Stridighetene mellom israelerne og palestinerne er sannsynligvis de siste tiårenes mest omtalte konflikt, og du finner knapt et menneske i dette landet som ikke har en eller annen mening om den. Men bildet vi får i nyhetene og TV-programmer er ofte unyansert og overfladisk, og fokusert på de umiddelbare resultatene av konflikten (enten det er drepte israelere etter et selvmordsangrep eller drepte palestinere etter sammenstøt med den israelske hæren) i stedet for de underliggende årsakene. Mange har skråsikkert tatt parti, og er hellig overbevist om at den ene siden har rett, mens den andre har feil.
Skråsikkerhet er imidlertid sjeldent sunt, og tyder sannsynligvis på at man ikke har nok kunnskap om konflikten til å kunne gjøre seg opp en relevant mening om den. Her kan et spill som Peacemaker kanskje hjelpe. Dette er et politisk strategispill hvor målet er å skape fred i regionen, ved hjelp av en tostatsløsning. Spillet inneholder to ulike kampanjer. I den ene spiller du den israelske statsministeren, og i den andre spiller du den palestinske presidenten. De to statsoverhodene har kanskje de samme målene, men utfordringene de står overfor er helt annerledes, og det samme er strategiene de må bruke for å vinne frem.
Samme mål, ulike utfordringer
Den israelske statsministeren må for eksempel hanskes med palestinske selvmordsbombere og rakettangrep mot sivilbefolkningen på den ene siden og jødiske nybyggere og krigshissere på den andre siden. Hver gang terrorister sprenger en buss med israelske småbarn i luften, krever befolkningen din at du øker sikkerheten og tar aksjon mot de ansvarlige. Og hver gang du øker grensekontrollene, bygger nye murer og sender hæren din inn for å ta knekken på en terroristcelle, skaper du problemer og lidelse for palestinerne, noe som igjen gir økt grobunn for hat og ekstremistiske holdninger. Dermed fanges du i en ond sirkel, som det er vanskelig å bryte ut fra.
Som den palestinske presidenten sliter du med en statskasse som alltid er tom og ytterliggående organisasjoner som jobber for å utslette staten Israel, ikke leve i fred med dem. Samtidig hindrer israelske sikkerhetstiltak alt av fremgang for det lutfattige folket ditt. Uten å gi israelerne støtte, kan du ikke vente å få hjelp fra dem, og uten deres hjelp kan du bare si farvel til å oppnå målene dine. Men hver gang du kommer med en innrømmelse overfor israelerne blir ekstremistene rasende, og er du ikke forsiktig kan det hele ende med borgerkrig blant palestinerne (noe som er skremmende aktuelt i forhold til dagens nyhetsbilde).
Rent teknisk sett er Peacemaker et turbasert strategispill. Spillet foregår på et oversiktskart over Israel og de palestinske selvstyreområdene, og hver gang det skjer noe interessant får du en kjapp beskjed om hva som har skjedd. Hver tur representerer en uke, og gir deg mulighet til å gjøre ett politisk trekk (som å øke tilskuddene til hæren, bygge nye skoler, holde taler i FN og gå i møter med andre fraksjoner). Hvert trekk kan ha positive og negative konsekvenser, og påvirker også hva folk synes om deg. Noen trekk kan også slå tilbake, ved at regjeringen din eller samarbeidspartnerne dine nekter å gå med på det du foreslår. Ved hjelp av en rekke ulike grafer kan du se holdningene til ulike grupperinger, noe som gjør det lettere å finne frem til smarte trekk.
I vanlige strategispill har du en motpart som du må prøve å slå. Peacemaker er naturligvis ikke slik (målet er som sagt fred og ikke motpartens undergang), og det gjør det litt ekstra interessant å spille. Begge sider har som sagt det samme målet, og men uansett hvilken side du spiller, er det den andre siden som har nøkkelen til løsningen. Spiller du som Israel må du sørge for at palestinernes forhold blir bedre, og spiller du som Palestiner må du passe på at israelittene slipper å engste seg over selvmordsangrep og bussbomber. Du kan ikke vinne uten at folkene på den andre siden stoler på deg og støtter deg, og dette oppnår du ikke om du kun tar hensyn til dine egne.
Et lærerikt spill
Det Peacemaker gjør på en god måte, er å gi deg et innblikk i utfordringene hver av partene i konflikten sliter med. Når du spiller som den palestinske presidenten og føler deg kneblet på hender og føtter samtidig som folket ditt lider, er det vanskelig å ikke få et snev av forståelse for deres problemer, uansett hvor Israel-vennlig du måtte være. Og på den andre siden, når du spiller som israelerne og opplever det ene grufulle angrepet etter det andre, tar det sannsynligvis ikke lang tid før du skjønner hvorfor de bygger murer og bruker hæren i kamp mot ekstremister. Det vil nemlig være fristende å gjøre akkurat det samme selv.
