Stuebordet er flyttet. Alt knuselig er flyttet utenfor min umiddelbare rekkevidde. Jeg hopper litt opp og ned, rister løs i bein og armer. Fullt fokus nå. And I’m on tonight/you know my hips don’t lie/and I’m starting to feel it’s right.
Jeg veiver, hopper, puster og peser. Now watch me whip/now watch me nae nae. Katten har søkt tilflukt i vinduskarmen på andre siden av rommet, naboene er blitt underlig stille. Jeg tørker noen svetteperler fra pannen, tar av meg ullsokkene. All the single ladies/all the single ladies/all the single ladies …
Just Dance 2017 kom ut til de fleste plattformer allerede i oktober 2017, men det hadde tatt seg ut om ikke Ubisoft skulle slippe en av sine største, kommersielle suksesser på familievennlige Nintendos siste plattform, Switch. Med sine bevegelsessensorer er den lille, bærbare stuekonsollen som skapt for Ubisofts siste dansespill.
Gresset er grønnere bak betalingsmuren
Just Dance er, som mange sikkert vet, et spill hvor en eller flere spillere (seks på Nintendo Switch) konkurrerer i å danse. Målet er å etterligne bevegelsene på skjermen best mulig, og dermed sanke poeng, ære og berømmelse. Det egentlige målet er å senke skuldrene, slippe seg løs og å le av seg selv sammen med gode venner. Just Dance har ingen ambisjoner om å lære deg å danse, skjønt man skal ikke se helt bort ifra at man likevel plukker opp noen moves til det virkelige dansegulvet. Just Dance har perfeksjonert denne oppskriften siden 2009, og akkurat som FIFA, NHL, NBA2K og andre idrettsspill er det som regel snakk om minimale justeringer mellom de årlige utgivelsene. Likevel fortsetter folk å kjøpe dem; mens FIFAs oppdateringer handler om ballkontroll, drakter og spillere, handler hver nye Just Dance-utgivelse om sangene.
Just Dance 2017 kommer med en grunnpakke på 41 låter, hvorav de fleste er relativt nye. Det finnes en del litt eldre låter her, som Queens Don’t Stop Me Now og, kremt, O-Zones Dragostea Din Tei, ellers er det mye Justin Bieber, Sia, Ariana Grande, Major Lazer & MØ her. Disse låtene er slettes ikke ille, men i seg selv er ikke disse nok til å rettferdiggjøre et innkjøp av Just Dance. Hvis dette er et spill du ser for deg at du skal spille mer enn bare et par ganger, kommer du ikke utenom å investere i Just Dance Unlimited (det følger også med et prøveabonnement på tre måneder når du kjøper grunnpakken). Bak denne betalingsmuren skjuler det seg nemlig mer enn 200 sanger – både nye og klassikere. Foreløpig kan du velge mellom flere alternativer i eshopen; i skrivende stund er alternativene 24 timers tilgang for 33 kroner, 30 dager for 41 kroner, 90 dager for 82 kroner og 365 dager for 249 kroner. Det er verdt prisen, men mest fordi grunnpakken er såpass dårlig som den er.
OBS: Selv med Unlimited får du fremdeles ikke tilgang til en eneste Madonna-låt, bortsett fra en cover av Holiday. Det er faktisk helt krise.
D’er hær’e er party!
Visuelt sett er Just Dance 2017 tiltalende. Menyene er enkle å navigere i, og selv om man aldri får en ordentlig oppskrift på hvordan det hele fungerer, tar det ikke mange minuttene før man har full oversikt.
