Super Smash-serien har vært en kassasuksess for Nintendo helt siden debuten i 1999, og sånn sett er det rart at ikke flere har prøvd å etterligne maskotfesten.
Det har selvfølgelig vært enkelttilfeller — slik som Sonys storsatsing fra 2012 — og de siste par årene har både Nickelodeon, Shonen Jump og Cartoon Network forsøkt seg. Ingen har vært noen enorm suksess, men trenden kan være i ferd med å snu takket være det nyeste spillet i rekken: MultiVersus.
Alt er mulig
MultiVersus er Warner Bros. sitt svar på maskotsjangeren, og har allerede hatt knallsterke spillertall på Steam. Her samler de amerikanske mediebrødrene et variert og eklektisk galleri med kjente og kjære figurer. Utviklerne lener seg kraftig mot tegneserier og tegnefilmer fra gamle dager, men har også flere uventede innslag.
Dette betyr at man får leke seg som alt fra Batman og Velma, til Arya Stark og Jernkjempen. Det er foreløpig en liten overvekt av DC-figurer, men jeg ser for meg at dette jevnes mer ut etter hvert som nye fjes kommer til.
Vi vet for eksempel allerede nå at både Rick og Morty fra Rick and Morty er på vei, mens lekkasjer antyder at vi kan få figurer som Gandalf, Ted Lasso, Scorpion og Animaniacs i årene framover.
Ikke alt gir like mye mening — jeg var for eksempel ikke den eneste som måtte sjekke at det ikke var 1. april da LeBron James ble annonsert som en spillbar figur like før betaslipp — men den store variasjonen betyr også at dette er et univers hvor nær sagt alt er mulig.
Hvor kult hadde det vel ikke vært å se Neo fra The Matrix dukke unna trylleformler fra Humlesnurr, og bare tanken på å se Deckard fra Blade Runner i basketak med Pennywise og Hightower fra Politiskolen 6 får det til å kile litt i magen.
Det er dette som er magien med «cross-over»-hendelser som dette: Det er ren og skjær «fan service», og her har MultiVersus allerede lyktes så det suser.
Visuell sammenheng
Men det er selvfølgelig ikke nok å bare samle masse forskjellige figurer på ett sted – noe den overlessede Ready Player One-filmen viste til gangs – de må også fungere godt sammen, både visuelt og rent teknisk.
Det første punktet har utviklerne foreløpig fått til ganske bra: Figurene i MultiVersus har alle fått et nytt design for anledningen. Endringene er ikke for inngripende – man kan fortsatt se forskjell på DC- og Scooby-Doo-karakterer – men samtidig omfattende nok til at de passer godt sammen i dette skrudde universet.
Dette gjør at jeg knapt blingser når Jake fra Adventure Time gjør seg om til en seilbåt for å dukke unna slegga til Harley Quinn, og Wonder Woman i duell med Steven Universe virker raskt som den mest naturlige ting i verden. Det bare funker.
Som hentet fra tegnefilmene
Målet for hver runde er følgelig å slå motstanderne ut av ringen, og dette gjør man ved å gradvis bygge opp skadeprosent som gjør at figurene flyr lenger og lenger hver gang man klabber til dem. Det er et enkelt konsept som Nintendo har hegnet om i over 20 år, men hvorfor endre noe som fungerer så godt som dette?
I likhet med Super Smash er figurene i MultiVersus også lette å styre – her er det ingen kompliserte stikkebevegelser å tenke på, men i stedet bare to forskjellige knapper og de fire himmelretningene som avgjør hvilket angrep man fyrer av.
Min personlige favoritt i betaen, Snurre Sprett, kan for eksempel kaste ut slengkyss som sjarmerer fiender i senk, grave kaninhull som leder til andre siden av brettet og påkalle raketter og pengeskap ut av intet med svært enkle knappetrykk. Dette er alle ting som er hentet direkte fra de gode, gamle Looney Tunes-filmene, og det er en fryd å oppdage de mange finurlige detaljene.
