Det er ikke måte på hvor skadelig spilling er for dagens ungdom, skal vi tro de argeste kritikerne. Men har denne demoniseringen av medieproduktet spill egentlig rot i virkeligheten, eller kan det rett og slett være at spilling er direkte bra for deg?
Overveldende mengder nyere forskning kan tyde på nettopp dette. Heng med videre, så skal du få vite hvorfor du med god samvittighet kan sette deg ned med PC-en eller konsollen.
Lærevillig organ
Hjernen vår er et fantastisk og merkverdig organ. Den grå massen er like formbar som modelleire, i overført betydning. Prinsippet kalles hjernens «plastisitet», og kort sagt innebærer det at hjernen kan læres opp til det meste fordi det har en egen evne til å danne nye koblinger mellom de ulike bestanddelene i hjernen.
Utrolig nok viser det seg at nettopp spilling en av de bedre måtene å utnytte denne plastisiteten til å dressere hjernen. Gjennom jevnlige runder med spilling, er det nesten ikke grenser for hvilke egenskaper som skjerpes.
Ta for eksempel problemløsing og logikk: et velbrukt element i spill er ulike gåter og hindre som man må arbeide seg rundt.
Dette utfordrer vår evne til logisk resonnement og er direkte hardtrim for de små grå i toppetasjen. Ivrige spillere vil derfor bli bedre til å løse problemer, og det kanskje uten at de egentlig legger merke til at de har trent seg opp i slikt.
Få opp farta
Ikke bare blir vi bedre til å tenke logisk, men vi blir jaggu kjappere til resonnere og analysere en situasjon også.
Riktignok er figuren på skjermen bare i fiktiv fare, men når du har kravlet deg inn i en hule som så truer med å kollapse, er jo gode råd dyre. Når vi spiller, tvinges vi ofte til å ta slike avgjørelser under sterkt tidspress. Også dette tar hjernen lærdom av og kan senere benytte seg av på andre områder.
I motsetning til det å lese en bok, hvor hjernen passivt mottar informasjon, utfordres intellektet vårt aktivt via spillingen. Det er nettopp dette som gjør selve spillingen så godt egnet til å holde toppetasjen i tipp topp stand.
Likevel er det spesielt på ett felt spillene bidrar til å overklokke hjernen: den visuelle prosesseringen.
Tren opp synet
Ifølge en studie fra universitetet i Rochester viser det seg at aktive spillere rett og slett er flinkere til å filtrere ut irrelevant visuell informasjon, og dermed også raskere til å få øye på selve målet blant den visuelle støyen. Faktisk viser det seg at spillernes synsvinkel er større, og at deres evne til å følge bevegende objekter er bedre enn hos ikke-spillende.
Denne forbedrede visuelle prosesseringen drar spillerne for eksempel nytte av når de setter seg bak rattet, hvor de er kjappere til å få overblikket over trafikken og eventuelle farer som dukker opp enn ikke-spillende.
Spillerne slår også ikke-spillerne ned i støvlene på helt dagligdagse synsevner, spesielt når det kommer til evnen til å skjelne kontraster.
Forskerne fant ut at ikke-spillere kunne oppnå tilsvarende resultater – dersom de ble satt til å spille henholdsvis femti timer over ni dager og ti timer i ti dager. Det aller beste? Forbedringen ser ut til å holde seg i lange tider etterpå.
Det ser altså ut til at disse fordelene er noe de aller fleste kan tilegne seg, hvilket kan være gode nyheter for de som begynner å dra på årene. Med tiden svekkes jo synet, men ting tyder nå på at vi kan stagge utviklingen rett og slett ved å trene opp synet med en god runde Call of Duty.
Sprellende nevroner
Et argument spillmotstanderne liker å servere, er at spilling hindrer utvikling av kreativitet. Påstanden er at spillerne, ved å bare motta inntrykk, ikke læres opp i å tenke selv. Men undersøkelser påviser derimot det helt motsatte – spilling gjør deg mer kreativ.
En studie utført ved Michigan State University viser nemlig at av rundt 500 tolvåringer, var de aktive spillerne blant barna samtidig desidert mer kreative. Og enda klarere, de mest kreative blant disse igjen, var de barna som spilte mest.