Ved at du selv må hanskes med alle disse problemene, samtidig som du får se konflikten fra begge ståsted, kan du gjennom dette spillet få en forståelse av konflikten som andre medier sliter med å kunne gi deg. Det er én ting å bli fortalt hvordan tilstanden er, men det er en ganske annen å selv bli plassert inn i situasjonen og bli stilt overfor de valgene politikerne på begge sider må ta stilling til i virkeligheten. Peacemaker forsøker imidlertid ikke å vise hvordan det faktisk er å leve i konflikten, og tar kun for seg det politiske elementet (selv om det ved hjelp av nyhetsrapporter gir deg et visst inntrykk av hva sivilbefolkningene må leve med).
Undervisningsaspektet av Peacemaker fungerer altså godt, og dette alene gjør at det er et spill som er verd å prøve, i alle fall om du er interessert i det som skjer i verden rundt deg. En gjennomspilling tar ikke spesielt lang tid, så spillet kan også passe som undervisningsverktøy i ungdomsskolen (som en del av et større og muligens tverrfaglig opplegg om konflikten). Spillet tar heller ikke side i konflikten, og det er tydelig at utviklerne (som består av amerikanere, israelere og palestinere) har gjort sitt beste for å sikre at det er så nøytralt som mulig.
Sett fra et underholdningsperspektiv, fungerer ikke Peacemaker like godt. Gameplayet er begrenset, og det tar kort tid å spille gjennom begge kampanjene. Selv om det oppfordrer til at du skal spille gjennom dem flere ganger, er det ikke veldig spennende å gjøre det. Gameplayet er nemlig litt formelpreget, og når du forstår hvilken strategi du må bruke for å vinne, krever det egentlig mer utholdenhet enn intelligens. Som et strategispill er Peacemaker altså rimelig middelmådig, men samtidig føles det faktisk meningsfylt å spille det.
En uvanlig sjanger
Politiske strategispill av denne typen er uansett sjelden kost. Det eneste spillet jeg vil sammenligne direkte med Peacemaker er Hidden Agenda, et "post-revolusjonært" strategispill fra åttitallet. Dette spillet kom ut mens den kalde krigen enda satte sitt gufne preg på verden, og gjorde deg til president i en bananrepublikk i Sør-Amerika. Republikken hadde akkurat vært gjennom en revolusjon hvor den USA-vennlige diktatoren ble styrtet, og stod nå foran en ekstremt vanskelig periode. I Hidden Agenda måtte du ta hensyn til flere fraksjoner, både i og utenfor landet ditt, og det tok ikke lang tid før du ble stilt overfor svært vanskelige valg.
På tross av at Hidden Agenda er såpass gammelt, er det på noen måter mer effektivt enn Peacemaker. Spillet fokuserer i større grad på samhandling mellom personer, og ikke bare kald politikk. Når du i lengre tid har hatt møter med en fredsforekjemper, og lovet henne gang på gang at du skal sette en stopper for de CIA-støttede dødsskvadronene som herjer i de fattige områdene, og så til slutt får beskjeden om at hun er funnet død i en grøft, gjør det et større inntrykk enn vi får fra de kalde menyene i Peacemaker. Hidden Agenda har også et noe mer komplekst gameplay enn Peacemaker (hvor du kan bruke flere ulike strategier for å vinne), som gjør at det også er mer spennende å spille.
Konklusjon
Det er veldig synd at det er så få spill av denne typen på markedet. Ikke bare gjør både Peacemaker og Hidden Agenda det klart at spill kan gi økt innsikt i konflikter og internasjonale situasjoner, men de viser begge at det er mulig å gjøre dette på en måte som er spennende og underholdende. Peacemaker kunne vært mer interessant om utviklerne hadde gjort gameplayet litt mindre forutsigbart og kanskje lagt til et litt mer personlig element, men det er fortsatt spennende nok til at du sannsynligvis vil ønske å spille gjennom begge kampanjene. Dessuten er det veldig tilfredsstillende å oppleve at kabalen endelig begynner å gå opp, og se hvordan du stadig gjør fremskritt.
Peacemaker selges direkte fra utviklerne, og koster 19,99 amerikanske dollar (cirka 120 kroner med dagens kurs). Spillet er tilgjengelig til Mac og Windows.
