Du er Kitty Hawk, Navy S.E.A.L. og helikopterpilot. På et rutineoppdrag over Stillehavet blir helikopteret ditt angrepet og skutt ned fra en "øde" øy. Da ingen andre er interessert i å stifte nærmere bekjentskap med øyas bakke til luft skyts, blir det din oppgave å sette den ut av spill slik at noen kan plukke deg opp. Det viser seg (selvfølgelig) at dette ikke blir fullt så enkelt som det først kunne virke som, og før du vet ordet av det blir du viklet inn i mer trøbbel enn Gerhard Helskog på en dårlig dag på jobben. Til hjelp har du en sofistikert form for radar som holder oversikt over hvor dine fiender oppholder seg, hvilke områder som er kameraovervåket, samt hvor høylytt du er. Den er faktisk så avansert at den til enhver tid viser synsfelt og hørselsradius til alle fiender, slik at du hele tiden har kontroll over hvor du kan ferdes trygt og hvilke områder som er under oppsikt.
Lånte elementer
Noe av det første du legger merke til når du starter spillet, er den kvinnelige hovedpersonens anatomi. Hun er riktignok ikke fullt så "omfangsrik" som Lara Croft, men relativt veldreid likevel. Imidlertid har Similis bestemt seg for å dra det hele et skritt lenger enn konkurrenten; et stykke ut i spillet får du faktisk muligheten til å spille henne kun iført undertøy, en liten bonus for deg som måtte ha glede av slikt. Litt synd er det at Hawk stod opp litt tidlig etter en hard kveld på byen; hun har blå ringer rundt øynene som i beste fall vekker assosiasjoner til B-gjengen. Utseendet er med andre ord ikke så mye å skrive hjem om. 1-0 til Croft.
Hawks viktigste verktøy, den avanserte radaren (EPU), bærer tydelige preg av inspirasjon fra gamle ærverdige Commandos. Fiendens synsfelt er avmerket med en grønn vinkel som skifter farge til gul eller rød når noe mistenkelig oppdages. Synsfeltet er absolutt og ganske snevert. Om du står 30 meter eller 200 meter foran en vakt har ingenting å si. Substitutt. Den sterkeste assosiasjonen får man likevel til Half-Life. Ikke bare ser innelandskapene ut som oppgradert Half-Life grafikk, men spillet inneholder også elementer som underjordiske laboratorier, et feilslått eksperiment, gale vitenskapsmenn, elitestyrker, og sist, men ikke minst; en mystisk mann i dress som alltid forsvinner før en eneste kule har forlatt løpet. Her slutter imidlertid likhetene for dette er et spill med langt lavere Rambo-faktor. Tilgangen på ammunisjon er meget begrenset, noe som holder dere som er kjappe på avtrekkeren i tøylene og forsøker å tvinge gjennom en mer snikende spillestil. Men selv om man sjelden har lommene fulle av ammunisjon, får man stort sett dekket behovet takket være en eller annen barmhjertig sjel som tydeligvis har gått opp løypen for deg og plassert ut forsyninger med passende mellomrom.
Famlende gameplay
På tross av en middelmådig animert general med en like middelmådig stemme, er spillets tutorial ganske god. Såpass artig at jeg ble stående og skyte de samme øvelsene gjentatte ganger faktisk. Videre i spillet stiger vanskelighetsgraden jevnt og trutt, men dessverre på litt feil grunnlag. Med unntak av i begynnelsen har du virkelig noe å bryne seg på gjennom hele spillet. Bare synd at dette stort sett er løst ved å pøse på med flere og flere motstandere. I første omgang virker gameplayet kurant. Måten du beveger deg på virker inn på hvor mye lyd du lager, og følgelig hvor nær vaktene du kan bevege deg uoppdaget.
Rekyl er også tatt med i betraktning på skikkelig vis. Siktet spretter godt opp når man skyter, og er vanskelig å holde i ro så lenge du løper. Litt merkelig er det at man ikke kan bevege seg mens man bytter magasin, men bytte av våpen kan gjennomføres i fullt firsprang. Fiendene tåler dessverre unaturlig mye, en skulle kanskje tro at 3-4 nakkeskudd burde sette de fleste ut av spill, men den gang ei. Dette kombinert med at Hawk er så treg på avtrekkeren at man skulle tro hun skjøt med armbrøst, gjør at kamper blir svært utfordrende, spesielt mot to eller flere motstandere. Våpenarsenalet er begrenset, men er du en av oss som har vært inne til førstegangstjeneste vil du kanskje sette pris på at en snikskytterutgave av vår kjære AG-3 er tilgjengelig.
Du kan heller ikke bære med deg mer enn én pistol og ett gevær, noe som er med på å tilføre en dose realisme. Mesteparten av spillet foregår innendørs, men et lite parti midt i spillet foregår i regnskogen, og er et klart lyspunkt. Her føltes det til tider som å være i militæret; bløtt og kaldt, summende insekter overalt, smygende i lav gange gjennom fuktige myrhull og over fjell, sakte og forsiktig, på utkikk etter én kamuflert snikskytter. Du vet han er der, men ikke hvor, og du er naturlig nok svært interessert i å finne ham før han finner deg. I denne delen av spillet fungerer intensjonen om et snikende gameplay godt, men mange steder går det akkurat like godt å legge beina på nakken i heftig slalåm mellom vaktene. Her kommer man til en annen begrensning i spillet, nemlig den kunstige intelligensen (AI).