Nå er riktignok kreativitet en såpass abstrakt egenskap at det kan være utfordrende å måle denne nøyaktig, ettersom man kan være kreativ på enkelte områder samtidig som man ikke oppnår samme nivå av sprellende nevroner på andre felt.
Likevel er dette en interessant studie, som kan tyde på at spill har potensiale til å bli et kraftig verktøy for personlig utvikling.
Kirurg og healer?
Dersom du må legge deg under kniven for å gjennomgå en såkalt «kikkehullsoperasjon», bør du forsikre deg om at kirurgen er en ivrig spiller.
En annen studie Iowa State University har gjennomført, viser at spillende kirurger rett og slett gjør færre feil enn sine ikke-spillende kollegaer dersom de spilte rett før de skulle operere.
Kikkehullskirurgi krever ekstrem fingerferdighet og nøyaktighet, der man gjennom et lite hull må manøvrere miniatyrinstrumenter inne i pasienten. En lege i studien beskriver det som å «knyte skolisser med meterlange spisepinner».
Med en statistikk som kan vise til 37 prosent færre feil, og en gjennomføringshastighet som er 27 prosent raskere enn ikke-spillende kollegaer må studien kunne sies å være oppsiktsvekkende.
Hvilket spill var det så legene fikk varme opp med i forkant av operasjonene? Den småabsurde, men ekstremt presisjonskrevende Super Monkey Ball-serien.
Spillmaskiner inn på sykehusene
Ikke bare kirurgene kan dra nytte av spilling, men også pasientene bør forskrives et par runder Mario Kart på blå resept.
Flere studier har nemlig påvist at spilling er smertedempende, faktisk vel så effektivt som diverse smertedempende medisiner.
Forklaringen er så enkel som den kan få blitt: Ved å distrahere personen, fjerner spillet noe av fokuset på smerten. Håpet til forskerne er nå at man aktivt kan utnytte spillene for smertemestring hos kronisk syke pasienter.
Og hvem vet, kanskje fødestuene rundt om i landet heller burde rigge opp store flatskjermer og stuekonsoller fremfor å vippe den kalvende kvinnen i et varmt badekar?
Flittige arbeidsmaur
Hvis du som leder av en bedrift vil at dine ansatte skal lære bedre og bli flinkere i jobben sin, bør du ifølge en studie fra universitetet i Colorado benytte deg av spill.
Studien viste at de ansatte som fikk opplæringen gjennom spill, i gjennomsnitt gjorde det opp til 14 prosent bedre da de i etterkant ble testet i kunnskap, evner og hukommelse, sammenlignet med de som hadde fått en «vanlig» opplæring.
Tilsvarende effekt vil også opplæring via spill i skolen kunne ha. Noe av forklaringen ligger i måten spillene er bygget opp. Ved å «belønne» spilleren når vedkommende gjør ting riktig, samtidig som at den personlige risikoen når man feiler er minimal, oppfordres både små og store til å prøve gang på gang til man klarer oppgaven.
Og igjen, fordi dette er en aktiv prosess for toppetasjen, blir informasjonen prosessert på en mer omfattende måte, i motsetning til passiv mottakelse av informasjon. Dermed beholdes informasjonen lengre, og ikke minst, mer av den blir sittende.
Spill med god samvittighet
Hvis du har hengt med helt hit, bør du nå ha flere gode kort på hånda neste gang du kommer i diskusjon med noen som hevder spilling er ren hjerneråte. Enda vi bare har rukket over et lite antall studier – for det finnes garantert flere – er tendensen er soleklar: Spilling er bra for deg, for familien din og for naboen din.
Gjennom å være en såpass hjerneaktiviserende aktivitet, er spilling tilnærmet designet for å holde dine små grå i form.
At denne relativt ferske underholdningsformen, som har vært en del av hverdagen vår i tredve år, potensielt kan gjøre oss både smartere, kjappere og holde oss friskere ved å holde hjernen ung, er kanskje en vanskelig pille å svelge for de argeste motstanderne. Men for oss andre er det bare å nyte det – og unne oss jevnlige spillrunder med verdens beste samvittighet.
Merk: De positive effektene av spilling oppveier ikke nødvendigvis de negative effektene dersom man av ulike grunner har problemer med å holde spilletiden på et normalt nivå.
