Child of Eden
Dette spillet er kanskje det eneste som i mine øyne har noen interesse som Kinect-spill. Som en slags åndelig oppfølger til det musikkbaserte og mildt sagt spesielle spillet Rez, kan man kanskje si at Child of Eden passer Kinect-formatet perfekt.
Spillet er i sin grunnutforming det samme som det vi testet på fjorårets Tokyo Game Show. Ved hjelp av armen skal du skyte en rekke snodige og fargerike elementer som kommer opp på skjermen. Hver av disse lager en unik lyd når du skyter dem, og det føles nesten som du står og dirigerer en symfoni:
– Alt har en unik lydkomponent og du bruker et av de to tilgjengelige våpnene avhenging av hvordan du vil spille. Grunnen til at dette er kult, er at det gir en umiddelbar tilbakemelding til spilleren. Det handler ikke om å komme seg gjennom et brett og nå et lagringspunkt for å få tilfredsstillelsen ved å ha klart det. Alt du gjør i spillet gir deg en lydmessig og visuell tilbakemelding, og dette gjør opplevelsen veldig belønnende. Det er reisen, ikke målet, som teller, sier produsent James Mielke under fremvisningen.
Dette er uten tvil det spillet jeg har prøvd som har den beste og mest organiske implementeringen av Kinect-teknologien. Til tross for at man kan også kan spille spillet med en vanlig kontroller, tror jeg det vil føles som å pisse med boksehansker med en gang man har prøvd det med Kinect. Jeg er ingen stor fan av den noe uelegante synth-musikken man lager på sin ferd gjennom det fargerike universet, men spillet har en tendens til å gripe deg. Det skal også legges til at jeg aldri ble helt hekta på Rez, da jeg følte at spillet ble i overkant abstrakt.
– Dette spillet gir Kinect-biblioteket mer dybde. Det er en bra strategi, for Microsoft ville nå frem til folk som kanskje har gått lei av Wii-en sin. Omtrent hver eneste opplevelse man tidligere måtte til Wii for å få, er nå mulig å få på Kinect. Det finnes ingenting som er som Child of Eden, og nå som folk har teknologien og vet hvordan det fungerer, kan de oppleve noe nytt. Child of Eden er ikke bare nytt for Kinect, det er nytt for Xbox og spill generelt, legger Mielke til.
Det store spørsmålet jeg stiller meg er hvorvidt dette spillet er for spesielt for den vanlige spilleren, og på det kanskje ikke får den oppmerksomheten eller de salgstallene som skal til for at slike annerledes-opplevelser skal ha noen fremtid i et marked hvor marginene blir stadig mindre:
– Jeg håper at spillet tar av og blir en suksess, for ikke bare vil det gjøre hele konseptet livskraftig, men det sier oss også at folk vil ha mer av dette. Det er mange selskaper som lager gode førstepersonsskytespill, men vi ønsker å gjøre er noe annerledes, og vi håper det er et publikum for noe annet enn spill med blod og avrevne lem, sier Mielke til Gamer.no.
– Det er vanskelig å forklare Child of Eden på femten sekunder, og problemet er at mange som bare ser det synes det er kult, men de forstår ikke helt hva det dreier seg om. Når de derimot spiller spillet får de en helt annen følelse, og mange kommer til oss og sier at de forsto spillet først etter å ha prøvd det, fortsetter han.
Markedet er stort, og tilbyderne bør være mange
Som jeg innledningsvis gjorde et lite poeng av er alle disse tre Kinect-titlene fra tredjepartsutviklere. Det store spørsmålet er hva man skal legge i det? Er det slik at Microsoft selv har satt Kinect ut på elven som en liten Moses i stråkurv, og satser på at markedesmekanismene selv utnytter, videreutvikler og skaper salgstallene for dem?
Hvis det fungerer, kan det vise seg å bli en genistrek. Det å selge 8 millioner Kinect-kameraer i løpet av dets første to måneder er i mine øyne imponerende, og det er klart at tredjepartsutviklere på jakt etter noen raske dollar kommer til å anerkjenne dette markedet.
Det store problemet kommer hvis teknologimelkingen tar overhånd og kvalitet kommer i skyggen av kvantitet – da har Microsoft plutselig 8 millioner kunder som ikke føler de får noe igjen for investeringen sin.
Hvor er Microsoft?
Jeg føler likevel det er litt merkelig at Microsoft ikke viste noe fra sin egen stall under messen – hvis de i det hele tatt har noe på gang. Da teller jeg ikke med hvilke snodige Kinect-funksjoner Forza Motorsport 4 kommer med, men hvis det er noe i nærheten av Sonys promotering av bruken av PlayStation Portable som bakspeil i Gran Turismo, skjønner vi alle hvor det bærer.
De tre titlene vi fikk se på X11 var svært varierte i valg av målgrupper så vel som innhold og utnyttelse av teknologien. Ettersom jeg misliker skinneskytere veldig sterkt, er ikke Gunstringer et spill jeg ser spesielt frem til. Det fremstår for meg som en teknologidemo som kynisk ønsker å profitere på et lite tappet market, og prøver lite nytt eller interessant i kontaktflaten mellom spillbarhet og teknologi.
Sesame Street: Once Upon A Monster er et mer sjarmerende spill som lages for at barn og voksne kan spille sammen. Hvis det ferdige produktet inneholder de samme pedagogiske verdiene som Sesame Street er kjent for, kan det bli et nyttig tilskudd til en medieform som til stadighet for påskudd for å være for voldelig, skape late mennesker og ikke tilby noen form for læring. Utfordringen kommer i første grad til å være lokaliseringen – en helt fundamental forutsetning for at spillet kan slå gjennom noen andre plass enn i de anglo-amerikanske markedene.
Child of Eden er på sin side det mest interessante av de tre fremviste spillene. Til tross for at det er sært og kanskje noe vanskelig å få tak på, er det helt klart det spillet som har kommet lengst når det gjelder å bruke Kinect-teknologien til noe nytt. Det å bruke armen din som et våpen samtidig som et musikkinstrument skaper en helt ny og intuitiv følelse av spill.
Det er vanskelig å bedømme hvilken banehalvdel ballen befinner seg på nå, men til tross for at vi ser interessante konsepter fra andre utvikere enn Microsoft selv, tror jeg sistnevnte må ta tak i spaden for å vedlikeholde og skape mer interesse for Kinect. Hvem vet hva de har i gjære? Vi har jo hørt om navn som Project Draco, Haunt og Codename D, men det er foreløpig topphemmelig. Det er også flere andre interne studioer som har kapasitet om dagen. Med flere spillmesser før året er omme får vi bare ta frem flasken med tålmodighet og smøre oss inn.
Gunstringer lanseres i løpet av året, Sesame Street: Once Upon a Monster til høsten og Child of Eden skal etter planen lanseres en gang i i løpet av andre kvartal. X11 er et arrangement i regi av Microsoft, som også har betalt for reise og opphold.
