En av verdens mest kjente og fryktede mytiske figurer har gjort populærkulturen til et mer spennende sted gjennom bøker, filmer og dataspill. Mer populær enn sin hyggelige fetter varulven, og utvilsomt mer sexy enn zombier. Han har blitt spilt av store navn som Tom Cruise og Brad Pit, og blitt rundjult av blonde tenåringsjenter. Vampyrer er monstrenes rockestjerner med stort drag på damene og skikkelig sting i bittet. Likevel har ikke spillindustrien vært så oppspilt på å tjene penger på mytologien, vi kommer bare på én suksessrik og tradisjonsfylt serie: Legacy of Kain fra britiske Crystal Dynamics. Gjennom fem spill har disse goth-elskerne bygget en rik mytologi og et digert bakgrunnsteppe. Så rikt at det vil ta alt for lang tid å gjenfortelle i detalj.
Du er en sau
Vi kan nøye oss med å si at spillene handler om den konstante rivaliseringen mellom de to karakterene Kain og Raziel i en verden kalt Nosgoth, hvor vampyrene nærmest er guder og menneskene snacks og husdyr. Kain var en gang et menneske, en adelsmann som ble myrdet på en fryktelig måte. Likevel kan ikke døden holde på ham og Kain får lov til å vende tilbake i en annen skikkelse. Som vampyr søker han hevn over drapsmennene for igjen å kunne bli et menneske. Det tar derimot ikke lang tid før Kain begynner å trives med sin nye udødelige kropp, og til slutt bare føler forakt for menneskeheten. På grunn av sine handlinger setter han i gang en rasende krig mellom menneskeheten og de udøde som bare kan ha to utfall: Som den aller siste av sin art må Kain enten ofre seg selv slik at verden igjen kan falle til ro, eller ta makten. Kain ser seg selv og sitt folk som mørkets guder, de skal herske over den saueflokken som kalles menneskeheten. Han griper makten med begge klør.
Fra likene av seks menneskeriddere, drept mens de forsøkte å renske verden for det de hater aller mest (ja, du gjettet riktig hvis du tenkte "vampyrer"), skaper Kain seks artsfrender, seks løytnanter. Som ferske blodsugere utvikler disse seg raskt fysisk og en av løytnantene er så uheldig at han utvikler seg litt for mye. Plutselig har nemlig Raziel, den ypperste av løytnantene, et par enorme flaggermusvinger på ryggen. Kain ser dette som et forsøk på å overgå sin mester i fryktelig herlighet. Han blir rimelig forbannet, for å si det sånn, og river vingene av Raziel. For sin overtredelse blir han kastet i en avgrunn hvor han vil eksistere i fullkommen smerte i tusener av år. Det er ikke noen dans på roser å være vampyr, altså.
Den brennende smerten fortærer Raziels kropp, til han bare er et senete monster holdt oppe av en gnistrende blå flamme. Hevnens flamme. Selv tusen år med pine kan ikke ødelegge ham. Da smerten forsvinner oppdager Raziel at han faktisk befinner seg ved inngangen til the Underworld – dødsriket – hvor en eldgammel gud fatter interesse og hjelper ham tilbake til Nosgoth. Men Raziel som en gang levde på menneskeblod har nå endret form. Han er vampyrjegeren som lever på udødelige sjeler, og han tørster etter hevn. Hevn over Kain.
