Tidkrevende
Å flytte Marshallene rundt på kartet er en forholdsvis tidkrevende prosess. Kartet er enormt stort, og Marshallen med sine soldater er rimelig trege til beins. Samtidig er det viktig at det ikke går for lang tid mellom hver gang du fører hærene dine innom en by. Soldatene dine har nemlig ikke mer mat med seg enn de klarer å bære, og maten blir fort brukt opp når de er i strid eller er ute og går en lang marsj. Derfor må du huske å proviantere før du legger ut på lange turer. Videre må du planlegge hvor du skal reise, slik at du kan stikke innom byer i nærheten for å skaffe mat. I tillegg går tiden, slik at det fra tid til annen blir svarteste natta. Hvem liker vel å jobbe om natten, når man egentlig har mest lyst til å legge seg ned og sove?
Her kommer vi frem til det viktige aspektet moral. Moral er en målenhet som tilsier hvor kamplystne soldatene er. At moralen synker kan ha flere årsaker: Soldatene befinner seg på fiendtlig territorium, de beveger seg om natten, eller det er lenge siden soldatene sist oppholdte seg i en by. Dette kan bøtes på ved å slå opp telt og campe, noe du kan gjøre når som helst og hvor som helst.
Å bevege seg til sjøs går langt raskere enn til lands. Marshallen kan kun gå ut i båt i en havneby, og disse er det hovedsakelig én av i hver provins (så sant provinsen har kystlinje). Riktignok kan han lære seg å bygge båt, hvis du har tilegnet ham egenskapen Admiral.
Byene styres i noenlunde velkjent Civilization-stil. Her skal du reise bygninger som bidrar til å utvikle samfunnet ditt. Bygningene er nødvendige for å produsere viktige handelsvarer, for å beskytte byen mot angrep, og for å skape ressurser til å rekruttere soldater med. I byene er det ikke plass til å bygge samtlige bygninger spillet har å tilby, derfor kan det lønne seg å ofre litt tankevirksomhet på hva du faktisk har behov for. For eksempel vil en kafé tiltrekke seg mennesker og øke byens befolkning. Vil du rekruttere soldater med sverd, må du ha bygninger hvor sverd produseres. Samtidig krever noen av bygningene tilgang på spesielle ressurser for å kunne bygges. Eksempelvis krever et hus for vinproduksjon tilgang på fruktbar jord. Om jorden er fruktbar eller ei kommer an på hva slags landskap provinsen din består av. Derfor varierer det fra by til by hvilke bygninger som er mulig å reise, og hvilke varer som er mulig å produsere.
Når du så har utnevnt en Marshall og gitt ham en passe mengde hærstyrker, kan imperialismen begynne. Fører du en Marshall mot en fremmed by, og erobrer den, får du samtidig hele provinsen med landsbyer, bondegårder og havnebyer på kjøpet. Går du til angrep mot en fiendtlig styrke, og hæren din av ulike grunner har høyere moral enn fiendens hær (lagenes moral vises i kampvinduet), samtidig med at du har et høyt antall soldater, kan du være sikker på at slaget er vunnet. Nøyaktig hva slags type soldater man bruker, later ikke til å spille særlig avgjørende rolle. En hær med vikinger er slett ikke noe dårligere alternativ enn fiendens bueskyttere og riddere til hest. Samtidig går det an å høyne oddsene for seier med en ekstra Marshall, hvis du har en i nærheten.
Styr soldatene selv
Det greieste er å la automatikken styre kampen. Men militære slag kan også styres manuelt, noe som er et eget, lite spill i seg selv. Her blir du tatt fra det strategiske kartet og inn i kampvinduet. Du får muligheter for å tenke taktisk, bruke landskapet aktivt som et ledd i kampstrategien, samle styrkene i ulike kampposisjoner, rett og slett la den militære lederen i deg få fritt spillerom. Kampvinduet kan beskrives ved at man tar et kraftig forstørrelsesglass og legger over det strategiske kartet. Du får et nærbilde av landskapet, og kan studere bygninger, soldater og arbeidere i detalj. Riktig så artig å se på. Kampmodusen minner om den i Rome: Total War, men grafikken i Knights of Honor er litt enklere. Her er ingen fancy 3D-grafikk, kun en oversikt på skrått ovenfra.
Før slaget starter, viser kameraføringen deg først en oversikt over fiendens styrker. En kommentatorstemme forteller at dette er fiendens hær, og hvis du har langt flere og sterke soldater enn fienden, vil du høre kommentatoren gjøre narr av fiendens usle styrker. Er partene mer likestilte, forholder kommentatoren seg nøytral. Deretter tar kameraføringen deg med til din egen hær på motsatt side. Slaget kan begynne, og du sender soldatene dine mot fienden. Å være en taktiker er ikke enkelt, og blir en soldat truffet av f.eks. en pil, dør han med en gang. Etter å ha prøvd å styre soldatene manuelt endel ganger, viser det seg at det greieste er å holde labbene unna og heller la PC-en ta seg av slagene for deg. Så sant du ikke heter Harald Hårfagre.
