Overwatch, League of Legends, CS:GO, FIFA og mange andre spill har i lengre tid fått mye tyn for deres bruk av mikrotransaksjoner. Vi har blant annet skrevet om en tenåring som brukte 80 000 kroner på Overwatch i løpet av to år. Flere i spillmiljøet har forskjellige meninger om «loot»-bokser er gambling eller ikke. Men nå er det opp til de norske myndighetene å bestemme hvordan «loot»-boksene skal reguleres i landet.
Gambling eller ikke?
FIFA-pakker og andre «loot»-boksers fremtid i Norge kan ha en usikker vei i møte. Forsker Rune Mentzoni ved Universitetet i Bergen, tror at de regulerende myndighetene ikke har vurdert det slik at de virtuelle boksene er av noe verdi. Dermed kan ikke «premien» i de forskjellige boksene regnes som noen gevinst i en pengespillforstand. Men det er ikke uten grunn at 15 land og én amerikansk stat i september erklærte et samarbeid mot nedbrytingen av skillet mellom gambling og dataspill. Når det nå rettes fokus på dette området skyldes det nok flere ting.
– Summene som er involvert er i flere spill er blitt så omfattende at det dukker opp personer som får økonomiske vansker på grunn av overforbruk i dem. Videre har flere av de virtuelle gjenstandene som kan fås fra «loot»-bokser en direkte økonomisk verdi. Det mest åpenbare eksempelet er spillene til Valve, hvor gjenstander fra boksene kan selges direkte på selskapets markedsplass. Men også andre spill, som FIFA, vil antakelig bli vurdert slik at kortene som fås fra pakker i spillet har økonomisk verdi, fordi det eksisterer et svartebørsmarked for omsetting, sier Mentzoni til Gamer.no.
Kortene i FIFA har en indirekte økonomisk verdi i form av at gode kort gir fordeler i spillet, som i tur kan øke sjansen for å kvalifisere seg for turneringer med store pengepremier. Til sist har Mentzoni argumentert for at kravet om «økonomisk verdi» av gevinsten er gammeldags.
– Spillere som er dypt engasjert i et spill vet hvor utrolig attraktive de sjeldneste eller beste gjenstandene i spill er, og forstår hvorfor enkelte kan være villig til å bruke mye tid og penger på å prøve å få fatt i dem. Dette kan imidlertid være vanskelig å forstå for folk som ikke spiller så mye selv, forklarer psykologen.
For denne gruppen er virtuelle gjenstander bare piksler på en skjerm, og at det skal være drivende på noen som helst problematisk måte til å bruke mye penger virker uforståelig. Kravet om “økonomisk/materiell verdi” betyr i prinsippet at man stiller spørsmålet om hvorvidt gjenstandene som fås har verdi for noen andre enn den som kjøper «loot»-boksen.
Det relevante spørsmålet i følge Mentzoni er imidlertid om det potensielle innholdet fra «loot»-boksene oppleves verdifullt og attraktivt for den som betaler, uavhengig av om det kan videreselges eller har økonomisk verdi. Kriteriet om økonomisk verdi fremstår med andre ord som litt gammeldags og uegnet til å brukes for å forstå og regulere spilleres forhold til virtuelle gjenstander, mener forskeren.
Kan være avhengighetsskapende
Mange i samfunnsdebatten har tatt til ordet for at det ikke ligger til grunn å behandle virtuelle «loot»-bokser noe annerledes enn fysiske. Kjøper man en pakke med fysiske kort med ukjent innhold, fungerer det jo på samme måte som med en virtuell «loot»- boks - det vil variere hva man får for pengene.
Forum for spilltrender mener at fysiske konsepter, på tross av flere fellestrekk, ikke kan likestilles med «loot»-bokser i dataspill. Det er flere grunner til dette.
Graden av tilgjengelighet spiller inn på hvor avhengighetsskapende pakkene kan være. Det er en fysisk prosess når det kommer til de fysiske kortene. Man enten må gå til butikken som selger kortene, eller bestille og vente på at de skal komme i posten. I FIFA og andre spill er man kun et par trykk unna boksen.
Når det gjelder pengespill, viser forskning at trekningshastighet er den viktigste faktoren når man vurderer risiko for å utvikle spilleproblemer. Hvis forskning på pengespillområdet kan overføres til FIFA, vil dette bety at jo raskere og lettere man kan få kjøpt og åpnet en pakke for å få vite hva den inneholder, jo større er sannsynligheten for at konseptet kan gi spilleproblemer. En av de viktigste drivkreftene til å åpne pakker i FIFA er å få tak i innhold man ellers ikke ville hatt råd til å skaffe seg i spillet. Her etableres det en direkte kobling mellom pengebruk og prestasjon, sier Forum for spilltrender.
De virtuelle boksenes visuelle effekter er også en viktig faktor når det kommer til skilnaden mellom fysiske- og virtuelle kort. I FIFA sine pakker brukes det mye lyd- og bildeeffekter. Jo mer eksklusivt ett kort er - jo mer dekorativ er pakkens animasjon. Hvis man får en såkalt «walk-out» i en pakke på FIFA 19, går spilleren rundt på en fotballbane med fyrverkeri og musikk i bakgrunnen. Dette understreker til FIFA-spilleren hvor unikt det virtuelle kortet er.
På FUT byttes kortene ut hvert år med en ny utgave av FIFA-spillet. Kortene fra året før er tilsynelatende verdt null og ingenting. EA, som tjente over 1,2 milliarder kroner på mikrotransaksjoner i løpet av første halvdel i 2014, har stengt serverne til FIFA 14. Kortene som FIFA-spillerne kjøpte er derfor ikke tilgjengelig lenger.
