LEIPZIG (Gamer.no): Da Denis Dyack, studiosjef i Silicon Knights, steg opp på talerstolen i en timeslang konferanse på Games Convention Developer Conference-messen i går, var budskapet kontroversielt. Dyack mener dagens situasjon i spillbransjen, hvor vi har tre monopolistisk innstilte selskaper som kjemper om kjøpernes gunst, er dømt til å ta slutt, og han tipper at det vil skje tidligere enn vi kanskje tror.
Det sentrale begrepet Dyack bruker for å forklare standpunktet sitt er «commodization», som på norsk kanskje kan kalles noe slikt som «varegjøring». Begrepet betegner, ifølge Dyack og Wikipedia, prosesser som forvandler et marked for et unikt merkvareprodukt til et marked basert på nøytral priskonkurranse.
Uunngåelig
Dyack mener alle teknologimarkeder før eller siden går gjennom en slik prosess, og at det gjerne gir store sosiale, teknologiske og/eller politiske ringvirkninger. For å understreke poenget trakk han fram en rekke eksempler fra teknologihistorien, slik som boktrykkerkunsten, mobiltelefonen, DVD-spillere og filmteknologi.
– Før boktrykkerkunsten ble oppfunnet måtte hver side kopieres nøysommelig for hånd, men da trykkpressen ble oppfunnet, fikk det vidtrekkende konsekvenser for samfunnet. Kirken mistet noe av sin kontroll over bokmediet, de første avisene så dagens lys og bøkene ble naturligvis langt billigere.
Mobiltelefonen har på sin side gått gjennom en liknende utvikling, mener Dyack.
– I begynnelsen var de et statussymbol, noe alle ville ha. Deretter ble de noe alle hadde råd til, og nå er de nesten blitt noe negativt for mange – det er blitt et nytt behov å være frakoblet – og slippe å forholde seg til jobb døgnet rundt.
Det sentrale poenget for Dyack er at ettersom en teknologi blir vanligere og bedre, blir de teknologiske detaljene stadig mindre relevante for sluttbrukerne.
– Da kinofilmen slo gjennom for hundre år tilbake, besøkte mange kinoene først og fremst for å oppleve den nye teknologiske illusjonen, for å oppleve noe spektakulært – men ettersom kinogjengere ble mer vant til dette aspektet, viste det seg at det var den gode fortellingen som var mediets kjerne.
Dyack argumenterer for at det samme vil gjelde enhver teknologi, og at dagens fokus på spesifikasjoner og muligheter i de nye spillkonsollene derfor vil vise seg i ettertid å ha vært nettopp et slikt historisk blaff.
– Maskinvareforskjeller uten verdi
Før eller siden inntreffer det Dyack kaller «performance oversupply» – «overstadig levering av ytelse». Dette innebærer at markedet er mettet på ytelse fra produsentene, og at det ikke finnes noe behov i kjøpermassen for ytterligere forbedringer av produktet. Nettopp dette mener han vi alt ser konturene av med dagens konsoller – de fleste forbrukere vil være ute av stand til å se forskjell på en Xbox 360 og en PlayStation 3, og Dyack tror forskjellen vil være enda mer irrelevant for nye spillmaskiner som måtte komme ut:
– Maskinvareforskjellene vil ikke bare bli mindre vesentlige, de vil miste sin relative verdi fullstendig.
Når etterspørselen etter nye muligheter og kraftigere maskinvare forsvinner, blir det uøkonomisk for konsollprodusentene å bruke millioner av kroner på å utvikle nye spillmaskiner.
Dyack tror utviklinga vil kunne påskyndes av de ugunstige økonomiske forholdene tredjepartsutviklere må leve med. Utviklingen, sier han, går mot at et fåtall storselgere utgjør stadig større andel av salget. Budsjettene for hvert prosjekt er stadig høyere – Dyack mener prosjekter på så mye som 30 millioner dollar er kommet for å bli. På toppen av det hele har vi en usikker markedssituasjon, hvor verken Wii, PlayStation 3 eller Xbox 360 har pekt seg ut som noen tydelig enere foreløpig. Dermed er det vanskeligere å vite hvilken boks man bør satse på, og det potensielle markedet er mindre.
Selve utviklingsprosessen er dessuten slett ikke enklere på de nye konsollene, snarere tvert imot, mener Dyack.
– Å utvikle på tvers av de nye plattformene er vanskeligere enn noen gang – i beste fall forsøker man å utvikle et spill for både PS3 og Xbox 360, men selv disse to er så forskjellige at det er som å be om trøbbel.
Alt sammen bidrar til å gjøre utviklernes hverdag vanskelig, og før eller siden vil nok være nok. I det øyeblikk slike faktorer til sammen gjør det åpenbart uøkonomisk å utvikle for en konsoll, vil nok de fleste fornuftige tredjeparter pakke sammen, og markedet for slike rigide proprietære formater vil forsvinne.
Hva er alternativet?
Alternativet Dyack maler opp kan synes rosenrødt – i hvert fall for den jevne forbruker. Han ser for seg en løsning på linje med dagens DVD-spillere, med en mengde produsenter som forholder seg til en fast standard. Hvordan denne "standardkonsollen" vil bli seende ut, og hva slags grensesnitt den vil få vil man komme fram til i fellesskap gjennom en samling av representanter fra interesserte organisasjoner og selskaper.
– Resultatet vil være billigere spill – siden ingen konsollprodusent lenger kan kreve sin andel av spillsalget – og det vil være bedre utvalg.
Kontrollen over hva slags innhold som gis ut er også noe Dyack ser fram til å se forsvinne fra konsollprodusentenes hender:
– Med en felles standard ville man for eksempel kunne unngått Manhunt 2-fiaskoen, hvor Nintendo og Sony nektet å selge et spill med øverste aldersgrense.
For Nintendo, Sony og Microsoft er imidlertid «commodization» det verste som tenkes kan, mener Dyack. Han forteller smilende om at han har snakket med både Miyamoto-san og Iwata-san om spørsmålet, og at hans inntrykk er at mange av konsollprodusentene er fullt klar over saken, men at de blir stumme i det øyeblikket noen nevner begrepet.
– En samlet standard vil imidlertid gjøre det langt lettere for spillutviklere, som med en slik løsning vil kunne nå 100% av markedet kun ved å utvikle for én type boks – og det vil gjøre det lettere for spillerne selv, som vil være sikre på at spillene de kjøper alle kan spilles på én og samme boks. Og ansvaret for at spillene er kompatible med avspillingsboksene? Vel, det vil ligge på boksprodusentene, og ikke på spillprodusentene.
En enklere verden for både utvikler og konsument, med andre ord. Uansett om Dyack viser seg å ha rett eller ei, var det et interessant argument han leverte i går kveld, og det kan være fristende å krysse fingrene for at det vil bli slik.
