Lara Croft var det nærmeste man kom ordentlig likestilling i spillmediet på nittitallet. På denne tiden var det vanlig ikke bare å ha en hovedperson av det mannlige kjønn, vedkommende måtte også ha bugnende muskler, få stemme av en stemmeskuespiller med minst like dyp stemme som James Earl Jones og ha et utvalg teite replikker parat.
De få kvinnelige spillhelter fra denne tiden hadde det ikke lett. Se bare på stakkars Samus Aran. Denne råtøffe dusørjegeren ble tvunget inn i en stor og mandig romrustning, helt sikkert for å skjule hennes kvinnelige former. Det tok faktisk en stund før Nintendo anerkjente at det var en kvinne som skjulte seg bak masken.
En sterk røst i ropet om spillfeminisme
Lara Croft har med andre ord slått mer enn et slag for kvinnelige spillhelter oppgjennom årene med sine Tomb Raider-spill. Det har likevel blitt anført at serien har mistet litt av sjelen underveis, og oppskriften har etterhvert blitt gjenbrukt litt for mange ganger for undertegnedes smak.
Det er kanskje derfor at det nyeste spillet med Lara Croft i hovedrollen er radikalt annerledes enn hennes tidligere eventyr. Dette gjenspeiles også i navnet: Lara Croft and the Guardian of Light er et helt eget beist, og nesten umulig å sette i bås.
Guardian of Light spilles er 3D-spill, men det spilles utelukkende fra et såkalt isometrisk fugleperspektiv. Tanken på å iaktta fru Crofts betraktelige fordeler ovenfra vil nok være nok til å lokke inn enhver naken-modder, men visuelt sett minner spillet om en svært ut-zoomet utgave av grottekrypere som Diablo 3, eller kanskje Dungeon Siege og muligens Baldurs Gate.
Pent langt i fra
Utviklerne har gjort en god jobb i å gjøre dette spillet til en godtebit for sansene, grottene man utforsker er majestiske og mystiske, men også ofte skremmende og i stand til å få frem ærefrykt. Selv om man i de få mellomsekvensene spillet bruker for å fortelle historien ser at ting ikke ser like bra ut tett opp til, er det ingen tvil om at denne nedlastbare tittelen er svært gjennomført i stilen.
Den regelrett episke musikken er også en glimrende «oppstarter», som virkelige får meg til å føle at jeg er med i en helaftens eventyrfilm av samme type som Indiana Jones-filmene. Det er i det hele tatt lite som tilsier at dette er et spill som koster under hundrelappen, det lukter av omfattende produksjonsverdier fra topp til tå i dette spillet.
Å spille Lara Croft and the Guardian of Light er også en overraskende fornøyelig affære. Selv om spillet kan minne om gårsdagens rollespill er det liten tvil så kjapt man overtar kontrollen at det er et actionspill det er snakk om. Som enten Lara Croft eller den eldgamle krigeren Totec feller man tusenvis av monstre og demoner.
I stedet for at spillet fokuserer på presisjonsskyting, er det i dette spillet effektiv kulespruting som fungerer best. Man bruker den høyre analoge stikken for å angi retningen Lara eller hennes rustne venn skyter, og så gjelder det å være flink å hoppe unna fiendene og deres angrep.
Fornøyelig slakt
Det høres kanskje simpelt ut, men kontrollene er såpass presise og spillmekanikkene så gjennomført at det helvetet duoen går gjennom sammen aldri slutter å underholde. Man låser opp haugevis av morsomme og varierte våpen underveis i spillet, og i tillegg har begge to utømmelige lagre med miner på kroppen. Det er utrolig tilfredstillende å lokke fire-fem fiender inn i treffområdet til minene og trykke inn avtrekkeren.
Det er svært intenst, men fremfor alt intutitivt, Lara har etter min mening aldri vært så gøyal å kverke monstre med.
Samarbeidet mellom Lara og Totec er sentralt for spillet – også for kampene, men mest for de mange tenkeoppgavene man må gjennom. Lara har sin trofaste «hookshot», og Totec har et svært skjold Lara kan bruke som springbrett for å nå høyere opp. Den gamle krigeren kan i tillegg kaste opptil tre spyd som bare Lara er lett nok til å klatre på.
Spillets enspillermodus er lagt opp slik at Lara ikke skal behøve noe hjelp. Men spiller du sammen med en venn, som du selvsagt bør, blir det avgjørende at dere begge lærer hvordan deres karakter skal brukes.
Tenkeoppgavene er svært smart utformet og akkurat passelig utfordrende. Jeg satte meg aldri fast i spillet, men det tror jeg har mer å gjøre med den svært logiske måten alt er lagt opp på, og at ting tilsynelatedende ofte har mer enn én løsning fremfor at nøttene er så utrolig simple.
Det er vanligvis lett å finne ut omtrent hva man skal gjøre, og de fleste situasjoner kan løses med de samme få teknikkene. Likevel er nøttene så finurlig designet og morsomme å gjøre at du føler deg som en regelrett smarting hver gang et hinder forseres.
Konklusjon
Lara Croft and the Guardian of Light er et spill med nesten perfekt flyt. Sammen med en kompis løser du kanskje et par, tre tenkeoppgaver som gir deg akkurat nok hodekløe, og før du rekker å føle at du overarbeider de små grå kastes du inn i enda en velregissert og spennende actionsekvens. Spillet slutter aldri å være gøy, rett og slett.
Er du ute etter et nedlastbart spill som ikke inngår noen kompromiss, verken på kvalitet eller mengde innhold, er Laras nyeste og friskeste eventyr umulig å styre unna. Den vakre og sensuelle arkelogen er tilbake i godboka mi i alle fall, og fremtiden for denne noe aldrende spillheltinnen virker å være i bedre hender enn noensinne.
La oss bare håpe dette ikke bare var en engangs-forteelse for Lara.
Lara Croft and the Guardian of Light er en nedlastbar tittel som per i dag bare er tilgjengelig gjennom Xbox Live Arcade for 1200 Microsoft-poeng. Spillet utgis til Playstation Network og PC 28. september, og samarbeid over nett er ikke tilgjengelig før den tid, heller ikke for Xbox 360-eiere.
Les også:Helsprøtt skytespill fra Square Enix
Les også:Batman: Arkham Asylum i 3D
Les også:Bli actionregissør
