Det er kanskje selvforklarende hvorfor det ikke florerer med spill som tar for seg første verdenskrig der ute. Ikke bare var det en brutal tidsepoke, men krigføringen var svært statisk, og skyttergravskampene som utspilte seg i Frankrike og Belgia er noe av det dummere mennesket har belaget seg på.
I 2015 kom det likevel et PC-spill som prøvde sitt beste. Verdun lot oss kjempe for hver eneste meter med ingenmannslands på datamaskiner i de tusen hjem, og nå er tittelen ankommet konsoll. Dessverre ser det ikke ut som om PlayStation 4-eierne får ta del i den relativt gode opplevelsen PC-folket har nytt av, da alt fra lyd til bilde trenger en real overhaling.
Første verdenskrig på godt og vondt
Det som skiller vestfrontens kamper fra så godt som alle andre i historien er hvordan taktikerne på begge sider av Rhinen feilet totalt når det kom til å finne en enkel måte forbi fiendens linjer. Tyske, franske og britiske generaler lekte med våpen de ikke ante hvordan de skulle håndtere, og patriotisme og fedrelandskjærlighet ledet millioner av unge menn til fronten.
Verdien på menneskeliv falt dramatisk i årene mellom 1914 og 1918, da tusenvis av soldater ble beordret til å bokstavelig talt løpe inn i piggtråd, mitraljøseild og artilleriskyts. Det hele ledet til et blodbad av bibelske proporsjoner, og det er med dette som bakteppet Verdun tar sted.
Fokuset i Verdun ligger på realisme. Det betyr at du faktisk skal gjemme deg i skyttergraver, stikke hode opp for å finne fienden, og så løpe frem mot motstanderens linje for å avansere. For å ikke bli dørgende kjedelig må slikt gjøres riktig, noe Verdun faktisk klarer. Under de riktige omstendighetene er det like skummelt å skulle lete etter fienden i egen så vel som andres base, og å ta seg over ingenmannsland bare iført frakk. Det er ingen «kjære mor» når man først møter på andre heller, ettersom det ikke skal mer enn et par skudd til før man plutselig ligger livløs. Stemningen er der.
Dessverre kan man ikke si det samme om flyten i spillet. Sammenlignet med storspill som Battlefield og Rainbow Six tilbyr Verdun en meget dårlig skyteopplevelse. Det mangler på effekter, lyder og følelsen av å faktisk ha skutt med et gevær – for ikke å snakke om hvor tungvint det er å sikte og bruke spakene i et system som er så ømfintlig. Dette er et område der PlayStation 4-versjonen ligger langt bak sin PC-søster, siden skyting og manøvrering fungerer langt bedre der.
Velg ditt lag
Verdun lar deg ikke bare spille på entente- og sentralmaktenes side, det tilbyr også valg av kampgruppe. Har du alltid hatt lyst til å spille som de tapre canadierne? Ikke det? Da kan du i stedet velge mellom flere typer grupper innenfor de franske, britiske, tyske og amerikanske hærene. Kult er det også at disse gruppene snakker hvert sitt språk avhengig av hvilken nasjon du kjemper med. Lage din helt egne enhet kan du også gjøre, om du vil det.
Spillet tilbyr i tillegg forskjellige posisjoner innenfor hver kampgruppe. Disse fungerer stort sett som ordinære klasser, bare at man i dette tilfellet er knyttet til sin posisjon kampen ut med mindre det er plass til å bytte. Våpen og utstyr låses opp ved nivåøkning, og slik fungerer Verdun stort sett likt som mange andre skytespill der ute.
Alt i alt er det fire moduser man kan leke seg med. Disse er skyttergravskamper som tilbyr den klassiske første verdenskrigopplevelsen, tradisjonell «team deathmatch», en alle mot alle-variant, og til slutt en lag-forsvarsmodus der målet er å forsvare skyttergraven mot bølger av fiendtlige soldater styrt av den kunstige intelligensen. Alle fungerer de fint, hvis man ser bort ifra hvor mye maskinen sliter med å takle enkle kamper, bruk av gass, og flere personer på skjermen samtidig.
Konsollversjonen sliter
Verdun på PlayStation 4 føles ut som et helt annet spill enn på PC. Kontrollen fungerer ikke overens med spillets tidligere siktefunksjoner, og skytefølelsen er helt klart best på sistnevnte. Lydbildet og de visuelle effektene generelt på konsollen langt bak de på PC, for ikke å snakke om bildefrekvensen, som nok er ment til å ligge på 30, men som oftere dupper under 20.
Selv om det er mulig å bryne seg på en veldig enkel enspilleropplevelse mot en dum kunstig intelligens, er hovedvekten lagt til flerspilleren. Det er dette hele spillet baserer seg på; store slag der skuddene flyr og soldatene krabber over hverandre for å nå den andre skyttergraven. Igjen er det dessverre vanskelig å si mye positivt om konsollopplevelsen, da spillet sliter med en svært liten spillerbase. På det meste har jeg opplevd å ha sett 10 spillere i samme kamp, men som oftest virker det ikke som om noen kart stiller med flere enn 7. Det er tragisk, og det er tydelig at spillerne er å finne på PC. Sannsynligvis er dette noe som vil bedre seg med tiden – så lenge konsollspillene orker å kjempe for og på en nedgradert slagmark, så klart.
Konklusjon
Det er i det hele tatt veldig lite godt jeg kan si om Verdun på konsoll. Ikke kjører det på en tilfredsstillende måte, ikke er kontrollsystemet tilpasset spillets sikte- og manøvreringssystem, og ikke er sjarmen fra PC-utgaven tilstede. I det minste er skyggen av det opprinnelige spillet her i form av moduser og potensielle opplevelser de diverse kampene kan gi deg, men selv dette må man lete lenge etter da det for øyeblikket ikke er folk å finne.
Problemet med Verdun til PlayStation 4 er ikke at det er et dårlig konsept – for spillet er faktisk der og ligger i dvale et sted. Utfordringen er hvor dårlig optimalisert spillet er, hvor svakt det er i forhold til PC-utgaven, hvor få spillere det er å finne, og dermed hvor uspillbart det hele blir. Derfor blir Verdun til konsoll en opplevelse som ikke kan anbefales – ja, noe man bør holde seg langt unna med mindre man nyter å bli svett av irritasjon. Prøv heller PC-versjonen.
