Jeg husker enda hvor imponert jeg ble da jeg så den første filmen fra Killzone 2 på E3 i 2005. Minst like godt husker jeg skuffelsen jeg følte da jeg fant ut at videoen ikke var ekte - det var bare en dataanimert film som skulle vise utviklernes mål med spillet. Aldri i livet om det kom til å bli så bra i virkeligheten, tenkte jeg. Og det ble det ikke. Men vet du hva? Det er faktisk ikke så veldig langt unna.

Okay, det er mange elementer fra den sagnomsuste videoen som ikke har funnet veien til det faktiske spillet, og gameplayet er nok ikke like filmatisk som vi ble «lovet» for noen år tilbake. Men det jeg har brukt de siste timene på å spille hjemme i stua, minner nesten overraskende mye om de lekre videoene Sony stolt viste fram i 2005. Killzone 2 ser rett og slett usedvanlig godt ut i aksjon.

Når det er sagt, er det jo klart at standarden er en god del høyere nå. Vi har fått spill som Crysis Warhead og Gears of War 2, som også ville ha fått 2005-versjonen av meg til å miste underkjeven i gulvet. Så det at Killzone 2 til en viss grad ser ut til å holde den grafiske standarden Sony lovet er vel mer et resultat av at det er et 2009-spill enn noe annet.

Det ser bra ut, men er det moro?

Men nok om det. Til syvende og sist er det ikke grafikken som teller mest – det originale Killzone så tross alt rimelig heftig ut til å være et PS2-spill, men ble aldri den Halo-dreperen Sony hadde håpet. Til det var gameplayet rett og slett for tamt. Killzone var veldig generisk og veldig lineært, og selv om det hadde en god porsjon action var det ikke nok til å gjøre det til noen spesielt minneverdig spillopplevelse.

Jeg har ikke spilt nok Killzone 2 til å kunne garantere at etterfølgeren blir den klassikeren vi på forhånd trodde Killzone kom til å være, men så langt ser det i alle fall godt ut. Spillet er riktignok fortsatt veldig lineært og skriptet, men det leverer langt bedre action enn forgjengeren, og langt mer interessante skytekamper. I tilllegg virker den kunstige intelligensen allerede veldig solid, enten det er snakk om medsoldater eller fiender.

Rent gameplaymessig er Killzone 2 et veldig tradisjonelt førstepersons skytespill. Her løper du rundt i sønderskutte bymiljøer, og plaffer ned alt som kommer mot deg av fiender. Underveis får du følge av allierte medsoldater, og sammen med disse må du oppnå relativt varierte mål. Spillet er ikke direkte taktisk, men det har noen elementer som gjør at du ikke kan leke seriøse Sam heller. Du kan for eksempel kun bære to våpen samtidig, noe som blant annet betyr at det lønner seg å være forsiktig med ammunisjonen til favorittvåpenet ditt.

Det skriptede og lineære gameplayet vekker minner om Call of Duty-spillene, og Killzone 2 har nok et lite snev av Modern Warfare over seg (uten at det kan sies å være noe negativt). Spillflyten er generelt veldig god, og det er ikke veldig åpenbart at handlingen er forhåndsskriptet – i alle fall ikke før du eventuelt spiller samme sekvens flere ganger.

Magisk helse

Killzone 2 bruker også det stadig mer populære helsesystemet som vi blant annet kjenner fra Gears of War-spillene. Det vil si at etter at fienden har fått inn et par fulltreffere, er det bare å sitte litt i ro og mak, og så er helsen på plass igjen. Man kan si hva man vil om dette systemet, men det sørger for å opprettholde flyten i spillet (blant annet ved at du slipper å lete etter helsepakker hver gang du blir skutt), samtidig som det oppfordrer til å spille litt mer aggressivt. Og det er jo selvsagt ikke slik at det tar bort alle elementer av utfordring – det er langt fra vanskelig å bli drept i dette spillet, om du ikke er flink til å skjule deg bak vegger, gjerder og andre ting.

Et av de sterkeste kortene til Killzone 2 ser så langt ut til å være at det virkelig føles som om du er en del av en stor krig, hvor du kjemper deg fremover fra gate til gate. Gameplayet er hektisk, og du både ser og hører hvordan krigen raser rundt deg. Dette er selvsagt ikke et spesielt realistisk spill, og krigsfølelsen er nok mer preget av Hollywood enn Afghanistan, men det får så være. Vil du ha ekte realisme, kjøper du Armed Assault eller Operation Flashpoint, ikke et sci-fi-krigsspill.

Forresten, selv om spillet foregår i et langt mer teknologisk avansert univers enn vårt eget, er skytevåpnene fortsatt av den gode, gamle sorten – med kuler og krutt, og høye smell. Jeg har ikke alle våpnene enda, men de jeg har fått leke med har alle vært tilfredsstillende å bruke. Spillet har også noen kjøretøyer du ved enkelte anledninger kan få kontroll over. Jeg synes riktignok ikke det var så veldig moro å kjøre stridsvogn da jeg fikk muligheten. Det var kanskje mest på grunn av omgivelsene, som var fullstappet av ting som gjorde at jeg stoppet opp og satte meg fast, og ikke at selve kontrollene var dårlige.

Konklusjon

Killzone 2 har levert varene så langt, men selv om kampene er heftige og grafikken er lekker, er det fortsatt et åpent spørsmål om fullversjonen har det som skal til for å imponere en hel spillverden til å kjøpe PS3. Jeg tror det som til syvende og sist avgjør hvor god fullversjonen blir er om gameplayet har tilstrekkelig variasjon til at det holder seg friskt gjennom hele spillet. Det grunnleggende skytegameplayet er det nemlig ingen ting i veien med. Vi gleder oss til å teste fullversjonen når den lanseres i februar.

Sniktitten er kun basert på enspillerdelen av Killzone 2.