Spillet Kaptein Sabeltann bygger på tegnefilmen som kom på markedet tidligere i år. Vi får servert en rekke filmklipp fra filmen, og dette har åpenbart vært kostnadsbesparende ved produksjonen av spillet. Dette er naturligvis et barnespill, og bør betraktes deretter. Gamer.no sine sedvanlige spilltestere måtte derfor vike til fordel for min 8-år gamle sønn. Han har begynt å spille spill som Halo og Dead or Alive, og jeg fryktet at Kaptein Sabeltann ville bli for barnslig. Der skulle det vise seg at jeg tok feil.
Kun på PC
Min sønns første reaksjon var en skepsis mot at dette var et PC-spill. Spillet kommer foreløpig dessverre ikke til konsoll. På en PC er det "for mange knapper", og man må installere spillet før man kan begynne å spille. For min sønn er PlayStation 2, Xbox og Game Boy Advanced langt å foretrekke.
Installasjonen gikk forsåvidt uten problemer på min bærbare PC, men installasjonsprosedyren ble avbrutt av at Quicktime måtte installeres separat. Filmsekvensene benytter seg av Quicktime-formatet. Etter mitt syn er ikke dette en ideell løsning - spill bør så langt det er mulig klare seg på selvstendig grunnlag uten tilleggsprogrammer. En virkelig PC-vant 8-åring kan sikkert installere spillet alene, men i vårt tilfelle måtte far trå til.
Underveis i spillet ble spillet plutselig avsluttet. Vi kunne ikke starte spillet igjen, og måtte installere spillet på nytt. Dette hjalp ikke, vi fikk fremdeles den samme feilmeldingen under innlastingen. Vi avinstallerte spillet, og forsøkte å installere spillet fra scratch. Heller ikke dette hjalp. Utvikleren lanserte for en uke siden en patch som retter opp dette problemet, men ved å installere denne patchen er gamle lagrefiler ubrukelige.
Tegnefilmaktig grafikk
Grafikk-kvaliteten på Kaptein Sabeltann minner om grafikken på spill i forrige millennium. Man skulle tro at spillet brukte samme grafikkmotor som Monkey Island II eller liknende. Både teksturer og detaljnivå er på et lite avansert nivå. Likevel krever spillet en relativt kraftig PC. Min sønn syntes at grafikken var fin. Att den er tegnefilmaktig og uten realisme gjør også at barna lett kan skille mellom spill og virkelighet.
Verre er det med alle feilene i grafikken. Særlig er det irriterende at hovedpersonen ofte ikke klarer å bevege seg fordi han "sitter fast" i et eller annet, noe som medfører at hovedpersonen dirrer helt til han kommer løs.
Filmsnuttene har dårlig fargegjengivelse, og filmene kunne også hatt noe høyere oppløsning. Dette ser man særlig på at det er "hakkete kanter" på runde objektiver. Vi fant ingen måte å hoppe over filmsnutter på; irriterende hvis man har sett dem fra før.
