Dark Souls III, det avsluttende kapittelet i FromSoftwares action-rollespillserie, har nå kommet med sin siste utvidelse i form av The Ringed City. Dette markerer altså slutten på en spillserie som i løpet av sin relativt korte levetid har satt dype spor i spillenes verden.
De som har liten fartstid med Dark Souls-serien, Demon’s Souls og Bloodborne, har muligens hørt at spillene er veldig vanskelige, og kanskje ikke så stort mer enn det. De som derimot er innvidde, er som regel innbitte tilhengere. Dark Souls er nemlig langt mer enn I Wanna Be The Guy med pen grafikk.
Dark Souls har på mange måter endret spillreglene for moderne action-rollespill, og har gjenopprettet mye av hva mange storspill har mistet i sin søken på å etterligne storslagne filmer.
LES OGSÅ: Vår anmeldelse av The Ringed City »
Gjenopprettet tilliten til spilleren
«Håndholding» er etterhvert blitt et kjent begrep i spill. Se for deg alle de store spillene som har ikoner som viser veien til målet, hvor langt det er til målet, som ikke har noen konsekvenser for å dø, hvor du har mer enn nok helse, og hvor historien mates til deg med teskje. Dark Souls river all form for håndholding ut, slik at spillere igjen må finne ut av spillet på egen hånd. Ikke overraskende er dette noe spillere ser ut til å sette stor pris på. Det er jo tross alt langt hyggeligere å bli behandlet som intelligent enn som en idiot.
Gjennom sine fem spill har serieskaper Hidetaka Miyazaki og utviklerstudioet FromSoftware vist at opplevelser som stoler på spilleren, er den mest givende formen for spillopplevelse man kan ha. Åpne, uformelle verdener former bakteppet for eventyr som i stor grad defineres av hvordan spilleren selv har valgt å gå frem, og i hvilken rekkefølge de utforsker steder i spillverdenen.
I en spillindustri hvor mange av aktørene er livredde for at spillere skal bli frustrerte mens de spiller spillene deres, har FromSoftware gjennom Souls-serien bevist at spillere foretrekker å bli utfordret, både intellektuelt og spillmekanisk, fremfor å bli geleidet gjennom hele opplevelsen.
Det stille geniet
Serieskaper Hidetaka Miyazaki er en merkverdig figur. Sett mannen i et rom med hvilke som helst andre mennesker, og han er garantert den du sist gjetter har utviklet Souls-serien. Han stikker seg ikke ut, han roper ikke høyt, og han lover ikke gull og grønne skoger før han gir ut et spill. Han gir også høyst få intervjuer, og er i det hele tatt en mann som holder seg litt i bakgrunnen.
Sånn sett er Miyazaki en veldig atypisk moderne spillskaper, og en sterk kontrast til rockestjerner som Hideo Kojima, Shigeru Miyamoto og Todd Howard, selv om han er yngre enn samtlige av disse. Det er likevel slike størrelser vi nå bør begynne å sammenligne Hidetaka Miyazaki med. Mannen har tross alt skapt sin egen sjanger; en sjanger vi ennå ikke har stort bedre benevnelser for enn «Souls-lignende».
Miyazaki jobbet på FromSoftwares forrige kjerneserie, Armored Core, den gang som designer (oversatt fra «planner», red.anm), og senere som regissør. Hans bidrag må ha gjort et rimelig sterk inntrykk, ettersom det ble bestemt at hans idé til et nytt spill, som viste seg å være Demon’s Souls, skulle bli selskapet nye storsatsing. Etter utgivelsen av Demon’s Souls ble Miyazaki forfremmet til sjef for FromSoftWare. Selskapet skulle nå utelukkende svare til hans kreative visjon. Snakk om imponerende karrierestige for en mann som fem år tidligere kun drømte om å jobbe med videospill, mens han på dagtid jobbet som kundekonsulent for et teknologiselskap.
Det har i en stund nå kommet spill som ønsker å benytte formelen fra Souls-serien. De mest lysende eksemplene så langt er nok Lords of the Fallen og Nioh. Disse ligger tettest opptil Souls med tanke på utseende og gameplay, men det finnes også spill som låner andre elementer fra Souls, som Salt and Sanctuary og Shovel Knight, og kommende spill som Eitr. I det hele tatt er det i ferd med å forme seg et ettermæle bestående av spill som i større eller mindre grad ligner på Souls-spillene.
Den sympatiske lederen
I Design Works-boken om Dark Souls forteller Miyazaki at noe av det han liker aller best ved utviklerprosessen er å jobbe med konsepttegnerne, altså de som i størst grad hjelper Miyazaki med å bringe hans visjon til live. Når han i denne boken legger ut om hvordan han fikk inspirasjon til skapninger som Gaping Dragon, og hvordan disse igjen passer inn i universet, får man inntrykk av at mannen har en ekstremt livlig fantasi, som han deretter er i stand til å organisere usedvanlig godt inn i en forståelig helhet.
Miyazaki virker også til å være en høyst sympatisk leder, noe som kommer frem i en annen anekdote fra Design Works. En konsepttegner hadde fullført sitt design for Gwynewere, en gudinne som spilleren treffer på etter å ha beseiret Ornstein og Smough i Anor Londo. Tegneren var så fornøyd med hva han hadde tegnet, slik at Miyazaki rett og slett ikke hadde hjerte til å gjøre annet enn å inkludere det i spillet – til tross for at han ikke likte designet i det hele tatt.
