For godt og vel to år siden fikk Need for Speed-serien seg en real nesestyver. Kanskje ikke salgsmessig, men Juice Games sitt Juiced gjorde Underground-spillenes svakheter smertelig tydelige. Selv om Juiced aldri nådde den samme populariteten, tilbød det rikelig med underholdning til de som ønsket et litt mer troverdig og litt mindre harry gateracingspill.

Skuffelsen var derfor stor når det ble klart at Juiced 2 har tatt et steg bort fra sitt opphav, og nærmet seg konkurrenten. Juiced 2 har mer bling, mer neon og utelukkende bykjøring. Vi må rett og slett ta til takke med mer slitsomme og ensformige omgivelser. Fokuset på skrensekonkurranser er nytt i denne utgaven, men dragløpene og show-off-modusen borte. Kunne vi ikke fått i pose og sekk?

Fra Toyota Corolla til Koenigsegg CCX

Som seg hør og bør i et slikt spill, starter du med en relativt slank lommebok, og tilgang til et begrenset utvalg i bilbutikken. Som i forgjengeren er bilene inndelt i klasser basert på ytelse, men mekanismene kring denne inndelingen og oppgraderinger er nå en ganske annen. Der du tidligere kunne oppgradere ved å velge fritt mellom ulike deler, er du nå begrenset til å kjøpe ferdige oppgraderingspakker i tre nivåer. Dersom du kjøper den beste oppgraderingspakken i hver av de tre kategoriene (effekt, kjøreegenskaper og vekt), er bilen så god som den kan få blitt i sin klasse. Ikke mer fintrimming for å komme så nær klassegrensen som mulig, altså.

I utgangspunktet er kun det første oppgraderingstrinnet tilgjengelig, for å låse opp de andre, må du fullføre spesielle utfordringer. Disse kan for eksempel bestå i å kjøre en runde på under en fastsatt tid, eller oppnå et visst antall skrensepoeng. Enkelte av disse utfordringene er svært enkle, mens andre byr på større utfordring enn selve løpene. Oppgraderingene er ikke spesielt dyre, og det stilles ingen krav til at du kjører løp før eller mellom oppgraderingene, de er heller ikke spesielt dyre. Det normale blir derfor at det første du gjør når du kommer til en ny klasse, er å gjennomføre samtlige utfordringer, slik at bilen kan oppgraderes maksimalt med det samme. Du havner sjelden eller aldri i en situasjon hvor du må prioritere, eller gradvis oppgradere bilen. Resultatet er at hele oppgraderingsbiten føles unødvendig og til tider direkte plagsom.

Fri struktur

Når du og bilen er løpsklar, er det på tide å sette hjulene på startstreken. Målet er å dominere den høyeste klassen, men for å komme seg dit må man jobbe seg oppover, en klasse om gangen. I hver klasse finnes det en rekke mål. Du trenger ikke å gjennomføre samtlige, men et visst antall av dem må være beseiret før neste klasse låses opp. Eksempler på oppdrag kan være å vinne en hvilken som helst turnering, slå en bestemt konkurrent, vinne et løp med mer enn fem sekunders margin og å vinne en skrensekonkurranse. Ofte kan flere oppdrag gjennomføres i samme konkurranse. Du står altså ganske fritt til å velge hvilke løp og konkurranser du vil delta i, og på hvilke baner.

Ikke helt uventet er det pengepremier innhente i konkurransene, men det finnes også andre måter å fylle lommeboka på. Den mest innbringende (og dessverre også enkleste) er å være tilskuer til løp, og satse penger på deltakere langt bak i feltet. Avkastningen er enorm, og du har gode muligheter til å påvirke resultatet. I tilskuermodusen har du nemlig magiske krefter, du kan på mystisk vis fylle, eller tømme, deltakernes lystgasstanker ved et knappetrykk. Adskillig mer spennende er det å utfordre en av motstanderne til et løp hvor taperen må gi fra seg bilen til vinneren.