Dansingen går som regel smertefritt. Det er lett å følge med på bevegelsene, og de mange tilleggsanimasjonene gir det hele en ekstra, liten piff. Den grafiske stilen er lagt opp til at spillet skal føles som en fest hvor man tar hverken spillet, seg selv eller danselærerne på skjermen særlig seriøst. Jo visst kan Just Dance 2017 få frem konkurranseinstinktet, men det forsøker hele tiden – gjennom figurenes kostymer, animasjonene og fargebruken – å få deg til å slappe av. Det er bare et spill, sier Ubisofts utviklere indirekte til deg. Det fungerer; de små belønningene du får underveis når du gjør noe riktig trigger dopaminsentrene i hjernen. Det er enkel, barnlig glede. Ah ya ya ya ya I keep on hoping/we’ll eat cake by the ocean!
Med unntak av Kinect, bevegelsessensoren Microsoft i praksis tok livet av da de fjernet den fra Xbox One-pakken for noen år tilbake, er Switch-versjonen av Just Dance 2017 den beste versjonen på markedet, i hvert fall når det kommer til å registrere bevegelsene dine. Det i seg selv betyr kanskje ikke så mye; bevegelseskontrollerne som er på markedet er fremdeles temmelig simple greier, men joy-con-en fanger overraskende god opp hvordan du beveger den. Selv da jeg forlot stuen og gikk ut på kjøkkenet (og bak en vegg) registrerte Switch bevegelsene mine. Jo visst vil Just Dance 2017 insistere på at man er verdens beste danser med den feteste stilen siden Fred Astaire selv når man ligger på sofaen og veiver joy-con-en i takt med danselæreren på skjermen, men det får da være måte på.
Noe rusk i maskineriet er det riktig nok. Som så mange andre spillere har opplevd, virker det som om den venstre joy-con-en ikke kommuniserer like godt med konsollen som den høyre. Det resulterer i at spillet hakker og må synkronisere på nytt. Dette skjer ikke ofte, og det tar som regel bare ett til tre sekunder før man er i gang igjen, men det er likevel irriterende. Særlig når man danser på sitt mest hysteriske til 99 Luftballons. Slikt er ikke så uvanlig når ny hardware kommer på markedet, men forhåpentligvis får Nintendo ryddet opp i dette rimelig snart.
Dancing With Myself
Just Dance 2017 kan selvfølgelig by på mange varierte opplevelser. Foruten den kjente varianten har man også Dance Quest, hvor det gjelder å score best på tre utvalgte låter. Just Dance Machine handler om at to romvesener har strandet i vårt solsystem, og bare din danseenergi kan lade opp motoren deres igjen og få dem hjem ... uansett, slike små insentiver gjør det faktisk enda litt mer fristende å danse videre.
Just Sweat & Playlist er også tilbake igjen. Som før gir denne deg anledning til å sette sammen din egen dansetrening (eller bare lage lister på slump). Her forsøker også spillet å anslå hvor mange kilokalorier du forbrenner underveis, uten at man skal stole for mye på akkurat det. Dette kan på ingen måte erstatte en løpetur eller en tur på treningssenteret, men som supplement og som ren utholdenhetstrening er det faktisk ikke helt bak mål.
En annen, kjent variant er World Dance Floor. I bunn og grunn fungerer det akkurat som de andre modusene, men forskjellen her er at man konkurrerer direkte med andre dansere over hele verden, og man rykker opp og ned på en tabell over alt etter hvor flink man er til å kopiere bevegelsene på skjermen. Denne formen for ansiktsløs dansekonkurranse fungerer faktisk veldig godt, men vær forberedt på å virkelig måtte legge deg i selen om du vil hevde deg.
Den siste modusen er Just Dance TV, hvor spillerne kan laste opp sine egne dansevideoer og gi hverandre anbefalinger. Inntil videre har ikke Switch en egen kamerafunksjon, altså kan man bare se på hvor artig andre har det. Men pass på: ved en inkurie kom jeg som den eneste til å trykke tommel opp på en video av en seksåring som danser med sin bestemor, og jeg har ennå ikke funnet ut hvordan jeg skal fjerne den. Det eneste denne seksåringen og bestemoren vet, er at det sitter en anonym, voksen mann på andre siden av jordkloden som liker dansefilmen deres.
