For noen uker siden lanserte Valve sin Greenlight-tjeneste. Kort sagt er det en seksjon i Steam-systemet hvor utviklere kan legge inn spill de ønsker å selge på Steam, og så kan Steam-kundene selv stemme på spillene. Teorien er at dette sørger for at Steam får de spillene kundene aller helst vil ha.
Har tidligere fått kritikk
Før Greenlight kom måtte utviklere og utgivere som ville ha spillene sine på Steam sende inn en søknad med presentasjon av spillet til Valve, som eier og drifter Steam. Slik fungerer det også med de aller fleste andre nettbutikker på PC-markedet. Valve fikk imidlertid en del kritikk for denne søknadsprosessen, fordi de ofte avslo spennende og gjerne også kritikerroste spill uten å gi tilbakemeldinger på hvorfor. Mange indie-utviklere har måttet søke mange ganger før de endelig kom gjennom, og fikk lov til å selge spillene sine på PC-markedets viktigste spillbutikk.
Jeg er en av dem som mener Valves praksis tidvis har vært for restriktiv. Når Mutant Mudds håver inn toppkarakterer på 3DS skjønner jeg ikke hvorfor PC-versjonen ikke kan selges på Steam. Når legendariske Jane Jensen vender tilbake med det kritikerroste pek-og-klikk-eventyret Gray Matter, forstår jeg ikke hvorfor det ikke hører hjemme på Steam. Når Cryptic Comet prøver å ønsker sine usedvanlig spennende strategispill på tjenesten, er det uforståelig Valve ikke vil ha dem. Og når nyheten om at La-Mulana endelig kom til vesten ble mottatt med jubel på nettet, er det rett og slett merkelig at Valve var så kjappe med å lukke døren for Steam-distribusjon. Her hadde de sjansen til å være før Nintendo, men det toget gikk denne uken.
Som et sikkerhetsnett for utviklere av spill Valve av en eller annen grunn ikke ser potensialet til, men som mange åpenbart ønsker på Steam, er Greenlight egentlig en svært god idé. Jeg skulle i utgangspunktet ønske Valve var flinkere til å akseptere spill i ulike nisjer, men Greenlight-konseptet er et greit alternativ.
Det jeg absolutt ikke ser Greenlight som, er en velfungerende erstatning for den tradisjonelle søknadsprosessen. Uheldigvis er det nettopp det Greenlight har blitt. Er du en uavhengig utvikler som ønsker spillet ditt på Steam, må du fra nå av gå gjennom Greenlight – Valve tar ikke i mot nye søknader selv. Jeg antar riktignok at utviklere som allerede har lansert ett eller flere spill som har hatt suksess på Steam fra før har egne kontakter hos Valve og dermed slipper Greenlight, men for nye utviklere er Greenlight eneste mulighet.
Mer brukerinvolvering enn jeg vil ha
Det er flere grunner til at jeg ikke er begeistret for Greenlight, slik det fremstår i dag. Som kunde skjønner jeg ikke hvorfor det plutselig skal være min jobb å få Steam til å selge de spillene jeg vil ha. Jeg setter pris på å få muligheten til å komme med innspill, men jeg setter ikke pris på å stadig måtte holde øye med Greenlight for å se om det er noe interessant der som jeg bør stemme på. Det virker som Valve har latt seg inspirere av Kickstarter, for når du har stemt på et spill blir du bedt om å engasjere deg for å «spre ordet» slik at det kan få flere stemmer. Problemet er bare at det ikke er en jobb jeg har bedt om eller lyst på.
Denne typen brukerinvolvering fungerer for Kickstarter, selv om det kan være litt slitsomt der også, men det fungerer ikke like godt for en spillbutikk. Som Steam-kunde ønsker jeg primært å holde meg unna hele prosessen, og heller stole på at kloke hoder hos Valve gjør kloke valg om hvilke spill som bør være på tjenesten og hvilke som ikke bør være der. Hvis de har problemer med dette, ønsker jeg at de skal finne en løsning. Ikke gi opp, og overlate jobben til meg.
