En blodsugende bimbo
Legacy of Kain-serien har alltid vært helt i tet når det gjelder visuelle effekter og stilsikker utførelse. Defiance er intet unntak, og legger mange andre Xbox-titler i skyggen når det kommer til ren gisp-faktor. Figurene er detaljerte og fulle av karakter, landskapene stemningsfulle med skarpe teksturer og store områder uten lastetider. Den storslagne arkitekturen står i kontrast til Raziels besøk i den drømmeaktige flytende spektralsfæren. Defiance er rett og slett en overbevisende blanding av fantasi og virkelighet, skrekk og skjønnhet. Det er grusomt når Kain møter det første fastlenkede mennesket og oppfordres til å spise. Nosgoth er et dyrisk sted, pompøst og overveldende. Maskulint. Det er knivskarpe snøkledde fjelltopper som en vakker ramme rundt nakker som brekker.
Siden Crystal Dynamics åpenbart har lagt ned flere årsverk på tegning og fargelegging er det rart at de har oversett én liten detalj: Kameraet er helt på jordet. Faktisk er det på feil jorde i feil land til feil årstid. Det er valgt fastmonterte kameravinkler, som burde vært en funksjonell løsning hvor utviklerne har mulighet til å skreddersy spillerens bevegelser og opplevelser. I stedet ødelegger kameravinklene hele spillet. De gjør det vanskelig å slåss fordi fienden ofte er utenfor synsvinkel, de sender spilleren ut i døden fordi han ikke vet hvor kanten på stupet er, de gjør det vrient å navigere når det som var fremover plutselig blir bakover. Jeg blir rett og slett fysisk uvel, får litt bilsyk-kvalme av å løpe rundt i Nosgoth. I Crystal Dynamics ordbok betyr kanskje kamera ”frustrasjon/irritasjon som kommer av å ikke se hva som foregår”. I så fall kan de være ganske fornøyde med seg selv. Men de skal også vite at det ikke er vår definisjon på ordet.
I tillegg til de bevisstløse kameravalgene lider tittelen av en nærmest nonchalant planlegging av brettene. De er veldig store, noe som ofte er en bra ting. Men de er også litt for tomme og lette å gå seg vill i. Det hadde vært veldig greit med et lite kompass eller en kartfunksjon, vi har nemlig vært på hvileløs vandring i timer! Oppgavene du må løse for å komme videre blir sjelden fortalt rett ut og mange av brettene preges av at man bare løper rundt og håper at noe skal hende. Følelsen vi sitter igjen med er at det er lagt ned utrolig mye tid på å lage en grensesprengende grafikkmotor, men at produktet har kommet ut for tidlig – det er ikke jobbet nok med innholdet og oppgavene som skal more. Resultatet er for mange løsninger av typen ”løp til punkt B for å hente objekt A, og ta det med tilbake til C”. Alt som er skapt av originalitet med bakgrunnshistorien, karakterene og de digge landskapene forsvinner som vampyr for sola.
Konklusjon
Hvis du har brukt de åtte siste årene på å spille deg gjennom Legacy of Kain-sagaen skal du selvfølgelig kjøpe Defiance til tross for feilene. Du kommer til å glede deg over nok et kapittel i historien som endelig lar brikkene falle på plass, og føle deg ganske så hjemme i en av seriens mest avgjørende titler. Hvis du derimot ikke har fulgt serien er valget litt mer komplisert. Kain er kanskje er den tøffeste antihelten du ser på denne konsollen, men det krever innsats å sette seg inn i handlingen og gøy-faktoren får sjelden blodet til å rase fortere gjennom kroppen. Det kan i stedet være lurt å bli kjent med serien fra starten, et par av kapitlene regnes som klassikere. Det vil også gjøre Defiance til en mye bedre tittel. Best for spesielt interesserte, altså.
