Lego, dataspill og filmlisenser har etter hver blitt svært gode venner. Travellers Tales står allerede bak Lego-spill basert på Star Wars og Indiana Jones, og nå er endelig en klossete Batman ute i spillform. De tidligere titlene var perfekte som samarbeidsmoro, da spesielt fyldige Lego Star Wars: The Complete Saga. Her fikk du mye underholdning for pengene. Lego Batman er kanskje ikke like fyldig, men det er likevel spennende å ferdes rundt i Gotham City på jakt etter superskurker.

Ny historie

I Lego Batman får du oppleve en helt unik historie, dette spillet bygger i utgangspunktet ikke på en film eller tegneserie. Alle skurkene i Batman-universet rømmer fra Arkham-asylet, og du må selvsagt fakke dem – én etter én. I de første tre episodene, som igjen er delt opp i mindre brett, spiller du som Batman og Robin. Halvveis i spillet snus alt på hodet, og du tar kommandoen over skurkene du nettopp kjempet mot. Dette er med andre ord et omfattende spill med masse innhold.

Utgangspunktet for dine eventyr er henholdsvis Batcave og Arkham. Her kan du få full oversikt over brett du har spilt og skal spille, samt hvor flink du har vært til å samle inn gjenstander ute i felten. For det er ingen tvil om at Lego Batman, som de tidligere spillene fra Travellers Tales, er en drøm for de med samlemani. Her skal du plukke opp små legorundinger og finne skjulte gjenstander for å låse opp diverse bonusinnhold. Perfeksjonister vil få mye å henge fingrene i her.

Brettene er dessuten laget slik at du aldri kan ha håp om å få tak i alt av gjenstander med den samme figuren – det sørger hemmelige og øyensynlig utilgjengelige rom for. Det betyr at du må spille gjennom brettene flere ganger med ulike figurer for å finne frem til absolutt alt, noe som høyner gjenspillsverdien.

Det samme gjør muligheten for å skifte drakter når du spiller som Batman og Robin. Duoen kan nemlig velge mellom fire spesialdrakter hver som gir unike egenskaper. Disse draktene sørger for at man kommer frem på ulike steder på brettene, og man må titt og ofte velge riktig for å i det hele tatt kunne komme seg videre i spillet. Hva sier du til en rød Batman som tåler alt av varme, eller en Robin med magnetsko?

Brettene er for øvrig ganske varierte, mye takket være fokuset på kjøretøy. Hver episode har et lengre brett der du kjører rundt i forskjellige doninger for å løse oppgaver, og disse virker som et fint avbrekk fra apostlenes hester.

Oppgaveløsing

Gåteløsning står også sentralt i Lego Batman, men da av det lettvinte slaget. Her må du og din makker ofte samarbeide om å trykke på knapper eller dra ned spaker for å komme dere videre, enten du spiller med en kompis eller den kunstige intelligensen. Du må også bygge gjenstander for å kunne avansere i spillet, og klossene som skal brukes er innimellom skjult i miljøet rundt deg. Det blir aldri vanskelig å løse disse gåtene, men de fungerer likevel som et velsmakende krydder.

Kampene er ikke så spennende her som i for eksempel Lego Star Wars, i hvert fall ikke med Batman og Robin. Selv om de har sine boomeranger blir det stort sett knappetrykking for å deise fienden i bakken. De mange slemmingene tåler uansett nesten ingenting. Da er det langt mer interessant å styre skurkene, som har skikkelige spesialegenskaper som motiverer til kamp. Her snakker vi tankekontroll og islegging av dine rivaler: ja, det føles godt å være slem når man har slike egenskaper å tufte kampene på.

Uansett hvilke helter eller skurker du styrer kan du kjapt bytte mellom dem for å utnytte deres styrker. Som vi har vært inne på kan jo ikke én figur klare alle brasene på egen hånd. Når du spiller alene kan den kunstige intelligensen være grobunn til frustrasjon. Din datakollega forstår ikke alltid hva dere skal gjøre når man for eksempel samarbeide om å aktivere noe eller ta en heis der en må holde inn heisknappen. Dette er irriterende.

