg der
For dette er tydelig ikke den samme Albert Wesker som vi kjenner fra spillserien – ikke bare fordi han ikke ligner på den besolbrillede kjeltringen fra de første Resident Evil-spillene, men også fordi han har en helt annen personlighet og væremåte.
Denne Albert Wesker er stadig like kalkulerende og presis som før, men er på langt nær like kald og kynisk. Faktisk kan det nesten virke som om han virkelig bryr seg om de to tvillingdøtrene sine, og i møte med de andre medlemmene av Umbrella Corporation virker han både fornuftig og empatisk.
Lance Reddick utstråler som vanlig stålkontroll i enhver rolle han bekler, og han gjør det på ingen måte lettere å løse mysteriet rundt hvordan hans utgave av Albert Wesker er knyttet til den vi kjenner fra spillene. Til syvende og sist er svaret en litt blandet opplevelse, og jeg skulle ønske serieskaperne gikk enda litt lenger for å trekke linjer tilbake til opphavsmaterialet akkurat her.
Jeg har ingenting imot at en mørkhudet skuespiller ikler seg rollen, men i et univers hvor uhumsk vitenskap og teknologiske underverk er daglig kost, kunne dette blitt løst på en måte som hadde gitt enda mer mening.
Det er imidlertid ingen «dealbreaker», og jeg digger at det faktisk er flere enorme koblinger mellom denne utgaven av Resident Evil og det som har kommet tidligere. Utviklerne har over 25 år med bakgrunnsinformasjon, fjonge figurer og sensasjonelle hendelser å spille på, og jeg synes de gjør en god jobb.
Her går Netflix-serien mye lenger enn det filmene noen gang gjorde, og resultatet er et tilfredsstillende, om enn ganske teit eventyr.
Idiot i kjeledress
For det at denne serien er teit, det er ikke til å stikke under stol. Her snakker vi B-serie med gigantisk forbokstav, og de kvalene jeg knyttet til «camp»-faktoren i The Witcher blekner i forhold til dette.
Men på samme måte som jeg kunne le og kose meg med Geralt og Jaskier på tur i 2019, liker jeg også veldig mye av det som blir servert her.
Ved siden av den nokså besinnede Albert Wesker, er figurene i serien like deler vandrende klisjeer, overspilte psykopater og dumdristige idioter. Særlig håpløs er den voksne utgaven av Jade Wesker, som tar den ene dumme avgjørelsen etter den neste.
Det er litt pute-TV over det hele, men serien gjør opp for dette ved å levere bunnsolid action, fantastiske enkeltprestasjoner og en rekke genuint gripende øyeblikk. Jeg er særlig begeistret for det de yngre skuespillerne får til – det er noe litt krøkete og masete, men samtidig veldig sjarmerende over de unge versjonene av både Jade og Billie.
NB! De to neste avsnittene inneholder små spoilere for første episode.
Serien begynner for alvor idet sistnevnte blir bitt av en infisert (og herlig realisert) zombie-hund mot slutten av sesongens første episode, og de påfølgende episodene tar for seg ungjentas kamp mot viruset som herjer i kroppen hennes. Også her tar figurene gjentatte tåpelige valg, men samtidig er det der serien er på sitt aller beste.
Skuespiller Siena Agudong gjør en solid jobb med å spille en figur som tror hun ikke har lenge igjen å leve, og det litt typiske tenåringsdramaet får en ekstra brodd som følge av dette.
Strålende skurker
Andre skuespillere som bør nevnes, er de som inntar rollene som seriens skurker, med trykk på Turlough Convery og Paola Núñez. Spesielt sistnevnte gjør en framifrå innsats i rollen som den maktsyke og emosjonelt ustabile Evelyn Marcus, og hennes utvikling på tvers av sesongens åtte episoder er en fryd å se på.
Dessverre er det ikke alle bestanddeler som tåler å bli dratt utover åtte episoder like godt, og allerede litt over halvveis i sesongen begynner flere ting å miste litt av den deilige spenningen som preger de fem første episodene.
Særlig den fjerde episoden kombinerer mye av det Resident Evil-serien gjør bra, og kulminerer i en godt regissert kavalkade av overdreven action og mellommenneskelig drama.
Men så går det altså stort sett nedover derfra, og ting gir mindre og mindre mening jo nærmere vi kommer den store finalen. Også her finner jeg ting å sette pris på, men det er desto flere bisarre vendinger som jeg rett og slett ikke klarer å unnskylde.
Konklusjon
Netflix' Resident Evil er en soleklar B-serie som preges av overspilte, klønete og regelrett idiotiske figurer. Den har tonnevis av skavanker, og vil nok oppfattes som teit og enkel sci-fi for mange.
Likevel er det en serie som jeg har kost meg masse med.
Dette er dels på grunn av tilknytningen til spillene og monstrene derfra; dels på grunn av den fandenivoldske innstillingen; dels på grunn av et overraskende solid tenåringsdrama; og veldig mye på grunn av en håndfull ekstremt karismatiske skuespillere.
Hadde det ikke vært for at den siste halvdelen av serien ikke er på langt nær like bra som den første, kunne jeg fort argumentert for både en høyere karakter og en plass blant de mest interessante overgangene fra spill til serie noensinne.
Med trykk på interessante og ikke beste. For best, det er den virkelig ikke.
Resident Evil kan strømmes på Netflix.