Det er også noe fundamentalt merkelig med hele konseptet. Hvis jeg virkelig har lyst til å spille det nylanserte rollespillet Inquisitor, for eksempel, hvorfor forventer Valve at jeg skal jobbe for å få det på Steam? Hvorfor skal jeg ikke bare kjøpe det på GOG, som har hatt vett til å akseptere det i utgangspunktet? Ja, jeg liker Steam. Jeg liker å ha spillene mine på ett sted, jeg liker «achievements» og jeg liker de sosiale funksjonene og jeg liker noe så enkelt som at Steam holder øye med spilletiden min. Det er derfor jeg vil ha Inquisitor på Steam. Men det betyr ikke at jeg ønsker å styre med å stemme, mase på andre og, fremfor alt, vente i uker eller måneder på at det kanskje skal få grønt lys når jeg kan kjøpe det et annet sted, nå. Om Valve har oppnådd noe ved å tvinge Inquisitor over på Greenlight, er det i all hovedsak å gjøre meg irritert over at jeg ikke kan kjøpe spillet på Steam i dag.
Akkurat det er en generell følelse jeg får av Greenlight. Hvis jeg ser noe som virker spennende, og som jeg har lyst på, tenker jeg ikke «oi, så gøy, dette må jeg stemme på!» I stedet ergrer jeg meg bare over at det ikke allerede er godkjent, og at det kanskje aldri blir det. Jeg vet ikke helt hvor smart det er å friste kundene med en hel masse interessante spill de i utgangspunktet ikke kan kjøpe. Valve er generelt gode på markedsføringsteknikk, men akkurat denne strategien fungerer i alle fall negativt på meg personlig.
Popularitetskonkurranse for spill
Hovedproblemet mitt med Greenlight er imidlertid noe annet. Jeg ønsker at Steam skal gi meg et bredt tilbud av ulike typer spill, fra ulike nisjer og med ulik publikumsappell. Jeg liker sære spill, og jeg liker spill som passer for alle. Som kunde vil jeg ha begge deler på Steam, og selv om jeg mener Steam-utvelgerne ikke har vært flinke nok til å dekke alle nisjene i PC-markedet, skal de i alle fall ha skryt for at de har valgt mange modige og eksperimentelle spill som ikke nødvendigvis får de store tilhengerskarene, men som enkelte liker svært godt.
Spørsmålet er hva som skjer nå. Greenlight har til nå fremstått som en ren popularitetskonkurranse. Det er de spillene som får mest stemmer som vinner. I stedet for å overlate utvelgingsprosessen til mennesker med bred erfaring og kunnskap om spill, har Valve gjort den til en slags spillversjon av Big Brother.
Noen ganger har merkelige konsepter bred appell. Det vil overraske meg veldig om ikke blekksprut/familiefar-simulatoren Octodad blir stemt frem, for eksempel. Men popularitetskonkurranser er generelt ikke slik at det er særingene som vinner. Ta det kommende Steam-spillet Proteus, som ble godkjent for lansering før Greenlight ble påkrevd. Jeg har spilt en betautgave, og jeg synes det er et herlig lite spill som absolutt fortjener den ekstra oppmerksomheten en Steam-lansering vil gi. Men er det en type utgivelse som har bred nok appell til å lykkes på Greenlight? Jeg klarer ikke helt å få meg til å tro det.
For spill som Proteus, eller Cradle, qrth-phyl og The Sea Will Claim Everything – som er på Greenlight allerede, virker Greenlight nærmest mer som Redlight akkurat nå. Det er vanskelig å se hvordan spill med smal appell skal oppnå suksess i en konkurranse hvor stemmer betyr alt.
Situasjonen blir ytterligere komplisert av at Greenlight har flere spill som strengt tatt ikke har noe der å gjøre. To eksempler er Routine og Heroes & Generals, som var to av «vinnerne» i den første utvelgelsesprosessen. Det var helt tydelig at disse spillene måtte få en Steam-lansering. At utviklerne ble presset gjennom Greenlight er ikke deres feil, men når et åpenbart AAA-produkt som Heroes & Generals havner i konkurranse med mindre indieproduksjoner sier det seg selv hvem som vinner. Og siden oppmerksomhet faktisk er en begrenset vare, er det svært uheldig for mangfoldet at store utgivelser som dette også må gå gjennom Greenlight. I tillegg synes jeg det er smålig av Valve å sende dem dit i utgangspunktet. Det samme kan man si om kritikerroste The Pinball Arcade, som allerede er ute på Xbox Live Arcade og PSN. Det var godt nok for Microsoft og Sony, men tydeligvis ikke for Valve.
