Anmeldelse

King of Fighters: Maximum Impact

Med King of Fighters: Maximum Impact har SNK strukket seg litt lenger med den velkjente spillserien sin, og for første gang spilles det hele i 3D. Men er dette spillet kun myntet på svorne fans og retrofantaster?

Side 1
Side 2

Sett det før Heldigvis har spillet god moral og alt av blod og gugge er byttet ut med lystige eksplosjoner og artige lyseffekter. Når en av kvinnene skyter av gårde sitt hovedangrep, roper hun lystig noe om disko og dermed kommer en rosalysende diskoball flyende med glitter og det hele. Selv om spilleren mister liv ved treff, virker dette lite troverdig og ufarlig. Noen av de tøffeste mennene kan mane frem flammer og det hjelper på litt. Spillet foregår i 3D og dermed kan man bevege seg fritt i sirkler rundt motstanderen, så hvorfor beveger man seg likevel hovedsakelig på en rett linje? Blant annet fordi det er til liten hjelp å flytte seg til siden. I flere tilfeller vil sidestepping ha liten eller ingen effekt for om du blir truffet av et angrep eller ikke. Spesielt interessant er det å møte siste sjefen, som treffer deg med sine spesialangrep nesten uansett hvor du befinner deg.

King of Fighters: Maximum Impact har et variert antall spillmoduser, blant annet en standard arkadehistorie, flerspill, lag mot lag, én mot lag, og spesielle oppdrag for å låse opp skjulte bonuser. Flerspiller hadde sin sjarm i et fåtall kamper, der vi hovedsakelig ble sjarmert av de håpløse kommentarene og ble nysgjerrige på å høre flere av dem. Om man skal trekke ut noe positivt må det være at spillet helt klart tar vare på sine tidligere tilhengere. For svorne fans av denne serien vil dette spillet utvilsomt bli en stor glede og et friskt pust. Grafikken og spillkontrollen har blitt dramatisk forandret og bedret siden sist, og dette vil nok høste trampeklapp i visse sirkler. Brettene det spilles på skal ha skryt for fine detaljer i bakgrunn og tilhørende lyder som skaper en god atmosfære. Noen steder vil også veggene bøye seg om en person blir slengt inn i de.

Feige Duke og gjengen hans Hva spillvarigheten angår, blir dette en veldig subjektiv vurdering. Hvis du liker å gå gjennom et spill mange ganger, har du her muligheten til endeløse variasjoner, dog så små de måtte være. Hver figur har flere forskjellige klær og farger man kan variere med og spillet kan skilte med intet mindre enn syv vanskelighetsgrader. Med andre ord kan du spille til krampen tar deg. Skulle du derimot være av den utålmodige sorten som ikke liker å spille de samme brettene om og om igjen, har du nok kjøpt katta i sekken. Oppdraget i historiemodus (hoveddelen av spillet) er å kjempe seg vei gjennom den livsfarlige Mephistopheles-gjengen. Denne viser seg å bestå av et fåtall av karakterene og dermed ender man hos den siste sjefen før stolen rekker å bli varm. Dette kan virke noe skuffende, da det er veldig mange forskjellige karakterer med i spillet.

Noe ganske overraskende er eskaleringen av vanskelighetsgraden underveis i spillet. På normal var alle fiendene frem til sjefen like lette å slå som svenskene i Grand Prix, men den siste sjefen var en helt annen dimensjon. Ikke bare var han betraktelig vanskeligere, men maken til feig type skal du se lenge etter! Når man er klar for et lite avbrekk fra den intense spillingen, kan man ta en titt på bonusplaten som følger med. Denne inneholder en lengre film om forhistorien til spillet og hver individuelle figurs forhistorie. Dette er nok til stor glede for de hardbarkede entusiastene. For andre vil denne platen muligens virke som et søkt argument for at spillet er forseggjort og et forsøk på å skape kontinuitet. Om du har fulgt historien over mange år, vil dette spillet utvilsomt være et blidt gjenmøte. Om du derimot trakter mer mot Tekken, Dead or Alive eller Mortal Kombat, bør du vurdere hvor kjært du holder pengene dine.

Konklusjon Det mest korrekte vil være å si at dette spillet ikke passer for alle. Min spådom er at det passer for veldig få. Det sitter nok enkelte illsinte entusiaster der ute, men la gå. Jeg noterer en real skivebom for King of Fighters, men kan strekke meg så langt til å si at jeg kan forstå at spillet helt sikkert har en stor tilhengerskare som det er myntet på. Og disse vil selvfølgelig ha stor glede av spillet! For de resterende tilhengere av slåssespill der ute anbefales det å legge sparepengene tilbake, dra frem Tekken Tag Tournament og spille deg lei på dette. Alternativt vil King of Fighters: Maximum Impact være underholdene akkurat lenge nok til at du rekker å leie en film samme kveld. En lang film. Kanskje en trilogi.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden