Jeg har en knyttneve med ditt navn på
På ditt lag skal du ha fire karakterer, som du kan velge fra en temmelig stor haug fargerike personligheter. King of Fighters 2001 ser ut til å ha alle karakterene fra 2000-utgaven pluss noen ekstra, og totalt er det hele førti karakterer å velge mellom. Alle disse har sine egne "vanlige" og spesielle bevegelser, og selv om det tar lang tid å lære seg dem å kjenne, vil du raskt finne ut at noen av dem passer bedre til din kampstil enn andre. På tross av rimelig stor variasjon blant karakterene, er de veldig balanserte, og det lønner seg ikke å avskrive noen av dem som elendige. Da er det bare ekstra ydmykende å få bank av dem.
Når du har valgt fire slåsskjemper, må du velge hvordan laget ditt skal være. Om du ønsker det, kan du bruke alle fire personene i en gruppe, noe som naturligvis gir deg flere muligheter til å banke livskiten ut av fienden. Når en av folkene dine er tatt, vil nestemann møte samme fiende, og helsen hans vil naturligvis være påvirket av den kampen han akkurat har vært gjennom. Du behøver imidlertid ikke å velge å bruke alle personene dine i laget ditt. I stedet kan du bruke en, to eller tre av dem som reserver.
Unnskyld? Er dette dine tenner?
At en karakter er en reserve betyr at mens du spiller med hovedkarakteren din, vil du kunne kalle ut reserven for å gå til overraskende angrep på motstanderen. Dette kan vippe en tett kamp til din fordel, gi deg en kort pause hvis ting blir for hektisk, eller rett og slett bare påføre fienden litt ekstra skade før du tar knekken på ham for godt. Det er imidlertid slett ikke sikkert reserven din får gjort noen skade, og mye avhenger av hvordan du timer påkallingen av reserven din. Det er begrenset hvor ofte du kan sende inn en reserve, så du må bruke dem med omhu.
En annen fordel ved det å velge å putte folk som reserver i stedet for ordinære lagmedlemmer, er at jo flere reserver du har, jo mer hardtslående blir de aktive karakterene dine. Det vil si at om du velger å bruke kun én enkelt person i kampen, vil han eller hun alene måtte slå ned tre motstandere etter hverandre (om du spiller mot datamaskinen), men den ene personen vil samtidig gjøre jobben sin mye bedre enn en person i et lag på fire ville gjort. Skulle folkene dine tape, vil du kunne fortsette ved å "putte flere penger på automaten". Da vil du kunne gi deg selv fordeler når du prøver kampen på nytt, slik som å gi fienden en tredjedel av den ordinære helsen sin.
Bank vennene dine
Som enspillerspill er begge de to King of Fighters-spillene morsomme. De inneholder flere spilltyper og mye opplåsbart bonusmateriale. Det er 2001-versjonen som vil stå for mesteparten av underholdningen, men det er slett ikke umulig å kose seg mye med 2000-versjonen også. Den eneste ulempen verd å nevne er at den siste sjefen i 2001-versjonen er omtrent helt umulig. Sammen med andre blir det selvsagt enda morsommere, og hvis du har venner som liker spill av denne typen er denne samlepakken et sikkert kjøp.
Teknisk sett er det lite å utsette på spillene - de ser fullstendig autentiske ut, og det føles nesten som du har en arkademaskin i stua. Det største problemet jeg personlig opplevde var at bevegelser på analoge stikken ikke ble registrert, så jeg ble tvunget til å spille med knappene. Det tok litt tid å venne seg til det, men etter hvert gikk det fint. Når det gjelder lyden, er denne tatt direkte fra den japanske versjonen, og med unntak av noen som snakker engelsk med japansk aksent, snakker de aller fleste japansk. Musikken er typisk arkademusikk fra nittitallet, og slett ikke ille (spesielt hvis du setter pris på et visst retropreg). Teksten i spillet er svært gebrokkent, men det betyr stort sett ikke noe mer enn at du har noe å le av mellom rundene.
Konklusjon
King of Fighters 2000/2001 er ikke en samlepakke som vil appellere til alle, og du vet sannsynligvis selv om du fortsatt er interessert i 2D kampspill i 2005, eller om dette er en type spill du føler du fikk nok av da alle spillene i sjangeren var i samme stilen. Det som i alle fall er et faktum er at King of Fighters 2001 (og i mindre grad, King of Fighters 2000) fremdeles er i stand til å underholde, og det med stil. Her får du et finslipt gameplay, massevis av karakterer og en presentasjon som vekker gode minner for de av oss som har vært med en stund. Teknologisk avansert er det ikke, men det gjør jobben sin, og det gjør den godt.
