Søt musikk
Kult: Heretic Kingdoms ser greit ut rent grafisk, uten å imponere. Fortellerscenene er gode, selv om de kun består av stillbilder. Spesielt to ting trekker hovedinntrykket ned når det gjelder det grafiske. For det første kan det til tider se ut som om personer i spillet som er i bevegelse går over et slags lerret. Karakteren passer liksom ikke alltid inn med omgivelsene, og ser tidvis ut til å flyte over dem. For det andre kan man flere steder se såkalte hull i grafikken, som gir seg utslag i svarte striper rundt omkrig i landskapet. Til tross for dette makter spillet å skape en viss atmosfære, mye takket være lydbildet.
Musikken er veldig bra i Kult: Heretic Kingdoms, men selv denne kan til tider bli litt repetitiv. Stemmegivning glimrer som nevnt stort sett med sitt fravær, her må du lese tekst for å få med deg hva som skjer. Lydeffektene er gode, men ikke noe mer. Også her er det en del feil å sette fingeren på. Mest merkbart er det at utvikleren har rotet litt når det gjelder sammenheng mellom underlaget man går på og lyden dette lager. Blant annet kom det plaskende vannlyd når jeg gikk på plankegulv og gruslyd når jeg gikk over steingulv. Det var ikke ofte dette skjedde, men når dette inntraff var det en veldig forstyrrende opplevelse.
Væreffekter er faktisk en egen kategori under grafiske innstillinger i hovedmenyen, noe som gjør at man forventer et visst nivå. Dessverre blir skuffelsen stor når himmelen åpner sine sluser.. Nedbøren virker fullstendig uinspirert og har ingen effekt på lysforholdene. Desstuen er regnet helt lydløst, noe som røver oss for den gode stemningen dette kunne ha skapt. Det eneste positive er måten vinden påvirker busker, kratt og trær.
Spillopplevelsen er grei, men har du spilt det èn gang så spiller du det neppe igjen. Dette til tross for at det skiltes med hele seks forskjellige slutter, og mange ulike retninger din karakter kan utvikle seg i. Spillet blir ganske identisk uansett hva du gjør, bare detaljer forandres. Derfor er det synd at Kult: Heretic Kingdoms er relativt kort, og det støtter heller ikke flerspiller.
Konklusjon
Kult: Heretic Kingdoms blir aldri en klassiker, da heller en døgnflue. Spillet er av god kvalitet, men til tross for lang tid i produksjon fremstår det noe uferdig og halvhjertet. Særlig er varigheten kritikkverdig, til tross for at det skiltes med flere valgmuligheter og slutter. Dette gjør at spillet er reservert for de som er spesielt glad i sjangeren. Drømmeverdenen redder på mange måter spillet, uten dette aspektet hadde det vært altfor tynt. Ja, det er grei underholdning, men den er kortvarig og til tider frustrerende.
- "Religion is death – and death to religion."
The Inquisition.
