Det begynner å bli svært lenge siden Minecraft tok spillverden med storm. Med sin frie tilnærming til verdensbygging har spillet bygget en enorm tilhengerskare, og er regnet for å være det nest mestselgende spillet gjennom tidene. Konseptet – som baserer seg på å overleve, bygge og utforske – er med andre ord blitt en gullgruve, og det skulle bare mangle at flere utviklere enn Mojang hoppet på lasset.
Etter en lengre periode i Early Access er Portal Knights endelig tilgjengelig, og til tross for at utvikler Keen Games kan tilby et spill med mer nymotens visuelle effekter, er Portal Knights langt i fra å være så morsomt og fritt som verdens nest mest solgte spill.
En portal her og en portal der
I Portal Knights er den en gang så sammenkoblete verden gått i tusen knas. En forbannelse holder bitene fra hverandre, og bare ved å reise gjennom portaler kan – du gjettet det – portalridderne redde verden. Ved å samle ressurser, kvitte seg med fiender og skape bedre utstyr er målet å bli sterk nok til å utfordre mørkets krefter.
Verden er blitt delt opp i biter, men det betyr imidlertid ikke at den er blitt stygg. Portal Knights byr nemlig på fargerike og nokså vakre landområder som nå på magisk vis svever i luften. Om det er ørkenlandskap eller frodige skoger om høsten du er på utkikk etter, blir du umulig skuffet av utvalget naturområder Portal Knights har å tilby.
For å nå nye områder må du først anskaffe deg egne portalsteiner. Dette får du ved å kvitte deg med fiender, for så å sette sammen steinene, og til slutt plassere dem i portalene. I begynnelsen byr kampsystemet på få utfordringer, men etter hvert som man teleporteres opp og frem får pipen snart en annen lyd. Ikke bare blir fiendene sterkere og kommer med vanskeligere angrep å unnvike, men natten skilter med helt egne, mer fryktinngytende skapninger. Reisingen tar deg snart til egne sjefskamper, som byr på unike, men nokså enkle utfordringer.
Rollespill
Portal Knights prøver i stor grad å knytte tradisjonelle rollespillelementer enda tettere opptil sandkasseformelen enn det man er vant med fra for eksempel Minecraft. Her skaper vi vår egen figur, og vi velger en krigerklasse som former måten vi spiller på. Totalt er det tre forskjellige slike klasser å velge mellom. Disse er nærkampskrigeren, bueskytteren og magikeren.
Selv om de byr på forskjellige angrepsavstander og evner, er fundamentet det samme. I en stil som minner mye om den fra The Legend of Zelda: Ocarina of Time er vi nødt til å rulle vekk fra motstanderen for å unngå skade og trykke angrepsknappen for å slå tilbake når sjansen byr seg. Kampsystemets fundament er langt fra komplisert, men kan sies å være ganske morsomt til tross. I det minste er det slik i begynnelsen, for selv om man kan utvide angrepene med nye formler og duppeditter, går det straks på autopilot.
Portal Knights kan også skilte med et nivåsystem som innebærer at du blir sterkere jo mer du spiller og gjør ting. Du får erfaringspoeng fra å drepe fiender, og av og til gjemmer det seg poeng i uthakkede steiner og annen natur. At det finnes andre figurer i spillet, tyder også på at Keen Games forsøker å gjøre rollespillelementene tydelige. Disse figurene gir deg oppdrag i bytte mot erfaring og valuta du kan bruke til å kjøpe gjenstander for, som for så vidt er en grei ordning. Oppdragene (så vel som oppdragsgiverne) er imidlertid uten dybde og ofte svært enkle, som gjør at de føles mer ut som tidsslukere enn meningsfylte gjøremål.
Restriktiv sandkasse
Det kanskje aller beste med sandkassespill i denne sjangeren er friheten man blir gitt. Minecraft, som jo er sjangerleder, gir spilleren enorme muligheter med en gang, men det er opp til deg å utnytte det spillet gjør tilgjengelig. Den store, sammenkoblede verdenen er din sandkasse, og du kan forme den etter eget ønske – så lenger du makter å overleve og overvinne motstanden, naturligvis.
I likhet med Minecraft kan du også forme områdene i Portal Knights slik du ønsker ved å hogge og «mine» de kvadratformede klossene verden er bygget opp av. Likevel er det slik at øyene i Portal Knights er mye mindre morsomt å sette til verks på. Grunnen er at de virker små og ensformige, og at de samarbeider svært dårlig med de andre områdene i spillet.
