Gjentakende dialog
Lyden er i seg selv grei nok, men er for lite variert. Det samme sies om og om igjen. Hver gang man lagrer spillet sier hovedpersonen at han er klar til å møte alt bortsett fra poteter, og etter 50 ganger begynner det å bli ganske så irriterende - i alle fall for oss voksne. Det er ikke noen virkelig dialog i spillet; det som sies er stort sett enkeltutsagn fra Pinky eller Kaptein Sabeltann selv. Underveis i spillet kan man f.eks. høre Sabeltann si "Jeg vil ha gull", selv om Sabeltann ikke fysisk er til stede. En positiv ting er at man kan få hjelp av en fortellerstemme hvis man står fast i spillet. 8-åringen min syntes at bakgrunnsmelodiene var kule, og at lyden var fin.
For en 8-åring er det i praksis kun én ting som gjelder: Spillbarhet. Grafikk og lyd er tilnærmet uvesentlig, hvem husker ikke hvor moro det var med Snake, Space Invaders og Pac-Man når man selv var barn?
Kaptein Sabeltann bygger på et kjent og kjært konsept; og er åpenbart sterkt inspirert av spill som Monkey Island. Vi spiller guttungen Pinky, hvis største drøm er å bli en ekte pirat i gjengen til selveste Sabeltann. I tredjeperson løper han rundt og samler gullmynter, knuser bokser og tønner (som kanskje kan inneholde gullmynter) og finner skattkister. Dette har vi sett før. Av og til må man fekte mot andre pirater, og dette synes ungene er gøy.
Gullskattene samles inn til Kaptein Sabeltanns skattkammer, mens gullmyntene kan brukes til å kjøpe sverd, spade og lykt for å gå i mørket. Av og til må Pinky gjennom en låst dør, og da må han først finne en nøkkel.
Det er ikke alltid bare-bare å få tak i det man trenger, man er nødt til å bruke de små grå, og noen oppgaver krever koordinasjon og evne til å tenke litt fremover. Enkelte av oppgavene kan være litt vanskelige for små barn, noe som forsterkes av at Pinky er treg og ikke kan stoppes i en bevegelse. Underveis i spillet må man fekte mot en ridder-liknende skikkelse med skjold, og dette ble alt for vanskelig - her måtte far hjelpe. Men stort sett er spillet plankekjøring. Til det meste brukes bare piltastene og mellomromstasten. Mellomromstasten er en "universaltast" som brukes til hopping, fekting, åpning av dører og klatring. Hvis Pinky klatrer kan dette ta litt tid, og det er frustrerende at han da ikke kan stoppes midt i klatringen.
Mellom brettene dukker det opp sjørøverskip som man må senke ved kanonild. Dette falt utvilsomt i smak hos barna. Det er mye gjentagelser i de oppgavene som må utføres; og en gjenganger er at man må hoppe fra dyr til dyr, tønne til tønne, eller stein til stein for å komme videre i spillet. Noen få av utfordringene Pinky må gjennom ser ut til å være inspirert av Prince of Persia, men med langt mindre finesse og presisjon.
Oppgavene er ikke så varierte som i f.eks. Flåklypa, og i motsetning til dette er spillet nærmest totalt blottlagt for humor tilpasset voksne. Dette er et spill ungene får spille alene, mens Flåklypa kan samle hele familien. Videre kunne spillet hatt godt av noen småspill, igjen slik som i Flåklypa, som barna kan bryne seg på etter at de har spilt ferdig hovedhistorien.
Konklusjon
Rent teknisk er vi ikke imponert over Kaptein Sabeltann. Grafikken kunne vært bedre og spillet er plaget med en del feil og unøyaktigheter. Det er ikke vanskelig å se at dette er en lavprisproduksjon. Gameplayet er ikke nyvinnende, og minner om mange andre spill vi har sett før. Man kan godt se på spillet som en forenklet versjon av Monkey Island med innslag fra Prince of Persia, men totalt blottet for humor og spenning - i alle fall for oss voksne. Det som til syvende og sist teller er hvordan barna liker spillet. 8-åringen min likte spillet veldig godt. Kaptein Sabeltann har en nesten magisk tiltrekning på barn, selv om vi voksne kanskje ikke helt skjønner hvorfor. Derfor har jeg ingen problemer med å anbefale spillet. Bare så synd at spillet ikke finnes til konsoll, dette kunne blitt en slager til PlayStation 2, GameCube eller Xbox.
