Må det være så trangt og kjedelig?
Skytingen og løpingen foregår i meget trange og dystre omgivelser, gjerne mens det regner. Spillet er lagt opp ekstremt lineært og det hele blir utrolig fort "gammelt". Det eneste som teller er å komme seg fra sjekkpunkt til sjekkpunkt. Fiendene popper opp samme sted hver gang og de er som oftest dumme som brød. Du har absolutt ingen valgmuligheter i forhold til hvor du skal gå. Om du dør og må starte på nytt blir du slengt tilbake til forrige sjekkpunkt. I det du løper fram for å gjøre ting på nytt merker du med én gang at alt skjer nøyaktig som det gjorde forrige gang. Det er med andre ord ganske raskt gjort å lære seg hva som skjer og handle deretter. Det tar ikke mange minuttene før dette blir fantastisk kjedelig.
Som dommer har du tilgang til en del våpen. Basisvåpenet ditt er en "lawgiver". Dette er et lite håndholt våpen som har en rekke forskjellige funksjoner. Du kan skyte standard kuler, panserbrytende kuler, rikosjerende kuler, flammegranater, høyeksplosiver og varmersøkende ammunisjon. Hver av ammunisjonstypene har sine fordeler og ulemper, men om du velger å bruke standard ammunisjon eller høyeksplosiver kommer du ganske langt. Utvalget er stort, men ganske unødvendig. Du kan også bære et ekstra våpen. Disse kjekke våpnene kan du blant annet plukke opp fra døde fiender eller døde dommere. Spesielt maskingevær og pumpehagle kan være kjekt å ha da de er mye mer effektive mot de fleste fiender. Skulle du gå tom for ammunisjon er det bare å slå ned fiendene i stedet. Det tar litt tid å klubbe ned skurkene, men med litt flaks går det greit.
Akk så lineært
Det er få byer som er så dystre og triste som Mega City One. Ikke en gang Gotham City klarer å konkurrere med denne byen når det gjelder mørke, dysterhet og melankoli. I tegneseriene får du virkelig inntrykk av hvor fælt det er i store deler av byen. Universet minner på mange måter om det vi møter i 80-talls sci-fi-filmen "Blade Runner". Utviklerne har tydelig prøvd å gjenskape denne stemningen og lykkes også innimellom. Spesielt bra er det i de litt lysere områdene av byen, som utenfor hovedkvarteret til dommerne. Fargene her er lyse og stemningen er god, en flott kontrast til de mørkere delene av byen du skal besøke senere. Reklamehologrammer er noe du møter på en del steder. De gir bedre inntrykk av at dette virkelig er en framtidens storby. Det gjør også de store reklameplakatene du ser på skyskraperne rundt deg. Hadde Rebellion bare lyktes å få det så bra oftere.
Det største problemet er nok at alt er så ensformig. Store deler av banene virker som om de bare er kopier av hverandre. Fargene som burde vært dystre i de mørke bydelene er dessverre mest blasse og triste. Detaljrikdommen er det stedvis også ganske dårlig med, det samme gjelder mange av teksturene i spillet. Det er stor kontrast fra de ganske flotte lysere banene til de simplere mørke. Sammenlignet med grafikken i en del andre nye førstepersonsskytere er Judge Dredd et godt stykke bak. Spillermodellene og andre karakterer i spillet er ikke så aller verst. Av 3D-modellene i spillet er det så klart dommerne som tar seg best ut. Resten av dem er dessverre av ganske gjennomsnittlig kvalitet. Noen ganger glimter det som sagt til, med flott atmosfære og tøffe effekter. Dessverre skjer det for sjeldent til at det teller noe særlig i den store sammenhengen. Judge Dredd blir aldri den helt store grafiske opplevelsen.