Etter filmen vi ikke trenger å nevne navnet på, ble gateracing mer eller mindre synonymt med asiatiske personbiler fullspekket med plastdeler og høyglanslakk. Juiced 2 lar deg selvsagt gå den stien, men det relativt gode bilutvalget og de kraftige modifiseringsmulighetene gir langt flere muligheter. Det kan styles, lakkeres og klistres etter alle kunstens regler, og de fleste burde være i stand til å finne en bilmodell eller tre som frister.

Realistisk arkade?

Kjørefølelsen er definitivt mer troverdig enn hva vi har fått levert i de senere Need for Speed-spillene, men å kalle Juiced 2 for en simulator ville være en drøy påstand. Fokuset er på rask og lettilgjengelig underholdning. Det går farlig fort gjennom svingene og lystgass får bilene til å fly lavt over brosteinene. Dessverre er det litt mindre individuelle forskjeller på bilene enn hva vi skulle ønske. Det spiller ofte ikke all verdens rolle for kjørefølelsen om du velger den ene eller andre.

Det er ikke til å komme bort fra at Juiced 2 er en ganske harry opplevelse. De «kule» gateracinggutta er tøffere enn toget og MacGyver til sammen, og bevarer det oppblåste selvbildet selv etter å ha blitt nedverdiget på banen gang etter gang. Til slutt blir det en aldri så liten pinsel å måtte høre kommentarene deres.

Juiced 2 er på ingen måte et stygt spill, men det briljerer heller ikke. Vi har sett at denne konsollgenerasjonen kan levere langt heftigere saker. Biler og omgivelser er relativt detaljerte, men bygatene blir fort ensformige. Nesten overalt er det blank asfalt og glorete neonlys som setter stemningen. Den samme situasjonen finner vi på lydsiden. Effekter og musikk gjør stort sett en kurant jobb, uten at det blir spesielt minneverdig.

Skrensekonkurranser

Det har som nevnt tidligere falt fra et par moduser, men til gjengjeld er det innført skrensekonkurranser i ulike varianter. Eksempler på disse er å skulle oppnå flest mulig skrensepoeng underveis i løpet, oppnå lengst mulig sammenhengende skrens og en konkurranseform hvor det er første mann til mål, men hvor det stilles et minimumskrav til antall skrensepoeng per runde. Også skrensingen er arkadepreget, men det er til tider ganske underholdende å kontrollere breisladden gjennom svingene med gassen.

På tross av en fri struktur og en rekke forskjellige konkurranseformer, gjentar spillet seg for hver klasse. Følgelig kan det til tider oppleves som litt repeterende. At spillet jevnt over er for lett bidrar heller ikke til å holde interessen ved like.

Da er det godt at spillet gir deg muligheten til å spille gjennom hele karrieremodusen i flerspiller via Xbox Live. Strukturen er identisk, men du får bryne deg på virkelige førere, med sine favorittbiler, istedet. Ledige plasser fylles opp av datastyrte sjåfører, for å sikre at du alltid kan starte et løp, selv hvis tilgangen på motspillere er dårlig. Og det er den dessverre. Under vår testing var det aldri mer enn en håndfull spillere tilgjengelig per klasse, og med mange delmål å kjempe mot, er de sjelden interessert i de samme konkurransene. Med flere spillere tilgjengelig kunne denne modusen blitt en skikkelig gullklump.

Konklusjon

Den største svakheten til Juiced 2 er at det forsøker å bevege seg bort fra det som gjorde forgjengeren unik. Det tar etter en serie det kanskje heller burde distansert seg fra. Mange likte det første Juiced-spillet nettopp fordi det var lysere og mer troverdig enn de andre gateracingspillene. Juiced 2 har ikke de samme kvalitetene, og blir rett og slett for likt forrige generasjons Need for Speed. Selv om spillet er underholdende og på mange måter mer spennende enn storebror, skal det mer til for å skyve markedslederen av tronen.

Juiced 2 tilbyr mye god underholdning, men verken briljerer eller skiller seg ut på noen områder.