Syndicate-spillene fra 90-tallet tok oss med til en dystopisk cyberpunk-fremtid der de store selskapene kjempet om verdensherredømme. Med en blanding av taktikk og brutalitet ledet vi en gruppe cyborgsoldater på en rekke oppdrag for å styrke vårt selskap og svekke konkurrentene.
Satellite Reign er en åndelig oppfølger til Syndicate, og utvikler 5 Lives Studios har fått med seg Mike Diskett – som jobbet med originalspillene – for å gi fansen en opplevelse som er tro til serien. Resultatet er et intenst og underholdende spill som krever at spilleren tar raske beslutninger, holder hodet kaldt og har en god porsjon flaks for å lykkes.
The City
Satellite Reign er satt til en dystopisk by kjent som The City, der tunge regndråper trommer konstant ned på det ruvende betonglandskapet. På tross av alle neonlysene er The City en mørk by full av hemmeligheter og elendighet som utviklerne presenterer på vakrest mulig måte. Uansett om du ser byen på avstand eller zoomer kameraet helt inn er grafikken nesten upåklagelig.
5 Lives Studios har gjort en fantastisk jobb med designet av cyberpunk-byen som full av små detaljer som forteller om byens tilstand. The City er fordelt inn i fire distrikter, der de fattige bor nederst i slummen mens de rike og mektige bor høyere opp.
I hvert distrikt kan du føle spenningen mellom rik og fattig, sivil og sikkerhetstjeneste, og spillets lydspor bygger hele tiden opp under denne dynamikken.
Helt øverst sitter selskapet Dracogenics med all makten. Takket være sin teknologi som lar mennesker overføre bevisstheten sin til en yngre kropp holder Dracogenics nøkkelen til evig liv.
Med byens politistyrke i lomma og en utbredt privat sikkerhetstjeneste styrer selskapet byen med et jerngrep, men det finnes de som er villige til å ta opp kampen mot Dracogenics. Du styrer nettopp en slik gruppe, med fire cyborgagenter som står til din disposisjon. Målet ditt er å fjerne Dracogenics fra makten, og veien begynner på bunnen, i byens fattige slumdistrikt.
Utnytt agentenes ulike egenskaper
For å komme deg videre til andre bydeler, og til slutt til Dracogenics’ hovedkvarter, må du først skaffe deg adgangskort. Med de rette kontaktene kan hvem som helst komme seg opp fra slummen, men som oftest må en tjeneste gjengjeldes med en annen og du blir nødt til å stjele, snike, hacke og drepe for å få tak i det du trenger.
Byen er full av strengt bevoktede områder, og det er disse du gang på gang må ta deg inn i. Noen ganger blir du bedt om å rane en bank, andre ganger må du hacke deg inn i en dataterminal for å finne informasjon. Uansett hva oppdraget er kan du vedde på at det myldrer av sikkerhetsvakter og overvåkningskameraer rundt målet ditt.
En vellykket innfiltrering avhenger av at du utnytter agentenes ulike egenskaper i forskjellige situasjoner. Soldaten er flink med våpen og tåler mer juling, støtteagenten forbedrer evnene til de andre agentene, hackeren åpner låste dører og kobler ut overvåkningskameraer og infiltratoren er god til å holde seg skjult.
Ved å utføre diverse handlinger tjener agentene erfaringspoeng, og når de går opp et nivå kan de oppgraderes og lære nye evner eller styrke eksisterende evner. Nye evner åpner for nye måter å innfiltrere de bevoktede områdene. For eksempel kan soldaten lære seg å åpne låste dører ved å koble om ledningene i dørens adgangspanel.
På denne måten klarer Satellite Reign å tilby en spennende opplevelse gjennom hele spillet – spesielt for spillere som foretrekker sniking – på tross av at alle oppdragene i hovedsak er identiske. Læringskurven er også akkurat passe, og du lærer å bruke alle evnene effektivt før du senere i spillet blir nødt til å kombinere dem alle for å oppnå målene dine.
Det lønner seg å snike
Agentene dine er utstyrt med våpen, så du kan selvfølgelig storme inn og la kulene regne, men spillet gjør det veldig klart at det er lurest å snike seg inn og ut. Selv et lite område som bare voktes av to eller tre politimenn kan fort bli omringet av en hel bataljon hvis du er uforsiktig.
Dessverre er skuddvekslingene i Satellite Reign fantasiløse og for det meste uten spenning. Selv om noen av agentenes evner lar dem bryte opp ensformigheten av og til, reduseres hver kamp stort sett til å følge med på de mange helsemålerne som dukker opp på skjermen.
At oppdrag blir vanskeligere av tilsynelatende uendelige bølger med fiender er en ting, men når skuddvekslingene er direkte kjedelige tok det ikke lang tid før jeg utelukkende gikk for sniking.
