Så har endelig SNK tatt det store skrittet og lansert en nyutviklet oppfølger til 2D-klassikeren King of Fighters. Med mange nye karakterer og helt ny 3D-grafikk, kan gamle fans glede seg til mye nytt i dette spillet. Historien er videreført og mange av karakterene har til og med tatt med seg sine gamle klær som du kan bruke. Nå gjenstår det å se hvor mange spillere som lar seg sjarmere av dette retropregede, ganske ordinære slåssespillet. For de som ikke kjenner til forhistorien til King of Fighters, kan man blant annet bli oppdatert ved hjelp av en bonusplate som følger med spillet. Før du setter i gang å slåss med motstandere, kan det være greit å bryne seg på treningsarenaen først. Spillet går nemlig fort og kombinasjonene er ikke av de letteste.
Platt historie og japansk humor Vi befinner oss i Southtown, der det pågår en intens maktkamp mellom rivaliserende gjenger. I et mislykket forsøk på å overta tronen taper en av de store gruppene makt og ansikt til den onde gjengen Mephistopheles med lederen Duke i spissen. Mephistopheles er til dags dato den desiderte største banden, men det finnes fortsatt mindre flokker som setter alt på spill for å utfordre Duke og bøllene hans. Blant disse finner vi brødrene Alba & Soiree, spådd til å skulle bli de nye lederne av den mørke underverdenen. Gjør deg klar til å slåss deg vei oppover maktstigen hvis du tør å utfordre underverdenens mektigste gjeng. For å kunne utfordre lederen Duke, må du vinne alle kampene som kamparrangøren Hyena setter opp for deg. Slik starter altså det nyeste kapitlet i King of Fighters-serien.
Historiemodus er spillets hoveddel og spilles i klassisk arkadestil. Introduksjonsteksten ruller avgårde før du rekker å lese den, og brått er du i gang. Drøssevis av kampklare menn og kvinner møter deg i døren, klare til kamp. På dette tidspunkt forstår man at den intrikate historien tilsynelatende er en bløff, og uten noen form for opplæring er man plutselig helt på egenhånd, uforberedt og stresset. Etter traileren å dømme skal spillet ha en god historie der hver karakter er unik, og forventningene om mange spenstige kortfilmer bygges opp. Dette inntrykket blir raskt revet i småbiter. Man innser nemlig fort at alt spillet har å tilby utenfor selve kamparenaen er et kort klipp der kamparrangøren Hyena sier hvem du skal møte i neste slåsskamp. Og denne Hyena er virkelig et kapittel for seg selv, for han representerer nesten alt som er negativt ved dette spillet.
Det er noe merkelig med mange japanske spill. De snille heltene, både kvinnelige og mannlige, er vanvittig feminine, mens de slemme og tøffe karene minner mest om steroidproppede belgiske okser. Utseendet er totalt uproporsjonert med farger og former som ikke går overens og ansiktet beveger seg totalt forskjellig fra hva som blir sagt. Når figurene snakker foregår dette på famlende engelsk og ordene følger heller ikke tekstingen. Foruten Hyenas sylskarpe kommentarer, slik som "Your next fight is against ...", kan King of Fighters by på mange raske, knallsterke sitater. Blant annet, fra den kvinnelige Mignon som faller på vei inn til kamparenaen og sier "Ooh, Mignon made a goofey-poo". Har vi ikke sett oss lei på disse smakløse forsøkene på å skape spillhumor som kun er morsomt på ett spesifikt spillkontor et sted i Asia? Heldigvis kan man i det minste bytte til de japanske originalstemmene.
Styringen foregår med et fåtall knapper og trikset er å klare å bruke disse i endeløse kombinasjoner. Spillet er laget etter klassisk mal der du kan fullføre kilometerlange kombinasjonsvariasjoner. I startfasen må trykking i vill panikk påberegnes, men full kontroll over knappene lar seg sakte men sikkert lære. Du har en rekke muligheter til å utføre farlige angrepmiksturer av forskjellig vanskelighets- og skadegrad. "DOA Thrashings" er de tøffeste knepene og disse skal virkelig ta knekken på motstanderen. For å kunne ta et slikt triks, må du fylle opp spesialtriksmåleren. En lang rekke knappetrykk utløser den dødeligste av alle kombinasjoner. Det er lett å blokkere disse angrepene, og skulle du klare å treffe, så ser trikset ganske kjedelig ut. Det tar heller ikke imponerende mye liv fra motstanderen. Det er rett og slett mye bedre å bruke de litt mindre krevende og mer stilfulle kombinasjonene.
