Det er godt og vel ett og et halvt år siden Diablo III kom på PC. Jeg overdriver neppe når jeg sier at det var et av de mest etterlengtede og etterspurte spillene på den tiden.
Vår anmelder her på Gamer.no ga spillet 9 av 10 mulige poeng, og var veldig begeistret for håndverket til Blizzard. Siden den gang har auksjonshuset fått mye pepper, og mange mener at det har ødelagt mye av gleden rundt spillet.
Uansett mottagelse fra fans og anmeldere, om det er klaging eller skryt, har spillet solgt enormt bra. 15 millioner kopier er solgt, ifølge Blizzard. Om halvannen måned kommer den første utvidelsespakken, Reaper of Souls, og med den også en rekke store endringer.
Ingen flere auksjoner
En av de aller største endringene er at auksjonshuset blir fjernet fra spillet. Utviklerne har erkjent at det har ødelagt en del av kjernen i spillet og skapt en veldig ubalansert økonomi og figurprogresjon, og har dermed tatt grep. Jeg liker at de gjør denne endringen. Da blir min figurs fremgang, utstyr og alt jeg oppnår mye mer personlig. Jeg kan ikke lenger kjøpe meg det beste utstyret til enhver tid, og vil i så måte sette mer pris på de gjenstandene jeg plukker opp som gir min figur en oppgradering. Blizzard har til og med endret bytting av gjenstander mellom spillere, slik at man må ha vært til stede når gjenstanden faktisk ble plukket opp, og man må gjøre byttet i løpet av to timer.
For å tilpasse spillet denne endringen har utviklerne også forbedret hele systemet rundt gjenstander du får gjennom din reise. De kaller det nye systemet «Loot 2.0». Nå får du ikke lenger like mye gjenstander som er ubrukelige som tidligere, og det monstrene gir deg skal være mer tilpasset den klassen du spiller. Det vil si at jeg, på min demonjeger, ikke vil få like mange skjold eller våpen tilpasset en kriger.
Det er velkjent at systemet rundt gjenstander og hvem som får hva er en av flere ting fans har ergret seg over, som forbedres i utvidelsespakken. Det jeg har sett så langt av det nye systemet, både i det nye innholdet og det gamle, er at det fungerer veldig godt. De aller fleste gjenstandene og utstyret som tyter ut av fiendene jeg maltrakterer på min vei passer til min figur. Ikke alt er en oppgradering, men det skal det heller ikke være. Det kommer heller ikke like mye ræl som tidligere, noe jeg i hvert fall synes er positivt.
Mer historie
En helt ny del av historien blir også lagt til i utvidelsespakken. Jeg skal ikke avsløre for mye om den her, i tilfelle noen faktisk følger med på historien i Diablo III. Den er mer av det samme av det man så i originalen, på godt og vondt. Man får nye fiender, bosser og andre herligheter å kvesse klørne på, som jo virkelig er kjernen av moroa i disse spillene.
Som om ikke det var nok, kommer også utvidelsespakken med en helt ny klasse kalt «Crusader». Denne klassen er en litt mer defensivt orientert klasse som er laget for å ta imot og tåle mye skade. Den er ganske lik barbaren i spillestil, men er enda litt mer hardfør. Den har også innslag av hellig magi, og nyttegjør seg aller best midt i kampene, eller på mellomdistanse om du velger å bruke mye magi.
Jeg testet klassen gjennom hele den originale delen av spillet, og likte den veldig godt. Jeg velger oftest, og i hvert fall hvis jeg spiller på hardcore, å spille en tøff figur som tåler en bra mengde juling før den dør. Da har man i det minste en liten sjanse om man gjør en feil og blir truffet av et angrep fra monstrene rundt. Jeg likte blandingen av magi og svære våpen, og kommer nok helt sikkert til å spille litt hardcore med denne klassen når utvidelsespakken slippes. Gjennom alle de fire aktene originalspillet består av spilte jeg på det høyeste vanskelighetsnivået, og hadde ingen store problemer noen gang. Det kan være at klassen kanskje er litt for kraftig enda, eller at den er veldig godt i starten, men jeg koste meg i hvert fall med korsfareren min.
Høyere nivå
Blizzard har strømlinjeformet og endret på hvordan vanskelighetsnivåene fungerer i spillet. Bort med de gamle «Normal», «Nightmare», «Hell» og «Inferno». Du har nå tre ulike nivåer du raskt kan endre på i menyen, og får ulike bonuser etter nivået du velger. Monstrene du møter på brettene skaleres etter ditt nivå hele veien, mens vanskelighetsgraden du velger før du starter øker denne utfordringen. Jeg liker denne endringen godt, og merket en tydelig forskjell på det letteste og vanskeligste nivået når jeg spilte med min demonjeger utover i den nye historien. Jeg gikk fortere opp i nivå, og gjenstandene holdt ofte en høyere kvalitet, men samtidig døde jeg oftere enn på det enklere nivået.
Høyeste figurnivå økes fra 60 til 70, og sammen med det får alle klassene nye egenskaper og bonuser de kan bruke. Paragon-nivået blir slått sammen og deles av alle figurene du har på din konto. Det er ikke lenger bundet til en figur, og det er heller ingen øvre grense.
For å komme deg til disse høyeste nivåene må du regne med å spille mye av det samme innholdet om igjen. Dette er litt av kjernen i et spill som Diablo III, men også dette har Blizzard gjort noe med i Reaper of Souls. De har lagt inn to nye måter å spille på kalt «Bounties» og «Rifts». Dette er to forskjellige måter å besøke deler av eksisterende områder, med vilkårlige sjefskamper og fiender. Regn med å fullføre mange av disse om du er på jakt etter de beste oppgraderingene til din spillfigur.
Oppsummering
Blizzard har gjort veldig mye veldig riktig med denne utvidelsespakken. Ved å ta noen enkle, men drastiske grep, har de gjort figurfremgang og progresjon en mye mer personlig triumf. Auksjonshuset som forsvinner er naturlig nok en veldig stor årsak til nettopp dette. Alle gjenstander du i fremtiden får til din figur, har du skaffet selv, og ikke kjøpt for dine egne penger, eller virtuelle penger opptjent i spillet.
«Loot 2.0» er en sterk bidragsyter til at dette faktisk fungerer som det skal. Du får kanskje ikke like mange gjenstander som tidligere, men det du får er oftere noe du faktisk har kan og vil bruke. Via de nye spillmodiene «Bounties» og «Rifts» har utviklerne fjernet litt at den repetitive jakten på gjenstander, og gjort det litt mer interessant enn slik det er i spillet per idag.
Min tid med Reaper of Souls har gjort at jeg atter en gang gleder meg til å klikke frenetisk med musa. Jeg gikk fort lei Diablo III da det kom, og har ikke spilt det veldig mye den siste tiden. Denne utvidelsespakken, med alle endringene og forbedringene den bringer med seg, har gjort at jeg på nytt ser fram mot mange sene nattetimer i kamp med demoner og andre utysker.
På jakt etter lignende spill? Sjekk anmeldelsen av Path of Exile, et av mine absolutte favoritter fra fjoråret. Blizzard har også kunngjort at denne utvidelsen blir tilgjengelig på Playstation 4.