For meg er sniking mye mer spennende, og hver gang jeg kom meg usett inn og ut av en bygning fikk jeg et skikkelig adrenalinrush. Riktignok tar det mye lengre tid å snike seg rundt, og det kan også være kjedelig å sitte å vente på at en gruppe vakter skal forsvinne rundt et hjørne, slik at du kan luske deg frem. Flere ganger ble jeg oppdaget og skutt i fillebiter etter over en halvtime med sniking, og det er lett å bli frustrert når man må gjøre alt om igjen.
Når en av agentene dine dør er han ikke borte for godt, takket være en eldre versjon av Dracogenics’ teknologi som er i din besittelse. Agentens bevissthet overføres til en klone som deretter plasseres ved nærmeste opplastningspunkt. Alle byens innbyggere, både sivile og fiender, kan sendes til kloning, og noen har bedre egenskaper enn andre. Når du etter hvert lærer deg å klone spillets sterkeste fiender vil du kunne produsere vesentlig bedre agenter.
Forarbeid er viktig
Før hvert oppdrag har du muligheten til å gjøre en del forarbeid som er minst like underholdende som selve oppdraget. En god idé er å la støtteagenten din skanne området for å finne terminaler som hackeren kan bruke til å sette overvåkningssystemet midlertidig ute av spill. I tillegg er byens informanter alltid villige til å gi deg gode råd, selvfølgelig mot betaling.
Gir du fra deg et par hundrelapper kan du finne ut om innganger som ikke er bevoktede, vakter som kan bestikkes eller til og med få adgangskort som lar deg spasere rett inn hovedinngangen. Dette gir deg riktignok ikke tillatelse til å oppholde deg i forbudte områder, så du må fortsatt finne en måte å komme deg forbi alle vaktene.
I hvert distrikt har du muligheten til å gjøre livet enda litt enklere for agentene dine ved å innfiltrere mindre bevoktede bygninger. Ved å utføre sideoppdrag kan du redusere effektiviteten til distriktets sikkerhetstjenester, noe som kommer godt med dersom du blir tatt på fersk gjerning under et oppdrag. For eksempel kan du øke responstiden når fiender ber om forsterkninger, og det kan bety forskjellen på om du kommer deg unna eller ikke.
Forskning
Klarer du å komme deg inn og ut av en bevoktet bygning blir du ofte belønnet med prototyper av diverse utstyr. Her kan du finne alt fra våpen og kroppsbeskyttelse til teknologiske implantater som gir agentene dine nye egenskaper.
Når du får tak i en prototype kan du enten gi den til en agent eller sende den tilbake til laboratoriet for å forske på den. Fordelen ved å gi den til en agent er at du kan bruke den med en gang uten at det koster deg noe, men dersom agenten dør mister du prototypen.
Sender du den til forskning vil du kunne masseprodusere den, men denne prosessen er ofte veldig dyr. Å leie inn forskere er grisedyrt, og det er ikke mye billigere å ansette egne forskere som du støter på underveis i spillet. For å lette på den økonomiske smellen kan du hacke byens minibanker til å overføre ørsmå summer inn på din konto hvert sekund, men det tar lang tid før dette gir de store avkastningene.
I lengden lønner det seg å sende prototyper til forskning, men til den voldsomme prisen er det fristende å gamble på at agenten alltid overlever. Skulle du være så uheldig å miste en prototype er sjansene for å finne den igjen veldig små, og risikoen ved å bruke prototyper bidrar til å gjøre hvert oppdrag enda mer spennende.
Konklusjon
Satellite Reign er en verdig oppfølger til Syndicate-serien, og fans av originalspillene vil utvilsomt få glede av å utforske den neonbelyste cyberpunk-byen. 5 Lives Studios har skapt en vakker og levende verden som stadig vekk byr på nye muligheter.
Historien åpner bra, men forsvinner inniblant alle oppdragene du utfører på veien til Dracogenics’ hovedkvarter. Med jevne mellomrom minner spillet deg på hva du kjemper for, men når du endelig når slutten er det vanskelig å være like engasjert.
Oppdragene er til gjengjeld veldig engasjerende, og med et voksende repertoar av evner føles hvert oppdrag nytt og spennende. Skuddvekslingene er skuffende, men disse kan stort sett unngås til fordel for spillets velutviklede snikefunksjoner.
Snikingen tar lengre tid, og kan bli kjedelig for utålmodige spillere, men det er like gøy hver gang et oppdrag utføres nøyaktig slik det ble planlagt.
Satellite Reign er et spill du fort kan senke flere timer i uten å merke at tiden har gått. Det er hele tiden noe nytt å gjøre, og spillet belønner all nysgjerrighet med nyttige hjelpemidler og spennende prototyper.
Liker du actionfylte spill satt til en mørk by kan vi anbefale Batman: Arkham Knight. Foretrekker du å ta kontroll over din egen by bør du prøve Cities: Skylines.
