Siviliserte bystater
Civilization V kommer med 18 sivilisasjoner (inkludert tradisjonelle Civilization-kjenninger som Frankrike, USA, Tyskland og Storbritannia, samt nyheter som Songhai og Siam). Dessverre er ikke de skandinaviske landene representert denne gangen – vikingene ser ut til å gå ut og inn av serien avhengig av hvilket humør Firaxis er i. Vi representeres likevel gjennom en annen nyhet i spillet, nemlig bystatene. På et standardkart er det lagt opp til at det skal være åtte forskjellige sivilisasjoner og seksten forskjellige bystater. De sistnevnte vil ikke utvide seg utover den ene byen de starter med, men kan likevel spille en viktig rolle.
Hvis du har et godt forhold til en bystat vil den nemlig handle med deg, og du får også gratis kulturpoeng hver tur. Ved jevne mellomrom vil bystatene også gi ut små oppdrag, som du og de andre større imperiene kan forsøke å løse for belønninger. Er du krigersk kan du selvsagt når som helst gå til angrep på en bystat, men dette kan gjøre deg upopulær (spesielt blant vennene dens), og bystatene kan dessuten bite godt fra seg.
Jeg skal likevel innrømme at jeg ikke er hundre prosent begeistret for denne nyheten. Jeg foretrekker fortsatt en jomfruelig og tom verden i det spillet starter, ikke en verden full av eksisterende byer som tar opp alle de beste plassene. Dessuten synes jeg mulighetene til diplomati med bystatene er for begrenset, og interaksjonen med dem blir egentlig veldig forutsigbar etter hvert. Derfor liker jeg at det fortsatt er mulig å skreddersy spillet før du starter, og du kan selv velge hvor mange bystater du vil ha med (om noen).
Giant Death Robot?
Civilization-spillene har tradisjonelt sluttet omtrent i moderne tid, men Civilization V går litt lenger. Vi får noen fremtidige teknologier, og spillet kan blant annet skilte med en helt ny enhet – Giant Death Robot (du leste riktig, ja). Men jeg synes nok at når vi først får litt science fiction i spillet, kunne utviklerne gjort mye mer enn å legge inn en litt for kraftig «mech». Det femte Civilization-spillet sliter nemlig fortsatt med det klassiske Civilization-problemet at det ofte blir få utfordringer mot slutten.
Jeg skulle likt å se Firaxis prøve seg på noen radikale ideer for å fikse dette – kanskje noe i stil med dommedagsklokken i Civilization IV-modifikasjonen Fall From Heaven II. Eller hva med forrurensning og global oppvarming? Dette var jo faktisk med i eneren, om enn i en rimelig forenklet versjon, og en genuin klimautfordring kunne gjort den siste fasen av spillet langt mer interessant enn den er nå.
Ellers er det en god del forenklinger i spillet. For eksempel er det ikke lenger mulig å handle teknologi med andre fraksjoner. I stedet har man forskningsavtaler, som innebærer at begge parter betaler en viss sum i starten, og så får de en «gratis» teknologi 20 turer senere. Det spiller ingen rolle hvor teknologisk avansert partneren din er. Man kan heller ikke handle kart, noe jeg savner sårt. Spionasje er også borte, noe som jo er litt trist (selv om spionasjesystemet vi etter hvert fikk implementert i fireren ikke var det helt store).
Et område hvor spillet har tatt et klart steg fremover er imidlertid grafikken. Jeg var inne på det tidligere, men de nye heksagonbaserte kartene ser direkte herlige ut, med massevis av variasjon (ulike verdensdeler i spillet har også ulik grafisk stil). Dessuten er det utrolig moro å se hvordan du kan forme verdenskartet selv, ved å bygge byer, gårder, gruver, handelsposter og så videre. Dette er med på å skape en følelse av eierskap til landet ditt. Også på lydsiden fungerer spillet godt, men selv om vi får noen klassikere som Edvard Griegs sørgmodige Mor Aases Død (fra Peer Gynt) skulle jeg likt å se enda mer variasjon i musikkutvalget (hvor det virker som fireren var litt mer forseggjort).
Konklusjon
Jeg kan ikke legge skjul på at Civilization-serien har en ekstremt viktig plass i hjertet mitt, og det har den hatt i snart 20 år. Da jeg leverte inn mine stemmer til vår artikkel om tiårets beste spill, var Civilization IV på topp. Dette gjør meg naturlig nok til en veldig streng dommer. Alt Civilization V foretar seg bedømmes i lys (eller bør jeg si skyggen?) av seriens tidligere spill, og da helst Civilization IV.
Hvorvidt det femte spillet i serien faktisk tar et steg fremover eller ikke får vi vente til den ferdige versjonen med å finne ut. Min magefølelse er ikke udelt positiv, men jeg er samtidig ikke i tvil om at dette blir et godt og underholdende strategispill som vil kunne hekte både erfarne Civilizationoholikere og nye spillere. På noen områder fremstår det nok som «Civilization Light», mens andre – som kampsystemet og politikksystemet – oppleves dypere og potensielt mer interessante enn det vi er vant med. Men fremfor alt fremstår Civilization V som en ekte og trofast Civilization-oppfølger, og det i seg selv er det nok mange som setter stor pris på.
