Fleksibelt kompanisystem krever tålmodighet I likhet med mange andre sanntidsstrategispill, får man i Kohan 2 naturligvis flere helter under sin kommando. En kan legge til disse heltene til hvilket som helst kompani etter eget ønske. I tillegg til å være kraftige soldater på slagmarken, er de også med på å løfte lagmoralen blant dine menn. Ute på slagmarken tjener de etterhvert opp en hel del erfaringspoeng, men spilleren har selv liten innflytelse på utviklingen av enhetene. Igjen blir dette automatisk tatt hånd om.
Det er svært vanskelig å miste et helt kompani i Kohan 2. Klarer du som spiller å holde én mann fra kompaniet i live, vil det automatisk fylles opp med nye rekrutter så sant du befinner deg innenfor dine egne landegrenser. Dette gjelder også heltene. Til gjengjeld mister de alle erfaringspoengene de har samlet opp under oppdraget. Du motiveres dermed til å holde dine soldater oppegående lengst mulig.
Med dette kommer både fordeler og ulemper. Det er riktignok et meget fleksibelt system som fungerer veldig godt. Den utålmodige spilleren vil på en annen side kanskje klage over at kampene har det med å bli dratt ut i det uendelige. En tvinges både støtt og stadig til å slå full retrett for så å bygge seg opp igjen. Et annet frustrerende moment er når soldatene ikke vil følge ordre. Dette forekommer heldigvis ikke for ofte.
Gjennom hovedkampanjen får man spille som hele seks forskjellige raser. Halvparten av dem med navn jeg verken vil prøve å uttale eller oversette. Her skuffer dessverre spillet. Det finnes ingen nevneverdige forskjeller mellom de seks rasene, om man ser bort i fra de kosmetiske. Med tanke på hvor mye arbeid som har blitt lagt ned i resten av kampsystemet og med fokus på taktikk/strategi, føles det rart at utviklerne ikke valgte å gjøre noe mer ut av det. Skirmish-modusen lar deg i det minste velge mellom ulike fraksjoner, som alle har sine fordeler og ulemper.
Som sagt er det taktikksiden det legges vekt på i Kohan 2. Spilleren kan hele tiden skifte mellom tre ulike formasjoner som påvirker blant annet fart og slagferdighet. Kolonneformasjonen øker hastigheten til kompaniet, men gjør de mer sårbare for angrep. Kamp-modusen fungerer på motsatt måte og gjør de mer effektive i kamp på bekostning av farten. En siste lar soldatene agere på egenhånd. Det sier seg selv når du burde skifte fra den ene til den andre.
Utfordrende motstandere
Fiendene er forholdsvis intelligente og burde sette selv den mest drevne strategikeren på prøve. De angriper gjerne fra flere steder samtidig og tar i bruk avledningsmanøvrer svært ofte. En må riktignok til Skirmish-modusen for å finne de største utfordringene, men her kan man nærmest stille inn på alt man måtte ønske av detaljer.
Flerspillerdelen lar opp til åtte spillere spille mot hverandre - eller på lag, om det måtte ønskes - enten over LAN eller internett. De fleste spillmodusene er gamle klassikere innenfor sjangeren, men spillets unike gameplay-aspekter burde gjøre kampene spennende og interessante. Slagene er også en del kortere enn de en finner i enspillerkampanjen.
I motsetning til forløperen foregår Kohan 2: Kings of War i full 3D. Kameraet er noe begrenset da man ikke kan vippe verken opp eller ned eller zoome like langt inn som en skulle ønske. Det er til gjengjeld flytende og byr ikke på noen videre store problemer. Kaldhun-verdenen er både detaljert og fargesprakende. Om jeg skal være pirkete, skulle jeg ønske at byene gikk bedre inn med de andre omgivelsene. På den annen side har grafikken en glimrende personlighet, med sommerfugler og dyr som løper rundt mellom trærne og gjør spillverdenen mer levende. Til tross for at enhetene kan være en smule firkantede, er de pent animerte og kryr av variasjon. Magieffektene er uten tvil noen av høydepunktene på den grafiske siden.
Filmsekvensene, som tar spillmotoren i bruk, er verken imponerende eller spesielt interessevekkende. Derimot gjør stemmeskuespillerne en god jobb med å bære dialogene. Lydsiden kommer dessverre ikke helt opp på det samme nivået som det visuelle, men fremstår mer som "tilfredsstillende".
Konklusjon
En skulle kanskje ønske det ble gjort mer ut av de forskjellige rasene eller at enkelte oppdrag ble kortet ned, men når alt kommer til alt, gjenstår Kohan 2: Kings of War som en solid oppfølger med nok forfriskende idéer til å kunne fange spillernes interesse. Det er lett å sette seg inn i, men likevel vanskelig å mestre. Det at fokuset hviler på strategi og taktikk fremfor å bygge opp den største hæren vil nok appellere til mange som er glad i sanntidsstrategi. Forhåpentligvis vil ikke Kings of War bli like ignorert som forløperen ble.