Miyazaki har i intervjuer sammenlignet formspråket i spillene sine med sine egne opplevelser med å lese vestlige fantasy-romaner. Han var i følge seg selv ikke spesielt stødig i engelsk, så han måtte fylle inn delene han ikke forsto med sin egen fantasi. Han så snart appellen i å nettopp gjøre det; i å bli fortalt en historie gjennom bruddstykker, og bruke sin egen fantasi til å fylle inn resten. Dette former basis for historiefortellingen i Dark Souls, hvor nesten det eneste eksempelet på direkte historiefortelling er gjennom åpningssekvensen i det første spillet i serien. Ellers må spilleren sy sammen historien selv gjennom hva de finner på reisen, som for eksempel i hvordan miljøene ser ut.
Miyazaki har i noen vendinger blitt «beskyldt» for å låne en god del fra den japanske tegneserien Berserk. Miyazaki har selv nevnt Berserk som en inspirasjonskilden, og det er helt klart likhetstrekk mellom de to, men i den grad de lar seg sammenligne vil jeg påstå at Dark Souls er en langt mer nyansert opplevelse. Er det noe Berserk mangler, er det subtil eleganse og humor. Miyazaki viser evne til å implementere både det første og det siste i sine spill, og klarer derfor å skildre annen tematikk enn bare død og elendighet.
Dark Souls: Origins?
Miyazaki har bekreftet at Dark Souls III er det siste spillet i serien. Sannheten er likevel at dette ikke er Miyazaki og FromSoftwares avgjørelse, ettersom Dark Souls er en merkevare som eies og disponeres av utgiver Bandai Namco. På samme måte er det Sony som eier de relaterte titlene Bloodborne og Demon’s Souls. Hvis Bandai Namco ønsker seg et nytt Dark Souls, har de fra et juridisk ståsted rett til å få det på bena, med eller uten FromSoftware.
Troverdigheten eventuelle nye innslag i Souls vil ha uten Miyazaki og FromSoftware bak roret, vil nok være betydelig svekket, men vi har likevel sett at kjente spillserier har byttet utviklerstudio med hell. Microsofts flaggskipserie Halo byttet utvikler i forkant av Halo 4, da utviklerstudioet Bungie ønsket å jobbe med noe annet. Ettersom denne endringen har gitt oss både Halo 4, Halo 5: Guardians og Destiny, har det vært liten grunn til å klage. Det har vært en vinn-vinn-situasjon for alle parter.
Derfor kan man selvsagt ikke utelukke at en eventuell overrekkelse av Dark Souls-serien til et annet studio kan bli vellykket. FromSoftware får da jobbe i fred med det de vil, mens et annet studio får en gyllen mulighet til å jobbe med en særdeles respektert merkevare. Så lenge studioet for nok tid, kan det alltids bli bra. Bare se varsellampene hvis det dukker opp et nytt Dark Souls med en eller annen generisk undertittel klistret på seg. Se opp for «Dark Souls: Origins», eller kanskje «Dark Souls: Rebirth?».
FromSoftware har på sin side opparbeidet seg såpass stor troverdighet, og en såpass stor følgerskare, sånn at de trenger hverken Bandai Namco (eller Sony) som utgivere. Tidene har derfor forandret seg veldig, ettersom FromSoftware i 2009 trengte Bandai Namcos markedsføringskrefter da ingen andre ville gi ut Demon's Souls i vesten. Nå er det blitt slik at Dark Souls-serien er en av Bandai Namcos mest innbringende merkevarer (spesielt på det vestlige markedet), slik at de nå behøver Dark Souls langt mer enn FromSoftware – som på sin side føler seg ferdig med serien.
På samme måte er det opp til Sony om det skal utvikles et nytt spill satt til enten Demon’s Souls- eller Bloodborne-universet. FromSoftware har verken bekreftet eller avkreftet at en oppfølger til en av disse er på vei. Ingen av de to spillene behøver en oppfølger, da de begge hadde definitive slutter, og dessuten har ikke Sony det samme økonomiske behovet for en oppfølger til en av disse som Bandai Namco har økonomisk interesse av et nytt Dark Souls.
Kreativiteten lever videre
Heldigvis er ikke FromSoftware ferdig med å lage spill – tvert imot, de er på en kreativ seiersparade som forhåpentlig varer i mange år til. Nettopp det at Miyazaki og FromSoftware fortsetter å lage spill, er nok enda viktigere for spillindustrien enn at Dark Souls-serien overlever. Det er et sunnhetstegn, og et tegn på integritet, at Miyazaki og hans medspillere er villig til å sette kreativitet og nye ideer fremfor langvarig økonomisk stabilitet. Kvalitetsstempelet de har opparbeidet seg, er på mange måte en garanti for økonomisk stabilitet i de kommende årene uansett.
Likevel kan vi konkludere med at Dark Souls, slik vi kjenner serien nå, har takket for seg. Det er likevel tre (pluss to) glimrende spill vi har fått, og samtlige er gode nok til å spilles om og om igjen. Det lidenskapelige fellesskapet som har bygd seg opp rundt Dark Souls kommer også til å sørge for å holde liv i serien i mange år fremover. Briljante, pedagogiske videoskapere som Matthewmatosis og EpicNameBro hjelper samtidig med å gjøre Souls-serien tilgjengelig for de som er redd den kun appellerer til en ekstrem «spill-elite». Det samme trodde jeg selv før jeg gav det første Dark Souls en sjanse, men siden den gang har det vel aldri vært noen vei tilbake.
Nå som svanesangen er sunget, har tiden aldri vært bedre for å begi seg ut på eventyr i ett eller flere av FromSoftwares mesterlige titler. Så i stedet for å si farvel, er det bare å glede seg over spillene FromSoftware har laget til nå, og se frem til nye titler fra spillindustriens mest hardtarbeidende visjonær og hans medarbeidere i tiden fremover.
LES OGSÅ: Slik har FromSoftware skapt et unikt eierskapsforhold mellom spiller og spill »
