LEIPZIG (Gamer.no): Sitatet i ingressen kommer fra en av hovedutviklerne bak Kane & Lynch, men er igrunn betegnende for hele spillet. Kane & Lynch handler om kontrovers. Om forakt for lov og orden, om forakt for liv – og om en helt avsindig blodsprengt holdning. Kane & Lynch er død, mord og dritt. Og jeg liker det.

Antihelter er naturligvis ikke noe nytt i og for seg, men for spillbransjens sin del er det sjeldent de er så umiddelbart fengende som dette. Jeg aner ærlig talt ikke helt hva det er, men noe er det i hvert fall med utseendet og mimikken til disse karene som lukter blod. Du veit hva de står for. Eller rettere sagt: Du veit hva de ikke står for. Ingen av dem eier samvittighet, men Lynch er i tillegg psykotisk, og kan finne på å pepre folk full av kuler bare fordi han ikke klarte «å styre seg».

Disse karene er ikke bare feil folk å treffe på lørdag kveld i mørke gater. Dette er feil folk å treffe på, punktum.

Reinspikka action …

Da IO Interactive demonstrerte noen av brettene på Games Convention-messa onsdag, fikk i hvert fall jeg svar på flere av de tingene jeg lurte på. For det første: Ja, det er et reint skytespill. Historien og stemningen har åpenbart fått mye mer oppmerksomhet og talent kastet i sin retning enn vanlig, og du får etter hvert muligheten til å gi enkle ordrer til medkjeltringene dine – men IO levnet ingen tvil om at spillet ellers er rett-på-sak-action tvers igjennom.

Det som gjorde mest inntrykk på meg, var hvor overbevisende alle kulissene og figurene rundt deg er. I en scene hvor du er sperret inne i en bygning og politiet omringer deg på alle kanter, glemte jeg rett og slett at det hele var et spill noen sekunder – det føltes virkelig på en måte spill sjelden klarer. Kuleregnet, utropene, alt folk sier – det er mulig det ikke vil være like overbevisende om man surrer mer rundt enn under den styrte demonstrasjonen, men det jeg har sett av spillet så langt var rett og slett vanskelig å ikke tro på.

Når illusjonen først forsvant, var det faktisk uten unntak fordi animasjonen og navigasjonen så litt halvferdig ut i forhold til resten. Under filmsekvensene er både animasjonen, dialogen og stemmeskuespillet i verdensklasse, men når det er du som har kontrollen er bevegelsene litt stivere. Hvis du har spilt Hitman: Blood Money vet du hvor nivået ligger – det er ikke nødvendigvis det at det er spesielt dårlig, men det er heller ikke riktig så bra at du sluker det helt.

… pluss litt til

Selv om Kane & Lynch er et hardbarket actionspill, betyr ikke det at de to testosteronkolbene er dumme. De skjønner selvsagt viktigheten av godt dekke, og har du spilt spill som Gears of War veit du omtrent hvordan Kane & Lynch fungerer også når det gjelder å gå i dekning. I motsetning til i Gears of War er det imidlertid ikke nødvendig å trykke på noen knapp – alt du trenger å gjøre er å bevege deg inn mot veggen, så går resten av seg selv.

Et annet spillelement jeg er spent på å se mer av, er den lette taktiske kontrollen du har over dine medbanditter. På enklere vanskelighetsnivåer kan du for det meste la dem jobbe seg gjennom brasene på egen hånd, men i det øyeblikket du skrur opp vanskelighetsgraden må du begynne å tenke hardere på hvordan du vil plassere dem. Vi fikk ikke se dette systemet i detalj på onsdag, og som nevnt ga IO inntrykk av at det var temmelig kjapt og lettvint å bruke, men opplevelsen av å gå løs på establissementet med en hel bande kvalmende banditter er uansett noe jeg gleder meg til å se mer av.

IO var dessuten opptatt av å vise hvordan spilldynamikken kom til å forandre seg fra brett til brett. Mange av kamparenaene kommer til å være forholdsvis åpne områder, hvor du og fiendene skyter på hverandre fra en viss avstand – men IO viste også fram brett som de mener byr på en helt annen type kampsituasjon. I en klubbscene vi fikk demonstrert var rommene små og trange, og du var nødt til å gjøre arbeidet ditt midt blant hundrevis av uskyldige klubbere. Nå er naturligvis ikke Kane og Lynch karer som bryr seg om det går med noen uskyldige liv så lenge de får jobben gjort, men sikten blir naturligvis temmelig skrøpelig når alt du ser er et hav av folk.

Konklusjon

Foreløpig er inntrykket mitt av Kane & Lynch svært positivt. Det er et reint actionspill, og det er mulig IO kunne truffet enda nærmere min hjerterot hvis de hadde valgt å fokusere mer på planlegging og strategi som i Hitman-serien, men dét er vel i bunn og grunn irrelevant. Skytinga vi så onsdag var tilfredsstillende intens og realistisk, og får de på plass enda mer av animasjonen snakker vi også om en så godt som plettfri presentasjon.

Det er i det hele tatt lett å glede seg til å se mer – lett å glede seg til å oppleve denne mørke, modne fortellingen om to samvittighetsløse kjeltringer som bryter alle fartsgrenser på motorveien til helvete.