I Portal Knights er det slik at hvert område er basert på en bestemt klimatisk sone. Det finnes ørkenverdener, snødekkede områder og grønne skoger, men disse er alle separerte. I tillegg er det slik at man bare finner enkelte ressurser i visse verdener. Dette kan være en så fundamental ressurs som stein, og hvis man har begynt å konstruere et hjemsted i én verden og man går tom for en trengt ressurs, må man ofte belage seg på å måtte reise til en helt annen verden for å anskaffe den. Denne prosessen er enkel nok, men det er veldig kjedelig å måtte gå gjennom de samme rutinene og lastetidene om og om igjen. Skulle du ha venner å spille sammen med er dette en handling som avbryter spillet for alle, ettersom man tar med seg hele gjengen til det valgte området når teleportasjen iverksettes.
På grunn av at verden er stykket opp slik den er, virker den også mye mindre imponerende og mystisk enn det områder i lignende spill gjør. Portal Knights begrenser min eventyrlyst og mitt potensiale til å bygge akkurat hva jeg har lyst til nettopp fordi øyene er så små og ensartede. Det virker rett og slett som om spillet forsøker å presse meg til å oppnå det utviklerne ønsker jeg skal oppnå, nemlig å slå «bossene» og nå den siste verdenen, i stedet for å ha det gøy på egne vilkår og finne ut av spillets skjulte sider etter hvert som jeg spiller. Selvfølgelig kan jeg glemme portalene og gjøre som jeg vil, men da går jeg også glipp av store deler av spillet som nye skatter, gjenstander og ressurser. Det hele utvikler seg til et paradoks der jeg har det mer gøy ved å gjøre som jeg selv ønsker, men må følge spillets regler for å finne de ressursene jeg trenger for å ha det gøy. Jeg må dermed tvinge meg gjennom portaler og lasteskjermer for å anskaffe det som gjør at jeg kan ha det morsommere senere, og det tynger ned hele opplevelsen. Sammenlignet med Minecraft, der utforskning og ressurssankning føles uhyre mer naturlig og givende, er systemet i Portal Knights slitsomt og irriterende.
Skapelsessystemet i Portal Knights er enkelt å lære seg, og er basert på samme fundament som de fleste lignende systemer der ute. Med andre ord kreves det ressurser for å skape gjenstander, og jo mektigere og sjeldnere det du vil skape er, jo flere og mer verdifulle ressurser kreves det. Igjen skal det likevel sies at Portal Knights fremstår som mer overfladisk enn hovedkonkurrenten ettersom mystikken uteblir. Det er noe spesielt ved å bygge sin første borg og dyrke sin første avling, men i Portal Knights er det allerede bygget relativt mye før du setter i gang. Det er liksom ikke like imponerende å bygge et lite hus når et storstilt tårn rager over deg like ved, og mestringsfølelsen tar til dels skade av dette. Så klart er dette noe som blir bedre etter hvert som man konstruerer enda kulere bygg, men dette er langt fra optimalt.
Best med venner
Som de fleste andre spill der ute er også Portal Knights definitivt best spilt i lag med kamerater. Om det er å samle krefter for å slå en vanskelig motstander eller å bygge de største slottene, er det koselig å være flere i et slikt fargerikt univers som dette.
Hvis vi ser bort fra oppdragene man blir tildelt fra spillets figurer, har man også mulighet til å fullføre tilfeldige og planlagte «events». Dette er spesielle oppdrag som kan dukke opp når du minst venter det, eller som kommer på visse årstider. For eksempel har det vært et påskestevne der man måtte samle egg. Igjen er dette noe som er morsomst å bedrive med venner, da man har flere å dele gleder og opplevelser med. Derfor er det fint at Portal Knights tilbyr flerspilling med 2-4 spillere online, eller 2 spillere på samme konsoll.
Konklusjon
Portal Knights er et forsøk på å bli det neste Minecraft, men dessverre er det et forsøk som bare halvveis lykkes. Spillet er definitivt pent å se på, og områdene man utforsker er ofte vakre å ferdes i. I tillegg er kampsystemet enkelt og lære, men avansert nok til å engasjere i visse perioder. Dessverre taper moroa seg med tiden. I tillegg er det også slik at Portal Knights er et prakteksempel på at grafikk ikke er alfa omega; de separerte verdenene er nemlig kjedelige og ensartede tross gode visuelle effekter. Samtidig er fokuset på teleportering og ressurser knyttet til visse øyer med på å gjøre tilværelsen mer frustrerende enn det den burde være.
Portal Knights er morsomt i begynnelsen, men dabber snart av, og klarer dessverre ikke måle seg med spillet det så åpenbart er inspirert av. Selv om Minecraft troner høyt over Portal Knights, må det likevel ikke nødvendigvis være slik for alle alders- og spillergrupper. På grunn av at spillet er mindre komplisert og mer lineært, kan det være et godt introduksjonsspill til en mye større spillverden som bare venter på å bli utforsket. Portal Knights er med andre ord ikke så dumt at det ikke er godt for noe, og om du skulle være av typen som trenger litt flere retningslinjer når du spiller skal du ikke se bort fra at Portal Knights kan være midt i blinken for deg – om ikke ganske nær blink, i alle fall.
