Jeg må innrømme at jeg egentlig hadde håpet litt på at vi aldri fikk se noe til Kane & Lynch 2, ikke fordi jeg hadde noe imot konseptet, men heller fordi det første spillet fikk meg til å tenke lenge og hardt på om de danske guttene i IO Interactive egentlig kunne lage spill forbi Hitman-serien.
Det var som sagt ingenting i veien med konseptet; en selvmedisinert psykopat og en særs ustabil leiesoldat med uflaksen til Mr. Bean og Donald Duck kombinert. At de to som regel alltid befant seg på feil side av loven, og for den saks skyld, kuleregn gjorde det ikke verre. Eller bedre, alt ettersom.
Konseptet var altså i orden, men dessverre hjalp det lite stilt opp med spillets mange feil og svakheter. Om jeg skulle oppsummere det første Kane & Lynch-spillet i en setning ville det vært noe i duren “Hitman-klone på kokain, sabotert av en bråte tekniske feil”. Men de danske drengene ga ikke opp, middelmådig kritikk og sinte forumbrukere til tross. Heldigvis. På en måte.
Klaustrofobisk
Har du nerver av stål? Besitter du en kondisjon av en annen verden og betrakter du attpåtil myggstikk som mer plagsomt enn kulehull? I så fall, kontakt oss. Slik kan jeg se for meg at jobbutlysningen til Kane & Lynch 2s kameramann så ut. Den største og utvilsomt mest forhåndsdiskuterte forandringen i K&L2 er kameravinkelen. Her ser man ikke figurene fra verken tradisjonell tredje- eller førsteperson, her ser man de fra “Youtube-vinkelen”. Og la meg si det først som sist, resultatet er grusomt fornøyelig.
Hvorfor grusomt? Vel, problemet med å kline kameraet oppi nakken på figuren du kontroller er at du mister relativt mye oversikt. På det beste har man oversikt over hva som befinner seg tre-fire meter ut til sidene, hva som foregår bak deg skal du ikke bry deg om en gang. Begrenset oversikt til tross, stort sett fungerer den nye kameravinkelen godt. At den attpåtil er svært så fornøyelig gjør selvsagt ingenting – kulere og mer original visuell stil tør jeg påstå vi ikke har sett før i spill.
Kameravinkelen fjerner faktisk mye av følelsen at det faktisk er et spill man sitter foran. I stedet skapes følelsen av at du sitter å ser på en grusom horror-film redigert av en psykopatisk regissør. Forestill deg resultatet etter en hyrdestund mellom SAW og Blair Witch Project.
I ... Fucked up bad
Sist vi så de var duoen involvert i både drap, kidnapping og tvilsomme turer til Sør-Amerika. Denne gangen er det Shanghai som står for tur. Men det er ikke finansmøter i stillfulle glassbygninger som står for tur, duoen skal nemlig avslutte tidenes våpenhandel.
Tospannet har igjen funnet hverandre, men det har også deres fordømte uflaks: Få minutter etter spillets start har man allerede skutt en haug med kinesisk mafia, og uheldigvis også datteren til en av Shanghais største mafiabosser. Originalt? Nja. Historien K&L2 forteller er ikke i seg selv så spennende at det gjør noe, det er heller hvordan den blir fortalt. K&L2 er ikke et spill for de med svak mage, eller sterk moral for den saks skyld. Kane og Lynch går fra saltgruver til helvete og forbi; og før du vet ordet av det springer du naken rundt i Shanghais gater, blødende fra titalls kutt på kroppen.
Hvor det første spillet fokuserte nokså mye på personligheten til de to, får vi denne gang servert en lagt mer overfladisk tolkning. Både Kane og Lynch har sine sinnsyke utspring i løpet av spillet, men ingen som virkelig sjokkerer – faktisk kan man på lang vei rasjonalisere deres galskap, med tanke på hva de går gjennom.
Joggedress og dressjakke
Nok et punkt det første spillet måte tåle mye kritikk for var den svake spillmekanikken. Heldigvis har utviklerne lært leksa si, K&L2 er på lang vei en mye mer fornøyelig opplevelse enn hva det første spillet var. Gutta føles langt kjappere til beins denne gangen, og godt er det, for her kan det meste skytes i stykker. Kombinasjonen av den tette kameravinkelen og illsinte fiender gjør at tempoet holder seg svært høyt spillet gjennom. I en typisk utveksling av bly må man bytte dekning minst fem-seks ganger om man ønsker å beholde helsa intakt. Skulle det bli for hektisk har man heldigvis mulighet til å skyte i blinde, noe som absolutt kommer godt med – fiender responderer godt til dekningsild, noe som absolutt hjelper godt på helheten.
K&L2 er i alt et solid spill hva spillmekanikken angår. Det er absolutt ikke grensesprengende, men heller en velpolert utgave av hva man kan definere som dagens standard.
Konklusjon
Det kan altså konkluderes med at K&L2 er en solid oppfølger, som absolutt gjør det meste bedre enn forgjengeren. Historien er grei nok, men jeg skulle veldig gjerne sett at vi fikk et litt større innblikk i hvem de to personene Kane og Lynch egentlig er.
K&L2 er utvilsomt et godt spill, men dessverre er det glemt så fort man er ferdig med det. Noe som både skyldes at det er ingenting som virkelig får deg til å løfte på øyenbrynene, og at spillet er komisk kort. En plass mellom fire og fem timer var alt undertegnende behøvde for å komme fra A til Å i Shanghai.
Så, bør du ta turen til Shanghai? Vel, ja. Men vent til billettene er på tilbud. Først da får du en pakkereise du ikke bør la gå deg hus forbi.
