Da Sid Meier's Civilization dukket opp i 1991 tok det verden med storm. Dette var et strategispill ulikt alt annet, som kombinerte et enormt ambisiøst konsept med spillmekanikk og brukergrensesnitt som alle kunne forstå. Spillet startet i år 4000 før Kristus, med en tom og uutforsket verden. Du fikk kontroll over en liten stamme, som fikk nok av livet som nomader og dannet en av verdens første byer. Fra dette utgangspunktet måtte du lede sivilisasjonen din gjennom seks tusen år med utvikling, og det endelige målet var å bygge et romfartøy og kolonisere solsystemet Alpha Centauri.
- Les også: Et sivilisert mesterverk
Mens andre strategispill stort sett fokuserte på krigføring, hadde Civilization alt. Utforskning, bybygging, diplomati, krigføring, handel og teknologisk forskning. Og det at handlingen strakk seg over en såpass lang periode betydde at verden hele tiden var i forandring mens du spilte. I starten kriget soldatene dine med klubber og du forsket på ting som temming av husdyr, krukkemaking og det alltid like undervurderte hjulet. Mot slutten kriget du med stridsvogner og atombomber, og spaltet atomer og forsket på genetikk.
Turbasert kvalitet
Civilization-serien har vært en av de mest konsistente kvalitetsseriene i spillenes historie, og det har kanskje noe å gjøre med at det rett og slett har kommet så få spill i den. I de nesten 20 årene som har gått siden originalen dukket opp, har det kun kommet tre direkte oppfølgere til Civilization. Den siste, Civilization IV, kom i 2005, og i min anmeldelse gjettet jeg at det kom til å bli tiårets beste strategispill. Jeg tror jeg hadde rett.
Nå er imidlertid det neste store spillet i serien snart klart. Civilization V kommer i salg 24. september, og jeg har hatt tilgang på en tidlig versjon av spillet i nesten en måned nå. Versjonen jeg har spilt har helt klart vært uferdig på mange måter, men selve spillfunksjonene er nok rimelig fastspikret. Derfor føler jeg at jeg har fått et godt inntrykk av spillet slik det vil være når lanseringen kommer i høst.
Civilization V følger, ikke overraskende, tett i sine forgjengeres fotspor. Alt jeg skrev i avsnittene om det første spillet i serien gjelder også for det femte. Konseptet er helt likt, og det virker egentlig ikke som utviklerne hos Firaxis har hatt som mål å lage et nytt spill. I stedet har prøvd å skape Civilization på nytt, men med nok endringer til at det ikke føles som du har kjøpt et 20 år gammelt spill med moderne grafikk. Ikke et veldig ambisiøst mål, kanskje, men det funker.
Heksagonene kommer
Som før er det altså snakk om et turbasert strategispill hvor du starter med en nybygger og en kriger like før jordbruksrevolusjonen. Handlingen foregår på et verdenskart, og du flytter enhetene dine rundt omtrent som i et veldig avansert brettspill. Faktisk har brettspillfølelsen blitt viktigere siden sist; en av de store endringene er at spillverdenen nå er delt opp i heksagoner, ikke ruter. Og i motsetning til i tidligere spill, kan du ikke lenger ha ubegrensede mengder enheter i hver rute/heksagon. Det er kun plass til én militærenhet, og én «sivil» enhet (nybyggere, arbeidere, og så videre).
Overgangen til heksagoner er nok i manges mening på høy tid. Det fører til litt større strategisk forutsigbarhet, samtidig som verden rett og slett tar seg bedre ut nå som den er bygd opp av heksagoner. Utenom at radiusen rundt byene (altså det området på verdenskartet som én enkelt by kan dekke) ikke alltid er like klar som tidligere opplever jeg overgangen til heksagoner som udelt positiv, og etter litt tilvenning tror jeg seriens faste tilhengere vil gjøre det samme.
Den andre nyheten, nemlig at det kun kan være én militærenhet og én sivil enhet i samme heksagon, har jeg fortsatt ikke bestemt meg for om jeg liker. Den har nemlig både positive og negative følger for måten spillet fungerer på. Som erfarne strategispillere sikkert forstår, betyr det at Civilization V tar et steg i retning mer taktiske strategispill, som Panzer General, Battle Isle, Massive Assault og Advance Wars. Eller Sjakk, for den saks skyld.
Taktikk på verdenskartet
De ulike enhetene har alle ulike egenskaper som gjør dem bedre eller dårligere egnet til å angripe spesifikke motstandere. Noen har bonuser mot ridende enheter, andre er godt egnet til å ta ut bueskyttere, og så videre. I tillegg er det slik at noen enheter har lengre rekkevidde enn andre. En bueskytter kan for eksempel angripe en enhet som står to heksagoner unna. Men slike enheter er ofte mer sårbare, og derfor gjelder det å ikke plassere dem på frontlinjen, men beskyttet bak sterkere enheter med kort rekkevidde.
Dette gjør krigføringen til en mer taktisk interessant affære. Du kan ikke lenger plassere et titalls enheter i én enkelt haug, og bruke rå kraft for å presse deg inn i fiendens land. I stedet må du bruke de enhetene du har så lurt som mulig, og tenke taktikk både i forhold til navigering og angrep. Dessuten får kriger mye klarere og mer stabile frontlinjer, for åpninger i forsvarslinjene betyr at fienden får muligheter til å flanke enhetene dine. De samme reglene gjelder også i byer – du må klare deg med én enkelt forsvarer der også. Men byene regnes nesten som en enhet i seg selv, som kan angripe fiendene rundt.
Så langt er det vel og bra. De potensielle problemene kommer når du skal flytte tropper. Det blir nemlig lett rot når tropper ikke kan stå på samme heksagon. Det er ikke uvanlig at plasseringen til én enhet skaper problemer for en annen, og resultatet kan bli køer og enheter som ikke kommer frem fordi andre står i veien. Sivile enheter får faktisk samme problem, spesielt når du har spilt en stund og har mange arbeidere i riket ditt.
Situasjonen blir ikke bedre av et annet og tilsynelatende urelatert designvalg, nemlig at alle veiene du bygger i riket ditt nå koster deg penger å opprettholde. Dermed kan du ikke «spamme» veier overalt, slik man ofte gjorde før, noe som for så vidt er positivt. Men når større mengder tropper skal flyttes, vil du raskt begynne å savne de gamle veinettene fra tidligere Civilization-spill.
En ting som har blitt lettere er imidlertid transport over havet. Normale enheter forvandles nemlig automatisk til frakteskip når de går ut fra land, om du har teknologien til det. Men skipene er sårbare, så pass på å hold dem beskyttet.
