Så har det skjedd igjen. Et internt dokument fra Electronic Arts (EA) er lekket, et dokument der det går tydelig frem at spillutgiveren vil gå enda mer for å få spillerne til å bruke mer penger på FIFA 21 og FIFA Ultimate Team-modusen (FUT).
Dette gjør de ved å aggressivt lokke spillere til å bruke virkelige penger på digitale fotballkort i FUT-modusen, fotballkort med spillere som styrker deres respektive, digitale fotballag. Som man igjen kan vinne digital heder og berømmelse med. Og det virker: samlet sett har nå EA omsatt for mer enn en milliard dollar i Ultimate Team-transaksjoner (fordelt på samtlige sportsfranchiser) for tredje år på rad. Det er nesten 30 % av hele omsetningen deres.
Rett skal være rett: Man kan faktisk få FUT-kortene som trengs for å sette sammen ens eget drømmelag gjennom å bare spille spillet. Men det tar tid – kanskje så mye som 22 000 timer med spilling. Da er det gjerne mer fristende å bare dra kortet.
Ekstra sårbare i en pandemi
EA har ikke dementert lekkasjen. I stedet hevder de at amerikanske CBC som publiserte saken fremstiller fakta på feilaktig vis.
EAs problem er imidlertid at det er deres eget dokument som er det viktigste beviset. Beviset på at EA stadig ser etter nye måter å få spillere til å bruke enda mer penger enn de kanskje først hadde tenkt. Og i sommer skal de altså, ifølge dokumentet de ikke har dementert, anstrenge seg enda litt ekstra for å trekke enda flere spillere fra andre FIFA-moduser inn i FUT.
Overrasket? Selvfølgelig ikke. Moderne storspill er stappfulle av mikrotransaksjoner, og sportsspillene er ofte verst. Dette er også spill som har lav aldersgrense (FIFA 21 har for eksempel tre års aldersgrense), og det skorter ikke på historier om både barn og voksne som har brukt altfor mye av egne og andres penger på slike miktotransaksjoner.
Så hva er annerledes nå, rent bortsett fra at EA er tatt med buksene nede? Pandemien vi er inne i har blant annet ført til at særlig unge bruker mer tid på dataspill. Det i seg selv trenger ikke være problematisk, men det innebærer også at de stadig oftere utsettes for digitalt kjøpepress. Og vi vet at de yngste er de mest sårbare. Å ha det rette arsenalet, laget eller kostymet er viktig for mange, uansett hvor mye man rasjonaliserer rundt det. Det gjør at jeg får ekstra vond smak i munnen av EAs bebudede storsatsing på salg av FUT-fotballkort nå i sommer – det er neppe dem imot å toppe fjorårets rekordomsetning?
EA-ansatte solgte kort på svartebørsen
Er lootbokser gambling? Tja, mekanikken er den samme; man betaler for muligheten til å vinne noe artig, og nettopp derfor vil stadig flere land regulere dem. Men i forslaget til den nye pengespilloven som skal legges frem for Stortinget er dette ikke løftet, fordi det kan stilles spørsmål rundt den økonomiske verdien av innholdet i lootboksen. I beste fall åpner man for å ta en ny vurdering en gang i fremtiden.
Departementets vurdering er forståelig, men dårlig. Premien har kanskje ikke en direkte verdi i seg selv, men det hindrer ikke selv EAs egne ansatte i å tjene gode penger på å selge ettertraktede FUT-kort. De mest populære FUT-kortene kan være vanskelig å få tak i; i et forskningsprosjekt brukte forsker Rune Mentzoni 31 000 kroner på slike fotballkort uten å få en eneste Cristiano Ronaldo eller Lionel Messi.
Vi burde være forbannet. Men vi har blitt så vant til denne typen kynisme fra deler av dataspillbransjen at det sjelden fører til annet enn en og annen notis i spillpressen. Og i mellomtiden ruller arbeidet med den nye pengespilloven videre.
Stortinget kan fremdeles snu
Jeg er ikke prinsipielt motstander av mikrotransaksjoner, men lootbokser er designet for å markedsføres aggressivt. I spill egnet for barn og unge. Det er derfor Forbrukerrådet får mellom 100 og 150 henvendelser fra fortvilte foreldre hvert eneste år, som har opplevd at barna deres har gjort kjøp gjennom slike spill.
Det er nesten så man mistenker spillutgiverne for å ha blitt så avhengige av disse pengestrømmene at de har glemt hvordan de skal lage dataspill innenfor vanlige budsjettrammer.
I høringsnotatet skriver departementet at de «erfarer ikke at pengespillignende elementer i dataspill utgjør et stort og systematisk problem ut fra pengespillfaglige hensyn». Dessuten ville en regulering av lootbokser under pengespilloven gjøre « ... at disse elementene må forbys, da enerettsmodellen ikke åpner for å gi pengespilltillatelse til dataspillutviklere. Et forbud vil bare kunne håndheves nasjonalt av Lotteritilsynet, noe som ville kunne medføre en forskjellsbehandling av norske og utenlandske dataspillutviklere, da man blir prisgitt de utenlandske utviklernes vilje til samarbeid.»
Mer tafatt holdning skal man lete lenge etter. Men det er altså her vi er. Og i mellomtiden legger EA (og helt sikkert andre spillutgivere) nye planer for hvordan lokke flest mulig til å bruke enda mer penger på å vinne digitale fotballkort.
Stortinget har fremdeles mulighet til å løfte lootbokser i behandlingen av lovforslaget. Forhåpentligvis har de folkevalgte en litt mer moderne forståelse av digital verdi enn det som kommer frem i lovforslaget.
Har du eller noen du kjenner et spilleproblem? Her finner du en rekke hjelpetilbud og informasjon.
