Jeg tipper den russiske utvikleren Softlab NSK er rimelig lei av Rig'n'Roll nå. De har nemlig jobbet med dette spillet i store deler av tiåret som har gått, og opprinnelig var det meningen at det skulle lanseres i 2004. Etter seks år med utsettelser var det nok mange som trodde spillet kom til å havne i samme kategori som Duke Nukem Forever – men den gang ei. Nå er spillet i salg, og Softlab NSK kan endelig puste ut.
Hollywood-lastebil
I Rig'n'Roll spiller du trailersjåføren Nick, som har reist til California for å drive transportfirmaet Nick Trucking. Meningen med spillet er den samme som i de fleste andre spill i denne sjangeren, nemlig å kjøre varer fra by til by for å tjene så mye penger som mulig. Handlingen foregår i en rimelig realistisk utgave av den herlige amerikanske delstaten, med et omfattende nettverk av veier fra San Diego i sør til Alturas i nord. Etter hvert som du tjener penger kan du oppgradere bilen din eller kjøpe ny, og utvide virksomheten med nye sjåfører og kontorer.
Rig'n'Roll forsøker seg på en helt annen tilnærming til lastebilsjangeren enn det hovedkonkurrentene fra tsjekkiske SCS Software gjør, noe jeg liker godt. Jeg har ofte kritisert SCS-spillene for å være alt for kjedelige, takket være et krav om å følge lave fartsgrenser og andre regler, samt en kjøremodell blottet for action. Spill som Euro Truck Simulator forsøker å levere en realistisk utgave av livet som lastebilsjåfør, og de lykkes i alle fall godt i å rive ned alle illusjoner om at dette er et spesielt interessant liv.
I Rig'n'Roll er det imidlertid Hollywood-versjonen av lastebilsjåførens tilværelse som gjelder. De aller fleste jobbene du tar involverer nemlig konkurranse, og du får best betalt om du er førstemann til å nå frem til målet. Dermed må du hele tiden presse både deg selv og bilen til det ytterste, for å komme i mål så raskt som overhodet mulig. Alle ambisjoner om å kjøre rolig og bedagelig må støtes bort; dette er ren racing.
Den kompliserende faktoren er selvsagt at handlingen foregår på offentlige veier, med andre trafikanter og visse trafikkregler som må følges. Hvis du forårsaker en ulykke eller gjør noe annet som politiet ikke liker, er de raskt etter deg. Da blir det tidkrevende stopp og dyre bøter. Dessuten er det lett å skade lasten – noe som betyr trekk i lønna. Og sist, men ikke minst, er lastebilen din en verdifull gjenstand i seg selv. Hver eneste skade den påføres må repareres, og det kan raskt bli en kostbar affære.
Det er med andre ord ikke slik at du kan pløye gjennom trafikken for å vinne, og samtidig forvente å faktisk tjene noe på oppdragene dine. En risikabel forbikjøring kan ødelegge alt, og det samme kan en for sen nedbremsning foran en sving. I utgangspunktet er dette veldig fint, fordi det gjør kjøringen spennende. Mens det å kjøre fra by til by i SCS-spillet Euro Truck Simulator er et eneste stort gjesp, er det i Rig'n'Roll en actionfylt opplevelse med stadige utfordringer.
Fortsatt ikke helt ferdig?
Det er imidlertid et stort «men» her. Rig'n'Roll fungerer nemlig bedre på papiret enn det gjør i virkeligheten, og grunnen er rett og slett at det ikke virker ferdigutviklet. Ja, det er sant: seks år etter den planlagte utgivelsesdatoen er spillet fortsatt uferdig. Jeg vet rett og slett ikke hva utviklerne i Softlab-NSK har brukt det siste tiåret til, men jeg tror de bør sette i gang med en seriøs vurdering av metodene deres før de eventuelt begynner å lage neste spill i serien.
Hovedproblemet med Rig'n'Roll er at det skjer så mye rart på veien. Spesielt er det datamotstanderne som skaper trøbbel. De er helt psykotiske, og ordren deres er tydeligvis å kjøre på, uansett hvilke hindringer som måtte befinne seg i veien. Og med hindringer mener jeg deg. Det å kjøre forbi en datamotstander er en skremmende affære, rett og slett fordi du aldri vet når han finner på å kjøre rett inn i deg. Og selv om du skulle være heldig nok til å komme unna kollisjonen uten å miste tilhengeren eller få store skader på bilen din eller lasten, kan du banne på at politiet har fått ulykken med seg – og kommer og tar deg.
Konsekvensene av et slikt uhell er vanligvis såpass store at du sannsynligvis velger å avbryte hele greia, og laste inn et tidligere spill med en gang det skjer noe galt. I og med at selv de korteste kjøreturene lett tar ti minutter, og lengre turer kan ta opp mot en time, betyr det at du lærer deg å lagre spillet ofte, for å unngå å måtte kjøre samme lange tur om og om igjen. Etter å ha spilt en stund blir du sannsynligvis så paranoid at du lagrer hvert tredje minutt, som igjen er en glimrende måte å suge moroa ut av et bilspill på.
Dette er ikke den eneste tingen som tyder på et uferdig spill. Kjøremodellen fungerer vanligvis rimelig greit, men i kollisjoner og andre uhell oppfører både din og andres biler seg svært rart. Dessuten skjer det stadig merkelige og tilsynelatende tilfeldige ting på veiene, og spillet har også en irriterende trang til å vise deg lange og uinteressante animasjonssekvenser som det ikke er mulig å hoppe forbi, selv når du har sett dem tusen ganger.
Jeg håper at disse tingene blir fikset i gratis oppdateringer, men med tanke på hvor lang tid utviklingen har tatt i utgangspunktet føler jeg at det blir litt naivt. Hvis de ikke har klart å lage ferdig spillet til nå, klarer de det sannsynligvis aldri.
Mindre ambisiøst enn forgjengeren?
Det er også andre, mer designmessige ting som jeg biter meg merke i. Man har for eksempel kuttet ut fartsgrenser helt. Rig'n'Rolls forgjenger, King of the Road, hadde fotobokser og fartskontroller, og dette fungerte veldig godt. King of the Road hadde også mer spennende veier, i stedet for stort sett bare motorveier, samt andre smårealistiske elementer, som lyskryss. Et større utvalg kjøretøyer fikk vi også, med flere typer varebiler, lastebiler og trailere. I Rig'n'Roll er det bare trailerne som er igjen.
Rig'n'Roll kan imidlertid skilte med noe som King of the Road ikke hadde, nemlig en historie. Den holder seg stort sett unna, men ved jevne mellomrom får du forespørsler over radioen som leder til oppdrag. Skal jeg være helt ærlig, er disse mer trøbbel enn moro i mine øyne. I det første oppdraget jeg fikk endte jeg opp med at bilen min eksploderte gang på gang, uten at jeg egentlig forstod hvorfor. Det viste seg at jeg ble beskutt, og at bilen min var for langsom til å dra i fra forfølgerne, men med tanke på at jeg aldri hørte verken skuddene eller treffene, eller kunne se hvor forfølgerne var i utgangspunktet, var det litt vanskelig for meg å gjette at det var det som skjedde.