Uvisst om ‹‹loot››-bokser blir ulovlig
Forum for spilltrender, som ble opprettet i 2016 av Lotteritilsynet på forespørsel av Kulturdepartementet, la 1. november frem en rapport om gråsonespill. I rapporten kommer det frem at det er vanskelig å knytte en entydig grunn til omfanget av utfordringer knyttet til «loot»-boksene. Én av utfordringene er at foreldre peker på utfordringer med å kontrollere barnas pengebruk.
– Dersom departementet finner grunn til å regulere «loot»-bokser strengere enn i dag, er det nærliggende å foreslå en endring av lotteridefinisjonen. Definisjonen kan endres til å omfatte «loot»-bokser med innskudd og gevinst som ikke er av økonomisk verdi. Forum for spilltrender vil peke på at dersom en slik løsning ikke har øvrige vilkår som skiller mellom spill, vil dette bety at de fleste «loot»-bokser vi kjenner til i dag vil falle inn under lotteridefinisjonen, lyder et avsnitt i rapporten som kan føre til at noen «loot»-bokser blir ulovlig i Norge.
Trude Felde fra Forum for spilltrender, kan ikke svare på om «loot»-bokser vil bli ulovlig i Norge, men hun sier at «loot»-bokser kan være en form for gambling.
Hvis noen av boksene faller under lotteriloven, kan det skje en endring. Uavhengig av hvilken reguleringsmåte som benyttes, mener Forum for spilltrender at norske myndigheter bør innta en mer aktiv rolle i arbeidet med «loot»-bokser i tiden fremover. De understreker at det er viktig at lovverket legger til rette for en effektiv håndheving på et tidlig tidspunkt.
Kulturdepartementet jobber for tiden med en ny pengespillov basert på Forum for spilltrender sin rapport. Problemstillingene rundt spill i gråsonen mellom dataspill og pengespill, blant annet «loot»-bokser, er et av temaene som diskuteres.
– Dette er et komplisert tema som departementet må gå grundig inn i før vi kan konkludere noe. En ny lov vil trolig sendes på høring i løpet av 2019 og våres vurderinger vil fremkomme i denne høringen, sier kulturdepartementet til Gamer.no.
Ulovlig i Belgia
November 2017 kom den belgiske justisministeren Koen Geens, med en uttalelse om at de ville forsøke å få «loot» boks-praksisen bannlyst med hjelp av EU. Snaue fem måneder senere kunngjorde han at hvis ikke «loot» boksene ble fjernet fra spillene, ville den respektive utgiverne risikere en fengselstraff i opptil fem år og en bot opptil 800 000 euro, cirka 7,7 millioner kroner. I tilfeller hvor mindreårige er involvert kan straffene dobles.
Etter nærmere samtaler og press fra de belgiske myndighetene er EA de første som gir etter. Nå i 2019 bestemte de seg for å ikke tilby ikke FIFA-poeng for salg i Belgia.
– Selv om vi tar dette skrittet, er vi ikke enige med de belgiske myndighetenes tolkning av loven, og vi fortsetter å lete etter klarhet om dette, uttalte EA i pressemeldingen.
EA vil derfor ikke tilby de belgiske FIFA-spillerne å kjøpe FIFA-poeng. Disse poengene som gir spilleren en mulighet til å kjøpe virtuelle pakker. Endringene i Belgia vil være effektive fra 31. januar 2019.
Mest solgte sport-spillet i verden
Siden debuten i 1993 har FIFA vært en av de mest lønnsomme og kjente spillseriene i historien. Det er det mest solgte sport-spillet i verden og EA har mer eller mindre hatt lisens-monopol siden dag én. Selskapet har i mange år utnyttet sin FIFA- og UEFA-lisens ved å lansere mesterskap- og turneringspill. På denne måten kunne EA teste ut forskjellige moduser og se hvilken modus publikum likte best. EA ga lenge ut ulike turneringspill, men i mars 2007 introduserte de noe nytt som skulle endre selskapet og kanskje verdens spillindustri for all tid. Den første «loot»-boksen.
Den første boksen kom i et av deres egne turneringspill. EA hadde utnyttet sitt lisens-monopol og lanserte et eget Champions Leauge-spill. I UEFA Champions League 2006-2007 ble deres nye modus FIFA Ultimate Team (FUT) introdusert. I denne modusen var det mulig å bygge drømmelaget sitt med virtuelle kort. Disse kortene var tilgjengelig i forskjellige pakker. Jo dyrere pakken var - jo større sjanse var det for å få et bra kort. Men det var ikke mulig å bruke penger på pakkene – man måtte opparbeide seg «Credits» som man kunne bruke i den virtuelle butikken.
Daværende produsent Andrew Wilson, så dette som en mulighet til å gjøre noe stort. Derfor implementerte han FUT i FIFA 09 og ga FIFA-spillerne muligheten til å bruke ekte penger på pakker. Jo mer penger du investerte - jo bedre lag satt du igjen med. Wilsons betal-og-vinn oppskrift ble raskt en suksess for EA og etter fire år med grønne tall fikk han stillingen som administrerende direktør.
FIFA Ultimate Team skulle vise seg å bli en milliard-oppskrift og i mars 2017 annonserte EAs finanssjef at FUT-mikrotransaksjoner bringer inn over 6,7 milliarder kroner i året. EA tjener i dag nesten like mye på salg i spill, som salg av spill. Deres suksess med mikrotransaksjoner kan være en av grunnene til at så mange andre i spillindustrien har fulgt etter med «loot»-bokser i spillene deres.
EA har i mange år gitt spillerne en mulighet til å kjøpe fordeler, les artikkelen om da EAs finanssjef sa at alle fremtidige EA-spill skulle få mikrotransaksjoner.
