Kamp om frihet
Dragon Age IIs ubestridte fokus ligger på konflikten mellom magikere og resten av samfunnet. Historiene rundt denne er mange, de er gode og de gir deg haugevis av valg. Nesten alle rollefigurene du får med deg i løpet av fortellingen har også sine egne interessante syn på konflikten og viser deg slik mangfoldige innfallsvinkler.
På grunn av deres store makt og potensielle korrupte påvirkning fra demoner, må magikerne enten leve et liv på flukt fra loven eller under tempelriddernes strenge kontroll. Når noe handler om et så fantastisk element som magi er det kanskje vanskelig å se hvilken verdslig relevans en slik konflikt kan ha for vår vanlige verden.
Det sentrale temaet er likevel retten til frihet, og om det er verdt det å ta sjansen hvis frie personer kan gjøre stor skade på samfunnet. Spørsmålet dukker opp enten du snakker om overvåkning fra politiet på grunn av terrorfrykt, eller opprettelsen av datalagringsdirektivet.
Temaet har også en enda større rekkevidde når vi snakker om hele gruppers rett til frihet. Bruk av vold blant frihetskjempere var lenge kolonimaktenes sterkeste argument for fortsatt kontroll over land som for eksempel Kenya eller India. Slik ble terror «rettferdiggjort» på grunn av terror, og resultatet ble som oftest enda mer vold og lidelse på begge sider.
Det eksakt samme ser vi i Dragon Age II. Magikerne har muligheten til å alliere seg med destruktive demoner, og fordi de kontinuerlig blir undertrykt og behandlet som mindreverdige øker det bare sjansen for at de tar nettopp dette katastrofale steget. Slik blir den onde sirkelen dannet, slik vi har sett igjen og igjen opp gjennom verdenshistorien.
Det mest åpenbare eksempelet på en svært lignende konflikt i dag finner vi mellom Israel og Palestina. Statskontrollert terror og okkupasjon øker sjansene for at individer og grupper slår tilbake med samme mynt på grunn av en håpløs situasjon, og slik styrkes argumentene for fortsatt fornektelse av frihet. Sirkelen kan ikke brytes før noen dedikerer seg til ikke-vold. Som Gandhi sa – et øye for et øye ender bare opp med å gjøre hele verden blind.
Det er uhyre forfriskende å se et stort og profesjonelt dataspill gjøre en slik problematisk og komplisert konflikt til sitt hovedfokus. Også her viser utvikleren fantastiske evner til å både forstå slike konflikters natur og hvordan de kan gjøres interessante i et interaktivt format.
Men igjen er det likevel verdt å merke seg Biowares ikke helt fulle innsikt om temaet og at dataspillet som massemedium fortsatt befinner seg i sin spede ungdom. En ganske stor tabbe blir nemlig gjort mot slutten av Dragon Age II, da det viser seg at mye av undertrykkingen av magikerne skyldes at et mektig og korrumperende «ondt» artefakt har gjort lederen av tempelridderne enda mer paranoid og maktsyk. Et slikt element svekker bare hovedpremisset bak spillet, og viser at gamle vaner er vonde å vende.
En ny æra?
Når vi sammenligner dataspillet med andre massemedier ser vi at TV eller film lager flere mangfoldige produkter som ofte spiller på flere strenger og tar opp viktige temaer. Fight Club er for eksempel en svært underholdende film, men hovedtemaet er likevel veldig samfunnskritisk og handler om individets liv i forbrukersamfunnet.
Nå som Dragon Age II er i salg synes jeg ikke det er for søkt å sammenligne Bioware med HBO. Begge leverer knallbra historiefokuserte kvalitetsprodukter som underholder millioner, men de kan også spille en viktig rolle i samfunnsdebatten og gjøre noe mer enn bare å underholde.
Slik sett kan Dragon Age: Origins sammenlignes med TV-serien A Game of Thrones, og Dragon Age II med The Wire. Den første typen gir underholdning av den klassiske fantasy-typen. A Game of Thrones er fylt med dramatiske intriger, men handler til slutt om kampen mellom det «gode» og det «onde» (ild mot is).
Den andre klassen byr på like god kvalitet, underholdning og interessante historier, men legger til en ekstra dimensjon gjennom sin dype samfunnskritikk. Slik kan den både skape debatt og spre kunnskap i tillegg til å underholde. Det er igjen fortsatt verdt å merke seg at historien i George R.R. Martins A Game of Thrones er bedre enn den du finner i Dragon Age, og at The Wire tar opp flere reflekterende og dypsindig temaer enn Dragon Age II, men dataspillet som medium er fortsatt ungt og mulighetene for forbedring er nærmest uendelige.
Jeg mener det er plass til begge typer innhold i både film, TV, bøker og dataspill, men synes dette er første gangen vi virkelig ser et stort kvalitetsspill ta steget inn i et felt som så langt har blitt dominert av de eldre mediene. Kanskje dette betyr at dataspillet endelig begynner å ta steget inn i en ny dimensjon? Kanskje utviklere og spillere endelig begynner å bli modne nok til å tørre å gå nye veier?
Konklusjon
Jeg er ikke i tvil. Dragon Age II har dårligere spillbarhet og flere svakheter vi ikke er vandt med å se i Bioware-spill. På grunn av spillets soleklare fokus på viktige samfunnskritiske temaer mener jeg likevel vi er vitne til noe helt revolusjonerende.
Et spill laget for å underholde så mange som mulig og å selge flest mulige kopier har plutselig lagt til en helt ny dimensjon til dataspillsjangeren. Det viser seg nemlig at seriøse og tankevekkende samfunnskritiske temaer kan være hovedfokuset for et spill, og ikke gjøre det mindre underholdende av den grunn.
Dragon Age IIs ekstra dimensjoner og behandling av store spørsmål, som fremmedfrykt og bruk av makt for å oppnå frihet, gjør det til et utrolig mye mer morsomt og interessant spill. På grunn av disse styrkene mener jeg det faktisk byr på en like god spillopplevelse som forgjengeren Dragon Age, til tross for at det har åpenbart blitt brukt mye mer ressurser på det tidligere spillet og det har bedre spillbarhet.
På grunn av dette velger jeg å kalle Dragon Age II verdens første virkelig moderne dataspill. Det er stort, det er godt og det er viktig. En kombinasjon vi på ingen måte er vant til å se i dataspillsjangeren. Fordi stor grad av samfunnsrelevans er noe vi sjeldent finner i dataspill, fører det til at spillanmeldere sjelden ser på det som et viktig tema, og er derfor noe de færreste av oss fokuserer på.
Jeg håper dette begynner å endre seg, og at Dragon Age II kan vise at det faktisk er mulig å sette kritiske temaer for hele menneskeheten i sentrum - selv for et stort dataspill.
Les også: Anmeldelse av Dragon Age II