Det samme gjelder også for resten av rollegalleriet: Supermann stiller med laserøyne og frostpust, Tom & Jerry setter feller og jager hverandre fram og tilbake på banen, mens Taz den tasmanske djevelen flyr rundt som en virvelvind og denger løs på motstanderne sine med en forvokst tunge.
De mange kule detaljene til tross, tror jeg dessverre jeg har blitt bortskjemt med mine flere hundretalls timer med Super Smash opp gjennom årene – i aksjon er det nemlig slik at MultiVersus ikke kan måle seg med følelsen av spille Super Smash.
Man merker det først når man har noe så direkte å sammenligne med, men det er tydelig at slåssingen i Nintendos maskotspill har en helt unik tyngde og slagkraftighet som er de færreste forunt.
Det er en kombinasjon av den visuelle stilen, lydene og ristingen i kontrollerne som gjør hver eneste «knockout» i Super Smash til noe helt eget som får meg til å hoie i glede, sinne og forfjamselse hver gang jeg spiller med gode venner. Og det mangler foreløpig i MultiVersus.
Spillet mangler enkelt og greit tyngde bak slagene, og de ulike slåsskjempene har ekstra mye «airtime» sammenlignet med Super Smash – de føles altfor lette, og flyter unaturlig i luften på en lite tilfredsstillende måte. Det er for all del noe vettugt her, og jeg koser meg mer og mer etter hvert som jeg finner figurer som passer min spillestil.
Kostymeball
MultiVersus skiller seg likevel positivt ut på andre områder, blant annet ved å være mer fokusert på lagbaserte to-mot-to-kamper. Dette innebærer at flere av figurene har angrep og evner som er dedikert til å hjelpe lagmedlemmer, og dette kan helt klart bidra til å sprite opp slåssingen og strategien bak.
Foreløpig synes jeg likevel det best å slåss på egenhånd, og det blir fort kaotisk når to lag à to spinnville figurer svinger seg rundt i hjemsøkte herregårder og røykfylte flaggermushuler.
Det skal heller ikke overses at MultiVersus er et vaskekte «free-to-play»-spill, slik at du kan banne på at det dukker opp mange spennende og unike kostymer etter hvert.
Allerede nå kan man for eksempel låse opp flamingobadering og paraplyhatt til Jernkjempen, mens Shaggy kan kle seg i kjole og hvitt som sin rike grandonkel «Shagworthy».
Spillets økonomiske system legger seg på samme nivå som League of Legends, hvor figurer må låses opp, enten for gryn man tjener innad i spillet eller med ekte penger, mens kostymekjøp kjennes på den fysiske lommeboka. Spillet vil også benytte seg av et typisk «battle pass», og førsteinntrykket er at det er et ålreit, om enn litt gjerrig system.
Det tar for øyeblikket lang tid å låse opp noe som helst av interesse, og det er litt lite med kun fire gratisfigurer som roteres hver andre uke.
Konklusjon
MultiVersus er etter alle solemerker den beste konkurrenten Super Smash har fått til dags dato, men det er likevel et godt stykke igjen før slåssingen føles like bra som Nintendos slagkraftige maskotfest.
Det mangler rett og slett litt tyngde bak kjeklingen — figurene er lette og flyter unaturlig mye gjennom luften. Jeg synes også det tar for lang tid å bygge opp skadeprosent som har noen som helst påvirkning på kampene, og ting går dermed litt vel sakte.
Mer enn noe annet blir jeg minnet på hvor utrolig godt designet Super Smash Bros. Ultimate er, og jeg får desto mer lyst til å spille Nintendos maskotspill.
Alt dette til tross: Karakterutvalget i MultiVersus er fargerikt og spennende; figurene, deres angrep og våpen føles alle unike; og spillet har en jovial og gladvoldelig holdning i alle ledd. Og hvor ellers kan man gi Supermann nesegrus som Snurre Sprett?
MultiVersus er ute i åpen beta på PlayStation 4, PlayStation 5 (testet), Xbox One, Xbox Series X/S og Windows.
