Nå er Playstation 2-versjonen her, og den inneholder en rekke ting arkademaskinen ikke gjorde. Dessverre må det sies at King of Route 66 er et spill som passer mye bedre i spillehallen enn hjemme i stua, og det er både for kort og ensformig til at det virkelig kan anbefales til andre enn de aller største tilhengerne av originalen.
Arkademaskin i stua
Det første modusen i spillet er basert på arkadespillet med samme navn. Et ondsinnet selskap som heter Tornado er i ferd med å ta over all langtransport langs den legendariske Route 66 (også kjent som Amerikas "main street"), og de knuser alle som kommer i veien for seg. Du er de frie trailersjåførenes siste håp, og må legge ut på en 4000 kilometer lang reise gjennom åtte delstater og tre tidssoner, fra Chicago i øst til Los Angeles i vest. Reisen er delt opp i en rekke etapper, og i hver etappe må du klare å levere lasten før motstanderen fra Tornado gjør det. Etappene får dermed form av billøp, hvor to lastebiler kappes om å nå et gitt punkt. Hvordan det er mulig å overmanne et stort og mektig selskap ved å vinne noen billøp forklares aldri.
For å hjelpe deg får du tildelt en dose nitroglyserin før start (og en til, hvis du klarer å feste tilhengeren til traileren uten å skade lasten). Ved å trykke ned nitro-knappen får bilen din en kraftig, men kortvarig prestasjonsøkning. Alle etappene foregår med annen trafikk til stede, men heldigvis virker det som om traileren din er usårbar, så disse bremser deg bare litt når du kolliderer. Motstanderne dine er en annen sak, og de gjør så godt de kan for å hindre deg i å vinne. Mer aggressive bøller skal en lete lenge for å finne.
Juks og fanteri
Det er bare ett problem med motstanderne. De jukser. Ikke bare litt, men mye - fryktelig mye. Faktisk er det så ille at selv den beste snarvei ikke betyr noe i lengden. Uansett hvor langt du er foran motstanderen din, så tar han deg igjen. Selv om du bruker nitro for å opprettholde ledelsen vil han etter kort tid suse forbi deg. Dessuten ser ikke akselerasjon ut til å være noe motstanderen behøver å bry seg med. Krasjer han er han tilbake i toppfart på null komma niks. Det er rett og slett fullstendig umulig å kjøre fra motstanderne, uansett hva du prøver på. Det beste du kan håpe på er å lede i ett sekund eller noe.
Dette resulterer i et gameplay der du kjemper for å holde følge med motstanderen helt til du nærmer deg slutten, hvor du bruker nitro for å komme først. Det å ta ledelsen tidlig i løpet er noe du ikke tjener på, for den ledelsen kan du ikke opprettholde uansett hvor god du er, og så lenge motstanderen er foran deg holder han i det minste en fart det er mulig å konkurrere med. For å vinne må du lære banene utenat og finne den optimale ruten gjennom dem, noe som tar mange, mange forsøk. Det er likevel ikke så fryktelig frustrerende, for du har hele tiden en idé om hva du skal prøve neste gang. Dette gameplayet er designet for å lure pengene fra arkadespillere, men det fungerer til en viss grad hjemme i stua også.
Problemet er imidlertid at "King of Route 66"-modusen er for kort. Det tar deg ett par timers sammenhengende spilling å nå siste bane, så mange vil nok nå denne samme dag som de kjøper spillet. Til gjengjeld er den banen praktisk talt umulig å klare, men du vet i det minste at du har spilt gjennom det modusen har å by på når du når den. Utviklerne forstod åpenbart at de måtte gjøre noe for å trekke ut spillet, så de la like godt til en rekke ekstra spillmodus. Det første av disse er også det største, og det heter "Queen of Route 66".
I "Queen of Route 66" er målet å imponere dronningene i hver delstat (for som alle vet er det jo monarki som er styreformen i de fleste amerikanske delstater) nok til at du blir kåret til konge av den delstaten (og kongetittelen er jo ikke arvelig, så dette er helt logisk). Dronningene har alle visse problemer de trenger hjelp med, og ved å løse problemene deres imponerer du dem nok til at de gir deg en dans eller liknende og følger med deg på veien videre. Hver dronning har tre oppgaver som må løses, og de fleste av disse oppgravene kan gameplaymessig beskrives som Pac Man med lastebiler og utrolig dårlig tid.