Det hender også at din ivrige venn dytter deg rett utfor et stup hvis han synes det er en god idé. Heldigvis dør du aldri i dette spillet, man mister bare noen legorundinger man har samlet inn. Akkurat det fungerer faktisk godt i Lego-spillene, selv om du aldri blir skikkelig straffet for feil. Nå kan det jo sies at brettdesignet legger opp til irriterende dødsfall, og da er de i hvert fall kurant at du slipper å spille store deler om igjen når du kreperer.

Brettdesignet er også litt svakt innimellom når det kommer til hva du faktisk skal gjøre. Jeg har flere ganger satt meg fast i flere minutter selv om jeg øyensynlig har løst alle gåtene på et brett. Målene kan altså være uklare, og det er ikke spesielt moro å bare bli surrende rundt på desperat leting etter en anonym åpning eller en dings du skal hoppe på for at en dør skal åpnes. Siden dette er et familiespill burde man vært ekstra nøye med å få frem tydeligheten i spillet – kryptisk funker bare ikke her.

Søtt og mørkt

Visuelt er Lego Batman veldig sjarmerende, og samtlige figurer har noe ved seg som gjør at du faller for dem. De passer rett og slett knallbra som levende legofigurer. Unntaket må være Calyface, som ligner mer på en bæsj med ansikt enn noe annet. Hvem sa Mr. Hankey? Gotham City er for øvrig litt for anonym i dette spillet. Siden vi er i et lekeunivers burde det vært mulig å komme opp med noe annet enn mørke bygninger og gule lys når det gjelder bybildet – det blir rett og slett litt kjedelig.

Mellomsekvensene er et naturlig høydepunkt etter hvert brett, mye takket være bruken av humor og selvironi. Likevel synes jeg ikke Batman er den sterkeste tittelen i Lego-serien i så måte. Det er morsomt, men bare på et humrenivå – den gode latteren uteblir. Dessuten overeksponeres Robin til de grader, og fremstår mer som en fomlete guttunge enn Batmans høyre hånd.

Noen grafiske feil er det også å spore. Skyggebruken er ujevn, og enkelte ganger vil du merke at heltene våre kaster skygger tvers gjennom vegger og tak. Både den kunstige intelligensen og figuren du styrer liker å sette seg fast i miljøet innimellom. Dette skjedde blant annet for meg i en sjefskamp, noe som irriterte vettet av meg. Enkelte ganger forsvinner også kollegaen din på uforklarlig vis også, og du må rett og slett gå tilbake på brettet for at han skal dukke opp igjen.

Lydsporet i Lego Batman består av herlig heltemusikk, men den kunne med hell vært mer variert. Her kjører man nemlig én sang på loop spillet igjennom, og det blir raskt slitsomt. Jeg synes det er fint at de mange figurene aldri snakker, det gir dem en helt unik personlighet utelukkende basert på ansiktsuttrykk og handlinger. Lydeffektene underveis i spillet er helt greie, og med sine pang og svosj er de sikkert ekstra stilige for den yngre garde.

Lego Batman er en fin spillopplevelse alene, men det er selvsagt aller mest moro når du spiller sammen med noen. Dette er et perfekt spill å nyte sammen med barna, flere spillelementer passer nemlig som hånd i hanske med de yngres nysgjerrighet og utforskingstrang. Dessuten er det noe annet å ha med seg en menneskelig kollega fremfor en halvdum datastyrt figur. Jeg stusser likevel over hvorfor man ikke støtter samarbeid over nett denne gangen, dette spillet er jo som skapt for akkurat slik nettmoro.

Konklusjon

Hvis du har spilt de tidligere legospillene blir du neppe overrasket av så veldig mye av innholdet i Lego Batman. Spillet har akkurat den samme grunnmuren som de tidligere titlene, men heltene og miljøene er selvsagt nye. Spillet er stort og innbydende for perfeksjonister, og samleelementene gjør dette godt egnet for barn. Dessuten er det jo svært morsomt at man kan dele spillopplevelsen med de yngre gjennom samarbeidsmodusen. Da får det heller være at nyhetene er få, den kunstige intelligensen tvilsom og brettdesignet ujevnt.

Lego Batman er i salg for Xbox 360, Playstation 3, Playstation 2, PC, Wii, DS og PSP. Anmeldelsen er basert på Playstation 3-utgaven.