Jo mere vi er sammen
Just Dance 2017 fungerer utmerket på egenhånd. Det er likevel sammen med andre at det virkelig gnistrer. Det er også nettopp derfor spillet passer så godt på Switch.
Da Nintendo annonserte Switch i oktober i fjor, vektla de særlig muligheten til å kunne ta med seg den samme spillopplevelsen på farten. En ting er selvfølgelig å kunne spille et fullblods Zelda-spill på bussen eller toget, men det er noe ganske annet å ta med seg konsollen på skolen, kontoret, vorspielet eller festen og danse noen runder innimellom slagene. Å rigge til konsollen er såre enkelt og skjermen er ikke mindre enn at det akkurat går greit med flerspiller uten TV. Denne muligheten i seg selv er nær ved å rettferdiggjøre hele prislappen på Just Dance 2017, det er faktisk direkte vanskelig å se for seg et spill som dette uten denne typen mobilitet som bare Switch kan tilby.
Det at det er så enkelt å ta med seg og å spille sammen med venner på farten, uten lange lastetider, gjør at Switch-versjonen fremstår som den beste versjonen av Just Dance til nå. Det spiller sikkert liten rolle for alle dem som frem til nå har holdt seg langt unna hele fenomenet, men for alle som gjerne danser foran TV-en, både alene og sammen med andre, er dette en kjærkommen nyhet.
Hva så med de aller minste? Som forventet tilbyr Just Dance 2017 også en modus for de aller minste. Her er det strengt tatt mer bøy og tøy enn forsøk på ordentlige, koordinerte danser, men tempoet og øvelsene er såpass lavterskel at selv små danseglade kan ha det morsomt med spillet. De fargesterke menyene gjør det også enkelt å navigere uten voksne våkende over hele tiden. For sikkerhets skyld testet vi også hva slags respons man ville få dersom joy-con-en lå i ro på gulvet under hele danseshowet, og det viste seg at den dårligste tilbakemeldingen vi fikk var «OK». Altså er det ingen grunn til å frykte at din(e) små, lovende danseløve(r) vil få Simon Cowell-behandlingen av spillet.
Konklusjon
Just Dance er fremdeles Just Dance, riktignok med enkelte små forbedringer siden sist. Det er gjort lite for å forbedre et allerede gjennomført produkt, men ikke mindre enn det FIFA og andre idrettsspill slipper unna med hvert eneste år. Likevel skiller Switch-versjonen seg kraftig ut fra tilbudene på de øvrige konsollene.
Det at man kan plukke med seg konsollen, rigge den opp i festlig lag og danse sammen med venner uten større viderverdigheter, gjør at alle som fremdeles sitter på gjerdet virkelig bør vurdere å investere i denne versjonen. Denne typen spill er som skapt for Switch.
Samtidig må man være forberedt på å bruke en del mer enn det basispakken koster. Med kun 41 låter har basispakken svært begrenset levetid, noe som er svært skuffende. Det hjelper lite at det følger med tre måneders abonnement på Just Dance Unlimited; at ikke en basispakke til fullpris klarer å by på større utvalg enn dette, er pinlig.
I all hovedsak fungerer Switch-versjonen som man kunne håpet; kun unntaksvis opplevde vi at den venstre joy-con-en sluttet å kommunisere med konsollen, noe Nintendo jobber hardt med for å fikse (forhåpentligvis, red.anm).
Det er lett å bli grepet av Just Dance 2017; alt fra fargebruk til grafiske detaljer og feedback fra skjermen er skrudd sammen for å få fart på endorfin- og dopaminproduksjonen din. Det er på grensen til det utspekulerte, men på den andre siden er det også et brukervennlig spill skrudd sammen rundt en av de mest berusende, menneskelige aktivitetene som finnes, nemlig å danse. Enten alene eller sammen med andre.
