Nylig annonserte Esports Certification Institute (ECI) sin etablering av et industrispesifikt sertifikat for personer med et ønske om å jobbe innen e-sport. Bakgrunnen? Å skille seg ut ifra en stor mengde søkere ved å vise at vise rekrutteringsansvarlige at du er kvalifisert. Deres ord, ikke mine. Prisen? 400 dollar, eller drøyt 3300 norske kroner omregnet med dagens kurs.
I kjølvannet av annonseringen meldte flere etablerte profiler seg på diskusjonen i sosiale medier, hvor konsensus så ut til å bære preg av forvirring og motstand. Ikke lenge etter diskusjonens utfoldelse gikk ECI tilbake på sin originale annonsering. Så hva var egentlig galt med dette initiativet?
LES OGSÅ: Best av tre er det beste kampformatet i e-sport, Telialigaen
LES OGSÅ: Midgard blir MOT-ambassadør
Trenger vi slike sertifiseringer?
Som bransje vil jeg beskrive e-sport som både allsidig og lite etablert. Mange ulike studieløp og erfaringer er nyttige for bransjen, ettersom vi i praksis snakker om organisasjoner med inntekter og utgifter. Dessuten sitter jeg med et inntrykk av at mange ansettelser baserer seg på trynefaktor og nettverk, i likhet med deler av næringslivet.
Dette tar meg videre til et par (retoriske) spørsmål. For det første - hvordan kan et industrispesifikt sertifikat sertifisere en søkers kvaliteter? Hvilke kvaliteter er det egentlig snakk om? Har det noe å si om du har sertifisering på mattekunnskapene dine om du skal jobbe med sosiale medier? Trenger du å vite hvordan du skal kommunisere med ditt ønskede publikum om du sitter med regnskap? Hvordan skal en sertifisering kvantifisere kvaliteter for en allsidig og lite etablert bransje?
LES OGSÅ: Er det slik vi skaper en bærekraftig, lokal grobunn for e-sport?
Når det kommer til mitt utsagn om trynefaktor og nettverk i anskaffelse av talent vil jeg understreke at det ikke nødvendigvis betyr at det går på bekostning av talent. La oss heller se på nettverk som en slags inngangsbarriere til bransjen. Det lønner seg å kjenne noen som kjenne noen for å få en fot innenfor. Når en bransje allerede har en slik inngangsbarriere, er det verdt å stille spørsmålstegn til hvorvidt det er riktig å etablere nok en inngangsbarriere i form av sertifisering bak en betalingsmur. Trenger vi virkelig en slik sertifisering?
Profitterer på uvitenhet
Nå har ECI stengt nettsiden sin, men jeg rakk å hente ut ECIs studieguide før de gikk tilbake på sin originale annonsering. Studieguiden gir en oversikt over hvilke temaer som vektlegges i sertifiseringen: markedsføring, salg, organisasjon og ledelse, datahåndtering og generell kunnskap om e-sport og det kompetitive miljøet. Alt i alt er det en fin innføring i hvilke temaer som kan være relevante i en eventuell stilling innen e-sport. Men det stopper der. Sertifiseringen vil være et bevis på at du har vært gjennom en innføring i hva som kan være relevant, og ikke en kvantifisering av nødvendige kvaliteter i en spesifikk stilling.
I mine øyne er sertifiseringen nok et eksempel som føyer seg inn i rekkene med bedrifter som ønsker å profittere på uvitenhet i en lite etablert bransje. Det er fremdeles mange lavthengende frukter å kapitalisere på i e-sport, men er dette en vi egentlig trenger? I all hovedsak er det opp til arbeidsgivere å ta stilling til hvorvidt de ønsker å vektlegge en slik type sertifisering ved anskaffelse av talent. Viser det, alene, at en søker er mer kvalifisert enn en annen? Nei. Viser det at en søker har gjort en innsats for å skille seg ut? Tja. Jeg er i det minste glad for at ECI har revurdert sin tilnærming til å profesjonalisere e-sport.
